Meny

– Barnevernet må lære av politiskandalen i Bergen

Privatetterforsker Jan-Arnt Skjolde, som har mer enn 30 års erfaring fra politiet, mener barnevernet i enkelte saker er lite villige til å se på saken på nytt, selv om det kommer frem dokumentasjon som viser at de kan ha gjort en feil. Foto: Privat

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er svært uheldig at barnevernet i enkelte saker nekter å se på saker på nytt, selv om det blir tydelig at de kan ha gjort feil, mener tidligere politietterforskere.

– Mitt inntrykk er at noen av dem som jobber i barnevernet, er redde for å erkjenne at de kan ha gjort noe feil. Resultatet er at det bare blir enda verre i de tilfellene barnevernet har gjort feil, sier privatetterforsker Jan-Arnt Skjolde til ABC Nyheter.

Skjolde har over 30 års erfaring fra politiet, men har de senere årene arbeidet som sivil etterforsker i ulike saker, inkludert barnevernssaker.

– Barnevernet har et stort og viktig ansvar som innebærer høye krav når det kommer til rettsikkerhet for barna og deres foreldre eller foresatte. Jeg ser gang på gang at de dekker seg bak taushetsplikten og er lite villige til å se på en sak med nye øyne, eller vurdere annen dokumentasjon enn den som de selv fremskaffer, sier Skjolde.

– Tunnelsyn

– Jeg har jobbet med barnevernssaker som privatetterforsker i syv-åtte år og det er en alvorlig økning i antall saker jeg blir trukket inn i. Folk er fryktelig fortvilet, sier tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen. Arkivfoto: Lise Åserud / NTB scanpix

Også Finn Abrahamsen som ledet voldsavsnittet i Oslo-politiet frem til han ble pensjonert i 2007, har vært involvert i en rekke barnevernssaker etter at han begynte som privatetterforsker.

– Jeg kommer med bakgrunn fra politiet, og vet hvor viktig det er å sikre bevis og skrive riktige rapporter. Man kan ikke skrive uriktig i en rapport for å oppnå et mål, men vi avdekker stadig at det er skrevet uriktige rapporter i barnevernssaker, sier han til ABC Nyheter og fortsetter:

– Slik jeg ser det, gjøres dette ofte fordi barnevernet har fått en oppfatning av saken og så får de tunnelsyn eller bekreftelsessyndrom, og står på det de mener er riktig uansett hva som kommer frem. De gir seg ikke overhodet, fortsetter Abrahamsen.

Les også: – Opprørende å se at sakkyndigarbeid blir gjort på en såpass dårlig måte

– Må lære av Monika-saken

Også Skjolde opplever det slik.

– Disse sakene er sammensatte og vanskelige. Jeg har stor respekt for det ansvaret barnevernet har, men jeg synes det er svært uheldig at man i enkelte saker går inn i en prestisjefelle, og nekter å reversere selv om det blir tydelig at man kan ha gjort feil. Dette er svært alvorlig, sier han.

Skjolde viser til den mye omtalte politi-skandalen i Bergen, der politiet raskt konkluderte med at dødsfallet til Monika Sviglinskaja (8) var selvmord og henla saken. Senere motarbeidet politiledelsen å gjenoppta den henlagte saken, på tross av klare signaler om at det kunne være en drapssak.

– I den saken har det som har skjedd, heldigvis kommet opp og frem i lyset. Forhåpentligvis kan alle etater og fagmiljøer, inkludert barnevernet, ta lærdom av denne saken gjennom et stekt tverrfaglig fokus, objektivitet og rettssikkerhet, sier privatetterforskeren.

Les også: Varsler hyllet – politisjefer kan bli straffet i Monika-saken

– Stoler for mye på sakkyndig psykolog

ABC Nyheter har tidligere skrevet at flere advokater og psykologer mener retten legger for mye vekt på rapporten fra sakkyndig psykolog, mens vitnesbyrd fra andre fagpersoner, skole og barnehage får mindre betydning. Abrahamsen kjenner seg igjen i dette.

– Uansett hva man skaffer frem av informasjon så overgår det ikke det som står i den sakkyndiges rapport. Retten ser bort ifra vitner som forteller noe annet, og stoler helt på vurderingen til en psykolog som har snakket med familien i noen få timer. Det er ubegripelig, sier han.

Verken leder i Dommerforeningen eller avdelingsdirektør Hege H. Malterud i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) opplever at sakkyndigrapporten nødvendigvis veier tyngre enn andre vitnesbyrd. Malterud mener heller ikke det er problematisk at barneverntjenesten selv engasjerer sakkyndige psykologer.

Som en rekke andre, påpeker Abrahamsen at det er problematisk at barnevernet selv engasjerer sakkyndige psykologer fordi det kan påvirke hva sakkyndige skriver i sine rapporter.

– Ofte ligger problemet nettopp i sakkyndigrapporten. De sakkyndige psykologene engasjeres igjen og igjen, de vet hva barnevernet ønsker og former rapportene deretter, mener privatetterforskeren.

Avdelingsdirektør Malterud i Bufdir uttalte til ABC Nyheter tidligere i uka at praksisen med egenerklæring avdekker mulige interessekonflikter og mulige tette bånd.

Les mer: – Noen sakkyndige sier de ikke har råd til å være uenige med barnevernet

– Skremmende dårlig kommunikasjon

Jan-Arnt Skjolde trekker frem dårlig kommunikasjon som et annet problem, som han kjenner igjen fra arbeidet som politietterforsker.

– Vi gjør dypdykk i saker og opplever at det har vært svært dårlig og uklar kommunikasjon mellom partene. De lytter ikke tilstrekkelig til hverandre og resultatet blir ulik forståelse av hva som egentlig menes eller hva som oppfattes.

Han mener det er svært viktig i saker hvor mennesker med ulik bakgrunn skal i dialog, at man forsikrer seg om at man forstår hvordan den andre parten oppfatter det som blir sagt.

– Det er helt avgjørende for resultatet og ikke minst rettssikkerheten, sier han og fortsetter:

– Jeg har hørt mange lydfiler og blir skremt av hvordan samtalene med fagpersoner kan være. Det er manglende objektivitet og samtaler styrt i den retningen intervjuer antar er korrekt, men da uten kontrollspørsmål eller dypere refleksjon omkring temaene. Når vi sammenholder lydfiler og rapporter fra samtaler, finner vi at viktige momenter er utelatt eller omskrevet, bevisst eller ubevisst.

Les også: – Komplisert når oppdragsgiver ber psykologen om anbefalinger som gjelder jussen

– Går ut over rettssikkerheten

Abrahamsen mener han har sett flere eksempler på at barnevernsansatte bevisst skriver feil i sine rapporter. Han nevner som eksempel at et barn under samvær med foreldrene begynte å stille spørsmål om det som skjedde i saken. I barnevernets rapport sto det derimot skrevet at det var faren som tok opp dette, ikke sønnen.

– At faren hadde bragt dette opp i samtalen med barnet, ble så brukt av barnevernet som en grunn til å skjerme barna fra foreldrene, sier Abrahamsen.

Han mener resultatet av at slikt skjer er at rettssikkerheten settes i alvorlig fare, både for barn og foreldre.

– Den utviklingen som har vært, med høyt fokus på barn og barns rettigheter og rettssikkerhet, er positiv. Men den settes på prøve både for barn og foreldre når man opplever slik mangel på etterrettelighet, sier Abrahamsen.

Privatetterforskeren opplever at dette har vært et økende problem de senere årene.

– Dette er galopperende, det er nå et stort antall saker der det begås alvorlige feil. Jeg har jobbet med dette i syv-åtte år og det er en alvorlig økning i antall saker jeg blir trukket inn i. Folk er fryktelig fortvilet. Og det vi finner når vi etterforsker saken, stemmer ikke overens med det barnevernet har kommet frem til. Likevel nytter det ikke å få dem til å åpne for at de har gjort noe feil, sier Abrahamsen.

Les også: Hundrevis protesterte mot norsk barnevern

– Forskjellig fra kommune til kommune

Daglig leder i Stiftelsen Barnas rettigheter, advokat Thea Totland uttalte til ABC Nyheter forrige uke, at det er store forskjeller på hvordan barnevernet fungerer fra kommune til kommune, noe hun mener svekker rettssikkerheten. Det samme trekker Abrahamsen frem som et problem.

– Det er ingen lik reaksjon og ofte ulike måter å aksjonere på. Når man sammenligner ser man at saker som henlegges i større byer, ofte fører til at barn blir tatt fra foreldrene på mindre steder i tilsvarende saker, sier privatetterforskeren.

Abrahamsen mener det ikke holder å vise til at ingen saker er like.

– Det må gå an å finne likhetene og sammenligne disse sakene, det gjør man jo overfor domstolene i straffesaker, for eksempel ved at man trekker frem andre dommer for å utmåle straff. Det holder ikke med å si at ingen saker er like. Det er det heller ikke i straffesaker, sier Finn Abrahamsen til ABC Nyheter.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus