Turbonegro til Tons of Rock i 2025: – Kribler veldig nå

– Vi har ikke tatt noen bevisst pause. Vi fikk, som alle andre, pandemien i fleisen, og det tok litt tid i etterkant å rulle i gang igjen. Bortsett fra noen få konserter sommeren 2022 så har vi ikke spilt ordentlig eller turnert siden 2019. Det kribler veldig nå, sier Rune Rebellion i Turbonegro.

Konserten på Ekebergsletta i Oslo blir likevel den eneste i Norge sommeren 2025. I stedet setter bandet kursen for Europa.

– Interessen har vært stor fra arrangører ute i verden, røper Rune Rebellion.

Gravde ut øvingsrom

Rune Grønn, som Turbonegros rytmegitarist heter i det sivile, har vært med fra det smalt. Det var i 1989, ikke så langt unna sommerens festivalområde.

– Det første øvingslokalet lå faktisk bare noen hundre meter i luftlinje fra der hovedscenen på Tons of Rock ligger nå. Vi startet i en jordkjeller i en okkupert bygård i Alnafetgata i Gamlebyen. Som vi gravde ut selv.

Knut Schreiner, aka gitaristen Euroboy, sier det er ekstra sterkt å spille i hjembyen og utdyper overfor NTB:

– Noen av de viktigste skivene ble spilt inn i Grønlandsleiret, i studioet Endless Sound, ikke minst «Apocalypse Dudes». Omslagsbildet til «I got Erection»-singelen ble tatt like ved. På mange måter er vi tilbake på historisk grunn for bandets del.

Del av DNA-et

Rune Grønn er 59 år, Knut Schreiner ti år yngre. De betegner bandet som en viktig del av identiteten sin.

– Det har vært en del av hele mitt voksne liv, i snart 40 år. Jeg tenker ikke over det, det er som en del av DNA-et mitt. For å holde på slik vi gjorde i de første ti årene, måtte man være litt spesiell. Men det var i disse årene at Turbo fant sin identitet, sier Grønn og snakker i likhet med Schreiner om gleden ved å spille sammen:

– Vi har en egen kjemi, slik det gjerne heter om band flest; at totalen er større enn summen av den enkelte.

– Hjelper med sminke

Når det er konserttid, er det på med sminke og kostymer gjerne beskrevet som homoerotiske, og fram med rockenavnene.

– Rock er skuespill og vi bruker begrepet «rolle» – der vi kommer fra teaterrock-sjangeren. Tenk bare på Alice Cooper og The Ramones, hvordan man bruker bandformatet til å formidle et estetisk univers og drama. Dette har det tidvis vært vanskelig å få forståelse for i Norge, sier Knut Schreiner, som kom med i Turbonegro i 1996. Men han ler litt når han medgir:

– Turbo hadde bra tekster fra starten, som har stått seg godt. Men klart det hjelper å ta på seg kostyme når man skal på scenen og synge dem i dag!

Fort og mørkt

For bandet slipper aldri unna å fremføre klassikerne sine, som «Get It on», «The Age of Pamparius» og «I Got Erection» – sistnevnte altså med en låttekst som lyder: «Everytime I walk down the street – Erection – I see a woman that I like to beat – Erection – I think of blood, I think of love – Erection».

– Vi kan by på alt fra 30 år gamle låter som er to minutter med bare punkeøs, til nyere låter med en helt annen dynamikk. Vi endrer oss alltid litt for hver fase. Derfor har vi alltid nye elementer på settlisten og på scenen, sier Schreiner.

– Du sier konsekvent Turbo om bandet? Et resultat av nye, woke tider?

– Jeg sier Turbo av gammel vane. Rockemiljøet har alltid forkortet bandnavn, som Raga og DumDum, Sabbath og Stones. Vi er blitt kalt Turbo så lenge jeg har vært med. Når vi skriver det, skriver vi Turbonegro – som vi alltid har hett i diskografien – i den spanske betydningen «fort og mørkt», svarer Schreiner uten å nøle.

Internasjonal fan-happening

Når Turbonegro gjør Tons of Rock til sommeren, satser festivalen stort på å nå ut til fansen deres rundt i verden. Blant annet går det ut invitasjon til alle 2300 avdelinger av Turbojugend.

De skal få sin egen camp på Bjerke travbane, og eget serveringsområde og sminkestasjon på festivalen. Turbo-fansen skal også ha et eget opplegg rundt Pride, som arrangeres samtidig som rockefestivalen.

– Med årene er vi blitt litt stolte av og ser verdien i forholdet mellom bandet og fansen. Dette er en internasjonal happening, og vi tenker å lodde ut noen fine premier, sier Schreiner – og tenker høyt om «instrumenter og sceneklær kanskje».

Flere generasjoner

At Turbojugend eksisterer i beste velgående, tror han har sammenheng med de spesielle båndene til fansen som band og artister med suksess fra 1960 til 1990-tallet, kanskje litt inn på 2000-tallet, opplevde.

– Det er altså før digitalisering og internett, og jeg tror det handler om at kulturprodukter ikke var så tilgjengelige – eller gratis – på samme måte som nå. Det gjorde kanskje at musikksmak ble veldig forbundet med personlig identitet, undrer Schreiner og oppsummerer at Turbonegro har flere generasjoner av fans.

– Fra dem som var der i starten, da vi var et skikkelig punkband, via de mange som opplevde oss i glansdagene på 2000-tallet med rumperaketter og Hertis, men også yngre fans som har kommet til nå og ser et bra liveband som leverer og gir kule rockeopplevelser.