Norges Fotballforbund (NFF) ønsket full oversikt over mulige regelbrudd innen områder knyttet til skatt, regnskap, kontraktsmangler og pengestrømmer ut av Norge.

Granskerne i advokatfirmaet Lynx ba om en samlet oversikt over indikasjoner NFF-ansatte hadde om mulige regelbrudd knyttet til internasjonale spilleroverganger. Ønsket ble ikke oppfylt av forbundet.

– Det virker som om forbundet har forsøkt å kjøpe seg et bedre rykte for et par millioner kroner. Det mener jeg fordi det senere ble lagt hindringer i veien for granskningen da den ble kritisk, sier BI-professor Petter Gottschalk til ABC Nyheter.

Gottschalk har lest rapporten ABC Nyheter har fått delvis innsyn i og stiller seg kritisk til granskningsprosessen.

Bakgrunn: Granskerne fikk ikke det de ville ha av Fotballforbundet

– Grunnløse påstander

NFFs kommunikasjonsdirektør Svein Graff reagerer på kritikken og mener NFF hele tiden har vært opptatt av å ha en rettferdig granskning.

– Det er grunnløse påstander, og det er direkte feil at NFF la hindringer i veien for granskningen da den ble kritisk. Vi har hele tiden vært opptatt av å sikre en rettferdig, uavhengig og åpen granskning.

Graff tror Gottschalk hadde svart annerledes om han hadde hatt innsikt i granskningen.

– NFF gar gitt full tilgang på overgangsdokumenter i denne saken, mens han blir bedt om å kommentere at vi har holdt tilbake informasjon. Det er feil. Derfor er jeg ikke overrasket over hans synspunkter, sier Graff.

ABC Nyheter har fått bekreftet av NFF at granskningen kostet 2,4 millioner kroner.

– Svekker tilliten

I rapporten fremgår det at granskerne ønsket mer informasjon, men tross gjentatte forespørsler så fikk ikke granskerne det de ønsket.

SAMARBEIDET IKKE: BI-professor Petter Gottschalk understreker at selv om klubber ikke ønsket å samarbeid, ikke trenger å bety at de har gjort noe kriminelt. Foto: BI

Det svekker tilliten til resultatet, mener Jacob Sverdrup Bjønness-Jacobsen, advokat og partner i advokatfirmaet Grette.

– Dersom det er slik at gransker oppfatter situasjonen slik at oppdragsgiver ikke overleverer fullstendig dokumentasjon, kan det være nødvendig å presisere dette i granskningsrapporten. Det virker utfra det jeg har fått vite om saken, som om gransker ikke har fått tilgang til fullstendig informasjon.

– Det er selvfølgelig uheldig og svekker tilliten til resultatet, sier Bjønness-Jacobsen, til ABC Nyheter.

Graff slår tilbake mot kritikken.

– NFF har ikke holdt igjen dokumentasjon i overgangssakene. Alt skriftlig materiale knyttet til overgangene har granskerne fått innsyn i, og videre har de hatt samtaler med ansatte i NFF, og sto fritt til å stille relevante spørsmål, noe de gjorde, sier Graff til ABC Nyheter.

Les også: Her er overgangene NFF-granskerne gikk gjennom

Ønsket mer informasjon

Graff sier forbundet vurderte at de NFF-ansatte ikke kunne tilføre saken mer verdi.

– Det er forståelig at granskerne kan ha forventninger om ytterligere informasjon, men i denne saken hadde ikke fagpersonene i NFF mer konkret informasjon å utlevere.

– De hadde ikke mer kunnskap om de aktuelle sakene, og ikke grunnlag for subjektivt å spekulere i mulige regelbrudd, sier Graff til ABC Nyheter.

– Feil i rapporten

Advokat Bjønness-Jacobsen mener det er opp til gransker å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig.

– Granskingsutvalget skal innhente opplysninger som gransker mener er nødvendige for å besvare spørsmålene i mandatet. Mandatet fastsettes jo av oppdragsgiver. Det kan selvfølgelig være forskjellig oppfatning av hva som omfattes av mandatet. Dette må søkes løst i dialog mellom oppdragsgiver og gransker.

VURDERING: Jacob Sverdrup Bjønness-Jacobsen, advokat og partner i advokatfirmaet Grette, mener granskers vurdering veier tyngst. Foto: Grette

– I en diskusjon mellom oppdragsgiver og gransker om hva som er «nødvendig» informasjon, er utgangspunktet at granskers vurdering veier tyngst, sier han.

NFFs eksterne prosjektleder Roar Østby støtter Graffs uttalelser, men hevder granskerne fikk tilbakemelding om at NFF-ansatte ikke hadde mer å tilføre saken.

– Grunnen til at granskerne fikk beskjed om at NFF ikke anså at det var ytterligere å spille inn var fordi den enkelte som hadde deltatt ikke hadde mer å tilføye. Dette ble meddelt granskerne.

– Bjønness-Jacobsen, sier NFFs prosjektleder egentlig her at det som Lynx skriver i rapporten er feil?

– Ja, det har du nok rett i, svarer advokaten.

– Opp til granskers vurdering

Bjønness-Jacobsen mener oppdragsgiver i mandatet må være tydelig overfor granskerne om hva man ønsker undersøkt.

– Deretter får det bli opp til granskers vurdering hvem som skal spørres og hva det skal spørres om.

– Det er ikke opp til oppdragsgiver å bestemme hva de enkelte intervjuobjektene i oppdragsgivers organisasjon har grunnlag for å «spekulere på», sier han.

Kunne ikke gi ut regnskap

Også da granskerne ønsket innsyn i de halvårlige regnskapstallene til norske klubber var svaret nei.

– Når det gjelder innsyn i regnskapene har ikke NFF myndighet til å utlevere fullstendige klubbregnskaper fordi de tilhører klubbene, og NFF har dessuten kun tilgang på deler av regnskapene, sier Graff til ABC Nyheter.

NFF på sin side kan selv overfor klubbene kreve å få utlevert regnskaper, men de kan ikke sende dette videre til granskerne.

– NFF og NTF oppfordret klubbene til å utvise åpenhet og gi ut informasjonen granskerne ønsket, sier Graff.

Gottschalk mener forbundet burde tenkt på at dette ville gjøre jobben til granskerne vanskelig.

– Forbundet kan ikke pålegge klubbene å vise frem regnskapet. Dette burde man tenkt på før man satte igang granskningen. Når granskere ikke får full tilgang til det de etterspør er det hemmende for deres arbeid, sier Gottschalk til ABC Nyheter.