Meny

Nobelstjernene som tapte sin glans

Myanmars de facto statsminister og tidligere fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har fått skarp kritikk for sin håndtering av behandlingen av rohingya-minoriteten i landet. Foto: Vahid Salemi / AP

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De skinte om kapp med medaljene og fikk kjendisstatus over hele verden. Men senere har glansen til en rekke fredsprisvinnere falmet. 

En av de siste som har gått fra hyllest til kritikk, er Aung San Suu Kyi fra Myanmar. Omtalt nærmest som en helgen ble demokratiforkjemperen tildelt Nobels fredspris i 1991.

Denne høsten har hun møtt kraftig motbør verden over for sin håndtering av rohingya-katastrofen i Myanmar, som enkelte hevder er etnisk rensing av landets muslimske minoritet. Suu Kyi har i praksis vært Myanmars statsminister siden 2015.

Trass i at mange har rykket ut til hennes forsvar og framholdt at hun har liten, om noen, makt over hæren i landet, har nesten 430.000 personer undertegnet et krav om at nobelprisen trekkes tilbake.

– Det er dramatisk, mener Nobel-historiker Asle Sveen.

– For en person som har kjempet så hardt for demokrati og vært populær så lenge, er det uvanlig å plutselig stå i en slik situasjon, sier han.

Aktuelt:  Norges Fredsråd mener kampanje mot atomvåpen bør hedres med fredspris

Bleknet glans

I 2009 fikk USAs daværende Barack Obama fredsprisen, en tildeling som har fått mye kritikk i etterkant. Her med Nobelkomiteens tidligere leder, Thorbjørn Jagland og hans etterfølger, nå avdøde Kaci Kullmann Five (t.h). Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Men også tidligere har Nobel-stjerner opplevd at glansen blekner. Blant dem er USAs tidligere president Barack Obama blant de mest kjente.

Obama fikk Nobel fredspris i 2009 etter bare ni måneder i embetet. Men fortsatt kommer det krav om at han leverer medaljen tilbake, især ettersom han mislyktes i å få slutt på krigene i Irak og Afghanistan, samt hans omfattende bruk av droneangrep.

– Det var umulig for noen å møte slike forventninger, de var helt urealistiske, sier tidligere sekretær for Nobelinstituttet, Geir Lundestad.

Intervju:  Lundestad: – Jeg er veldig skuffet over Suu Kyi

Anklager om spionasje

Andre i rekken av falmede nobelstjerner er polske Lech Walesa, som fikk fredsprisen i 1983 for å ha grunnlagt Solidaritet, den første uavhengige fagforeningen i østblokken under sovjettiden.

Senere har han gjentatte ganger blitt beskyldt for å ha samarbeidet med kommuniststyrets etterretningstjenester.

Den polske fagforeningsaktivisten Lech Walesa fikk fredsprisen i 1983. Senere ble han anklaget for å ha samarbeidet med sovjetisk etterretning. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Walesa har avvist alle slike spekulasjoner, og i 2009 truet han med å forlate Polen og returnere prisen om anklagene fortsatte.

Aktuelt:  Fem fredsprisvinnere mot oljeleting i nord

Pasifist støttet krig

Av enda eldre dato er den italienske pasifisten Ernesto Moneta, som fikk nobelprisen i 1907 for sin innsats i den lombardiske fredsorganisasjonen «Unione Lombarda per la Pace e l'Arbitrariato».

Fire år senere fikk han mye kritikk for å ha støttet Italias beslutning om å invadere Libya, som var en del av Det osmanske riket, og utløse den italiensk-tyrkiske krigen.

To ganger har Nobelkomiteen også vært så splittet i synet på hvem som fortjente fredsprisen, at komitémedlemmer har gått av i protest.

Aktuelt:  Donald Trump nominert til Nobels fredspris

Arafat og Kissinger skapte bølger

Ett medlem trakk seg i 1994 da det ble bestemt at palestinernes leder Yasser Arafat skulle få prisen sammen med israelske Shimon Peres og Yitzhak Rabin for undertegnelsen av Oslo-avtalen.

I 1973 trakk to medlemmer seg da USAs utenriksminister Henry Kissinger fikk prisen sammen med den vietnamesiske fredsforhandleren Le Duc Tho for – den riktignok kortlivede – våpenhvileavtalen de to hadde forhandlet fram.

Aktuelt:  Kissinger advarer mot å støte Russland ut i kulden

Populært