Norge vil hjelpe FN med Syria-finansiering

Den norske regjeringen vil tilby FN å holde en giverlandskonferanse for å finansiere det humanitære arbeidet for syriske flyktninger. Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har varslet en pressekonferanse onsdag kveld for å kunngjøre et initiativ overfor FN i Syria-krisen.
Den norske regjeringen vil tilby FN å holde en giverlandskonferanse for å finansiere det humanitære arbeidet for syriske flyktninger. Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har varslet en pressekonferanse onsdag kveld for å kunngjøre et initiativ overfor FN i Syria-krisen. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare 37 prosent av det FN har bedt om i nødhjelp til Syria, har kommet inn. Derfor tar Norge initiativ til et givermøte for å få inn mer penger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Konflikten i Syria har skapt den største flyktningkrisen i vår tid, sier statsminister Erna Solberg (H).

Hun la fram planene om en giverkonferanse for Syria sammen med finansminister og Frp-leder Siv Jensen onsdag kveld.

Det er foreløpig uklart når og hvor konferansen eventuelt blir holdt, men Norge er villig til å arrangere givermøtet.

Selv om hundretusener av syriske flyktninger kommer til Europa, er katastrofen inne i Syria og i nabolandene langt større: åtte millioner mennesker er på flukt i eget land, mens fire millioner er registrert som flyktninger i nærområdet.

Får inn for lite

Men både når det gjelder totalbehovet for å avhjelpe Syria-krisen og når det gjelder å hjelpe syriske flyktninger i nabolandene har FN bare fått inn 37 prosent av det verdensorganisasjonen har bedt om.

Totalbehovet anslås til vel 60 milliarder kroner, men FN har bare fått inn vel en tredel av dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er en konflikt som stadig forverres, og det er ingen tegn til bedring, konstaterer Solberg.

Trine Skei Grande fra regjeringens støtteparti Venstre hilser planen om et givermøte velkommen.

– Dette er et veldig godt initiativ fra statsministeren. Men vi kan ikke bare hjelpe gjennom FN, vi må også bidra i en europeisk dugnad om fordeling, sier hun til NTB.

Frp-ønske

Fremskrittspartiet har lenge ivret etter å legge større vekt på hjelp i nærområdene fremfor å ta imot flere flyktninger i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norge er det landet i Europa som bidrar mest per innbygger, men nå må vi få med flere til å gi mer, sier Jensen.

Hun viste til at Norge nå styrker den humanitære bistanden i 2016 med 1 milliard.

– Det gjør vi fordi det er store utfordringer i Syria og nærområdene, sier hun til NTB.

Frp står utenfor den brede Syria-avtalen på Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må hjelpe de mange fremfor de få. For kostnaden av å ta 8.000 flyktninger til Norge kan vi hjelpe millioner i nærområdene, sier partiets parlamentariske leder Harald Tom Nesvik.

3 milliarder

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland kaller regjeringens initiativ meget gledelig.

– Vi har ønsket en slik donorkonferanse, sier han til VG.

Samtidig ber elleve hjelpeorganisasjoner Norge øke hjelpen til Syria og nabolandene til 3 milliarder kroner på statsbudsjettet for neste år.

Organisasjonene understreker dessuten at Norge må hjelpe både hjemme og ute. De krever økt pengestøtte, nytenkning om bosetting her i landet og at Norge må ta del i den europeiske innsatsen.

Europeisk dugnad

I Europa raser debatten om fordelingen av hundretusener av asylsøkere og flyktninger som er kommet til kontinentet. EU har lagt fram en konkret plan for hvordan medlemslandene skal fordele 160.000 syriske asylsøkere mellom seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til tross for at FN onsdag anslo at totalt 850.000 mennesker vil reise over Middelhavet mot Europa i år og neste år, mener ikke Solberg det er opplagt at Norge må ta imot flere av disse.

– Vi må jobbe oss gjennom alle disse initiativene, se hvilke konsekvenser de har og få oversikt over den situasjonen som er i mottakene før vi hopper på ethvert nytt initiativ som kommer. Ingenting er vedtatt, alt diskuteres, sier statsministeren til NTB.