Nobels fredspris til Colombias president

Colombias president Juan Manuel Santos tildeles Nobels fredspris for 2016 for å ha valgt fredens vei i kampen mot FARC.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nobelkomiteen har snakket med fredsprisvinner Juan Manuel Santos, som er overveldet over å ha blitt tildelt prisen.

– Dette var tidlig på morgenen. Han var veldig overveldet og veldig takknemlig. Han sa med en gang at dette er uvurderlig og uhyre viktig for den videre fredsprosessen i Colombia, sier komiteens sekretær Olav Njølstad til NRK.

Njølstad har selv snakket med den colombianske presidenten etter at komiteen kunngjorde sin beslutning.

– Han hørtes også overrasket ut, sier Njølstad.

Santos' kommunikasjonsrådgiver Camilo Granada mener prisen er en anerkjennelse av presidentens sterke vilje til fred.

– Jeg har ikke hatt anledning til å snakke med presidenten ennå. Men dette er en ære for ham og framfor alt for Colombia, sier Granada når han blir oppringt av det svenske nyhetsbyrået TT litt etter klokken 4 på natten lokal tid.

– Dette er en personlig pris, en erkjennelse av at personen Juan Manuel Santos tok initiativ, søkte kontakt og kommer til å fortsette arbeidet for fred i Colombia.

Granada er Santos' øverste kommunikasjonsrådgiver, ifølge TT.

Fikk prisen for fredsavtale

Juan Manuel Santos tildeles prisen for sin iherdige innsats for å ende borgerkrigen i Colombia og for å ha fått på plass en fredsavtale i hjemlandet, uttalte leder for Nobelkomiteen, Kaci Kullmann Five.

– Den Norske Nobelkomite ønsker med tildelingen av årets fredspris til president Juan Manuel Santos å gi en oppmuntring til alle dem som kjemper for å skape fred, forsoning og rettferdighet i Colombia, sa Five da hun offentliggjorde tildelingen fredag.

Hun understreket at fredsarbeidet i Colombia ikke har stanset, selv om et lite flertall av befolkningen stemte nei til fredsavtalen nylig. De stemte nei til en konkret fredsavtale, ikke til fred, poengterte hun.

– Komiteen håper at alle parter vil ta ansvar og delta i de forestående fredssamtalene på en konstruktiv måte, sa Five.

Les også: Colombia-veteran: – En pris med betydning for det som skal skje videre

Ber om fortsatt fredsarbeid

Prisen er også en hyllest til det colombianske folket og de talløse ofrene for borgerkrigen. Selv om FARC-geriljaen og dens leder, Rodrigo Londoño, ikke er en av mottakerne av fredsprisen, understreket Five at prisen også er en oppmuntring og anerkjennelse av geriljaens bidrag i fredsarbeidet

– Faren for at fredsprosessen vil stoppe opp og borgerkrigen blusse opp igjen, er reell. Desto viktigere er det at partene, med president Santos og FARC-geriljaens leder Rodrigo Londoño i spissen, fortsatt respekterer våpenhvilen, sa Five.

Konflikten mellom regjeringen og landets største geriljagruppe har pågått siden 1964. Over 220.000 mennesker er drept, og 6 millioner er drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.

Borgerkrigen er en av de mest langvarige interne konfliktene i verden etter å ha pågått i 50 år.

Les også: – FARC-geriljaen vender tilbake til jungelen

Valgte fredens vei

Norge har sammen med Cuba vært tilrettelegger for fredsforhandlingene, som kom i gang etter at president Santos valgte å legge til side den kompromissløse kampen mot FARC.

– Vi er lei av krigen, og vi vil ikke akseptere vold som middel for å forsvare ideer. Vi sier høyt og tydelig nei til mer krig, sa Santos under den symboltunge seremonien der fredsavtalen med den marxistiske geriljaen ble undertegnet for under to uker siden.

Det var en historisk dag, et absolutt høydepunkt i den seks år lange fredsprosessen, som kort etter fikk et tilbakeslag da et flertall sa nei til avtalen i en folkeavstemning. Santos har imidlertid lovet å ikke gi opp veien mot fred.

Les også: Solberg: – Fredsprisvinneren har vist stort mot

Inntil de hemmelige sonderingene om en fredsavtale ble kjent i 2012, var det vanskelig å se at det skulle være Santos som ville føre landet inn i en dialog med FARC. Santos har nemlig bygget mye av sin karriere på alliansen med sin forgjenger i presidentstolen, Alvaro Uribe, som sto for en nådeløs kamp mot FARC.

FARC-topp: – En stor nyhet

– Hvis dette er sant, er det en stor nyhet, sier FARC-toppen Jorge Torres Victoria etter å ha fått vite at Colombias president mottar Nobels fredspris.

Les også: Nobelkomiteen begrunnelse

Torres Victoria hadde ennå ikke hørt om prisen til Juan Manuel Santos da det svenske nyhetsbyrået TT ringte ham klokken 5 på morgenen lokal tid.

FARC-lederen har selv deltatt i de colombianske fredsforhandlingene og befinner seg for tiden på Cuba. Det er her forhandlingene mellom Colombias regjering og FARC-geriljaen har foregått.

Colombias president Juan Manuel Santos tildeles Nobels fredspris for 2016. Foto: EPA / NTB scanpix.
Colombias president Juan Manuel Santos tildeles Nobels fredspris for 2016. Foto: EPA / NTB scanpix.

Les også: Human Rights Watch kan ha bidratt til Colombia-nei

Lang vei mot fred

Det var en historisk dag, et absolutt høydepunkt i den seks år lange fredsprosessen, som kort etter fikk et tilbakeslag da et flertall sa nei til avtalen i en folkeavstemning. Santos har imidlertid lovet å ikke gi opp veien mot fred.

Fakta om Juan Manuel Santos

• President i Colombia siden 2010.

• Født 10. august 1951 i Bogota.

• Tilhører en ledende politisk familie i landet.

• Utdannet økonom fra USA og Storbritannia

• Utenrikshandelsminister 1991-1992, finansminister 2000-2002 og forsvarsminister 2006-2009

• Grunnla i 2005 det liberalkonservative U-partiet.

• Gjenvalgt som president for fire nye år i 2014.

• Innledet under sin første periode fredsforhandlinger med den venstreorienterte FARC-geriljaen.

• Partene undertegnet en fredsavtale i Cartagena 26. september, men avtalen ble forkastet av colombianerne i folkeavstemning 2. oktober.

Inntil de hemmelige sonderingene om en fredsavtale ble kjent i 2012, var det vanskelig å se at det skulle være Santos som ville føre landet inn i en dialog med FARC. Santos har nemlig bygget mye av sin karriere på alliansen med sin forgjenger i presidentstolen, Alvaro Uribe, som sto for en nådeløs kamp mot FARC.

Les også: Colombia-ekspert tror på ny fredsavtale

Innflytelsesrik familie

Santos ble født i Bogota i 1951 og kommer fra en innflytelsesrik familie. I slekten finnes både uavhengighetsforkjempere og en tidligere president, Eduardo Santos Montejo. Han kjøpte storavisen El Tiempo, som i årtier var nært knyttet til Santos-familien. Den nåværende presidenten startet sin karriere som sjef for avisen, etter å ha utdannet seg innen økonomi og administrasjon i USA og Storbritannia. Han fikk sin første ministerpost i 1991, med ansvar for utenlandshandel.

Les også: Norsk skuffelse over valgsjokk i Colombia

I 2005 grunnla Santos det liberalkonservative U-partiet, et støtteparti for president Uribe. Etter at Uribe ble gjengvalgt i 2006 ble Santos satt til å styre forsvarsdepartementet. Han sto dermed ansvarlig for luftangrepet som drepte FARCs nestkommanderende Raul Reyes i Ecuador i 2008, et angrep som utløste en diplomatisk krise mellom de to landene. Ecuadorianerne var ikke informert om colombianernes planer.

Under Santos lyktes også hæren å få frigitt flere av FARCs gisler, blant dem den fransk-colombianske politikeren Ingrid Betancourt.

Les også: President beklager politiske drap i Colombia

Falske geriljakrigere

På samme tid ble også hæren rammet av en stor skandale. Det ble avslørt at soldater hadde drept sivile og kledd dem i geriljaklær i håp om at «seirene» ville gi dem fordeler. Santos reagerte med å sparke en rekke offiserer og tre generaler.

Da Santos ble valgt til president i 2010 ble det etter hvert klart at han ville gå en annen vei enn sin forgjenger. Hemmelige møter med FARC ble etter hvert til formelle forhandlinger, med hjelp fra Norge og Cuba.

Les også: Iran-avtalen blant Nobel-favorittene

Hans tidligere venn Uribe ble blant hans fremste kritikere, da ekspresidenten støttet opposisjonens kandidat ved valget i 2014. Men Santos gikk seirende ut av duellen og kunne fortsette forhandlingene med FARC.

I valgkampen ble det spekulert i om Santos' fredsvilje i virkeligheten var opportunisme, et frieri til en krigstrøtt befolkning.

Selv har han sagt til TV-stasjonen WRLN at krigen er som et muldyr som står midt i veien og hindrer at Colombia skal kunne oppfylle sitt sanne potensial. Muldyret vil ikke være borte før landet har kommet et langt stykke videre i å oppfylle fredsavtalen.

Rekordmange nominasjoner

Rekordmange er nominert til årets pris – hele 376. I fjor var det Den tunisiske Kvartetten for nasjonal dialog som fikk prisen, mens det var Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi som fikk den året før.

Følg kunngjøringen direkte i videoen øverst fra kl. 11.00.

Les også: NRK beklager Nobel-tabbe

Colombia har vært en storfavoritt, men etter at fredsavtalen med FARC brast i folkeavstemningen regnes fredsprosessen for å stille svakere. Svetlana Gannusjkina nevnes som en sterk kandidat på grunn av hennes innsats for menneskerettigheter.

Blant flere bettingselskaper er greske øyboere kandidaten med lavest odds for å vinne. De har hjulpet tusenvis av flyktninger som kommer den farlige sjøveien mot Europa.

Les også: Iran-avtalen blant Nobel-favorittene

Andre kandidater som regnes for å være sannsynlige er de hvite hjelmene i Syria som trår til for å hjelpe de mange som blir rammet av krigen i Syria, Denis Mukwege sammen med Jeanne Banyere og Jeanette Bindu for innsatsen de har gjort for ofre for seksuelle overgrep i Kongo.

En rekke nominerte som ble sett på som favoritter i fjor regnes også som sterke kandidater i år. Blant de er den uavhengige russiske avisa Novaya Gazeta, den eritreiske presten Moussi Zerai, Pave Frans og Edward Snowden.

Les også: Åpent blant fredprisfavorittene

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden