Regjeringen åpner for å la Norge kunne bli saksøkt internasjonalt
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bilaterale investeringsavtaler, såkalte BITs, inngås mellom to land med tanke på å beskytte private investorers investeringer i de to landene.
Det er høringsfrist for regjeringens forslag den 14. august. I høringsbrevet skriver Næringsdepartementet at det framgår av Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil øke bruken av slike avtaler der dette er hensiktsmessig, skriver Aftenposten.
I slike avtaler er det såkalt Investor-stat tvisteløsning (ISDS) som er mest kontroversielt, og som gjør det mulig for multinasjonale selskaper å saksøke Norge i internasjonale domstoler, uten å gå via det norske rettsapparatet. Det er kun erstatningssøksmål som kan bringes inn for disse domstolene. Andre lands lover og vedtak har de ikke myndighet til å oppheve.
Tror ikke det hun hører
Stortingsrepresentant og tidligere Senterpartiet-leder Liv Signe Navarsete har vanskelig for å tro det hun hører. Hun peker på at dersom Norge inngår slike avtaler, vil det kunne føre til at beslutninger flyttes fra norske domstoler og over til internasjonale tvistedomstoler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Ved å inngå slike avtaler flytter man mye makt fra folkestyret og fra det norske rettsvesenet over til utenlandske jurister. Derfor mener jeg denne saken fortjener en skikkelig diskusjon før man gjør vedtak, sier Navarsete.
Den rødgrønne regjeringen skrotet et lignende forslag i 2009 etter å ha møtt motbør fra en rekke organisasjoner.
Demokratiet på sidelinjen
SVs Karin Andersen mener regjeringen nå innrømmer «den stygge sannheten» om de omstridte avtalene, som hun hevder «setter demokratiet til side og gir makten til internasjonale selskap».
– De gir bedriftene rettigheter når lover og regelverk skal utformes, slik at ikke land kan gå foran for å ivareta befolkningens og arbeidstakernes interesser. Disse selskapene ser på folkestyret og helse, miljø og sikkerhet som et eneste stort handelshinder som står i veien for eiernes utbytte, sier hun til NTB.
Ifølge regjeringen har ikke Norge inngått slike avtaler siden midten av 1990-tallet.
