Etterlatte: 22. juli-senteret er sårt, men fint

22. juli-utstillingen er en sann historie om hva som har skjedd, mener lederen i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, Lisbeth Kristine Røyneland.
22. juli-utstillingen er en sann historie om hva som har skjedd, mener lederen i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, Lisbeth Kristine Røyneland. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etterlatte og pårørende ga positive tilbakemeldinger da de tirsdag fikk se utstillingen i informasjonssenteret om 22. juli i Høyblokka. Onsdag åpner utstillingen for allmennheten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om terrorangrepene 22. juli

* Totalt 77 personer ble drept av Anders Behring Breivik 22. juli 2011.

* Åtte personer ble drept av en bombe i regjeringskvartalet i Oslo.

* I tillegg ble ti personer innlagt på sykehus med livstruende eller alvorlige skader. Mange ble også påført mindre alvorlige skader. Totalt ble rundt 325 personer satt i akutt livsfare i dette angrepet.

* 69 personer ble ofre for massakren på Utøya.

* 55 Utøya-pasienter ble sendt til sykehus. Noen ble også sendt til legevakt.

* Det var 564 personer på øya, ifølge tiltalen mot massedrapsmannen.

* Breivik er dømt til 21 års forvaring. (Kilde: Rapport fra 22. juli-kommisjonen)

– Her presenteres en sann historie om hva som skjedde den dagen. Ingenting er lagt til eller trukket fra. Det er sterkt nok som det er, sier leder Lisbeth Kristine Røyneland i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene til NTB.

Om lag 500 etterlatte, pårørende, naboer og andre berørte besøkte 22. juli-senteret dagen før den offisielle åpningen. Røyneland sier reaksjonene har vært at senteret er fint og sterkt, men samtidig sårt fordi det er så konsentrert.

Det første rommet i senteret er et minnerom hvor det henger enkle portretter av dem som ble drept, med kort informasjon om navn, alder, bosted og hvor de mistet livet. I likhet med minnestedet Lysningen på Utøya er det noen pårørende som fortsatt trenger mer tid før de vil ha navnet og bildet av sine kjære offentlig, forteller Røyneland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les og se video: Slik er 22. juli-utstillingen

Leder for støttegruppa Lisbeth Kristine Røyneland understreker at det er flere dimensjoner i utstillingen enn restene av Breiviks bil. Blant annet fremhever hun at man gjennom tidslinjen kan se bevis på hvordan beredskapen sviktet den dagen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Leder for støttegruppa Lisbeth Kristine Røyneland understreker at det er flere dimensjoner i utstillingen enn restene av Breiviks bil. Blant annet fremhever hun at man gjennom tidslinjen kan se bevis på hvordan beredskapen sviktet den dagen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Rå omgivelser

Inne i hovedrommet, det som tidligere var en kantine, henger en 17 meter lang tidslinje med private bilder og bilder fra medier, Twitter-meldinger og informasjon om hva som skjedde 22. juli 2011 og videre inn i natten.

Tidslinjen henger direkte på rå betong og sponplater. Glassveggene som var her tidligere, ble knust da bomben smalt, og et stillas sikrer at taket ikke faller ned.

Institutt for historiske studier ved NTNU har hatt det faglige ansvaret for senteret, og Fagerland forteller at de har rørt minst mulig i rommene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På tidslinjeveggen henger også tidligere statsminister Jens Stoltenbergs notat fra sent på fredagskvelden for fire år siden, der det blant annet framgår at han visste at mange var drept og at gjerningsmannen var norsk.

– Unødvendig kritikk

På fem paller i midten av rommet står restene av varebilen Anders Behring Breivik parkerte ved hovedinngangen til Høyblokka i Regjeringskvartalet. I lasterommet lå en egenprodusert bombe på cirka 950 kilo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har vært en del kritikk av at bilen stilles ut, men understellet av bilen er egentlig bare en jernting som er bevismateriale, sier Røyneland i Støttegruppen. Hun understreker at bilrestene ikke er det senteret dreier seg om.

– Dette er et sted for læring, hvor skoleungdom inviteres for å se hvordan radikalisering i ytterste konsekvens kan ende, sier hun og får støtte av nestleder John Hestnes i Støttegruppen.

– Det har vært en del kritikk på forhånd, men man må se ting før man uttaler seg. Jeg håper virkelig at kritikerne kommer og ser senteret selv når det åpner for allmennheten, sier Hestnes.

Les også: Far til 22. juli-offer: – Kritikken mot utstillingen er grunnløs

Et informasjonssenter bidrar til at historien ikke gjentar seg, sier AUF-leder Mani Hussaini. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Et informasjonssenter bidrar til at historien ikke gjentar seg, sier AUF-leder Mani Hussaini. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– Følelsen av at vi vant

77 mennesker mistet livet i angrepene mot regjeringskvartalet og Utøya sommeren for fire år siden. I det siste rommet i 22. juli-senteret henger bilder av hvordan landet reagerte på terroren.

– Bildet av tusenvis av mennesker som samles på Youngstorget for å synge «Barn av regnbuen» gir deg følelsen av at vi vant. Vår reaksjon er noe jeg håper og vil at fremtidige generasjoner skal lære av, sier AUF-leder Mani Hussaini til NTB.

Les også: Advokat Elden kritisk til «Breivikmuseum»