I Sør-Korea brukes brunost på kaffen. Nå skal Tine markedsføre brunostens mange bruksområder i andre asiatiske land.
Slik selger Tine brunost i Sør-Korea: - Mye inspirasjon å hente
Tine tror sørkoreanere kan lære nordmenn mye om hva brunost kan brukes til.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den norske brunosten er en del av det tradisjonelle norske kostholdet. Men denne folkekjære osten har nådd langt lengre enn Norges grenser. Nå satser Tine for alvor i Sør-Korea.
– Sør-koreanerne er svært åpne for nye mattrender og smaker, og er en av innovasjonshubene i Asia når det gjelder mat. Tine Brunost oppleves nok som ny og spennende samtidig som osten har en unik smak som passer godt i mange koreaneres preferanse for det søte, sier sier Elisabeth Tapper, konserndirektør for langsiktig innovasjon og digitalisering i Tine.
I 2020 solgte Tine 18 tonn brunost til Sør-Korea. Siden den gang har etterspørselen vokst.
– Vi har kommet godt i gang med markeds- og salgsarbeidet i Asia, men er samtidig helt i startgropen. Dette er en langsiktig satsning for Tine, der vi vil utvikle markeder i tett samarbeid med lokale partnere. Målet er at Tine på sikt skal bli minst like stort i Asia som Jarlsberg blitt i USA, sier Tapper.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Les også: – Shakiras rap-hevn skaper storm
Har laget egen design
– Hvordan har dere tenkt til å markedsføre brunost?
Konserndirektør i Tine Elisabeth Tapper.
– Vi vil primært benytte digitale medier og influencere i samarbeid med trendy cafeer og restauranter for å gjøre asiatene kjent med Tine Brunost. I høst har vi kjørt flere slike samarbeid i Hong Kong og vi har oppnådd god mediedekning i markedet. Et eksempel på dette er restauranten FINDS som har brunost- fondue på menyen i deres Afternoon Tea kampanje, forteller Tapper.
Tine har også lagd innpakning for brunost som er spesifikt rettet mot det asiatiske markedet. Meieriselskapet testet ulike konsepter på deres målgruppe, som er mødre og unge urbane mennesker i Asia og tettsteder som Shanghai, Hong Kong og Korea.
– For å sikre en posisjonering og merkeplattform som står seg i konkurranse med meieriaktører fra hele verden, utviklet vi i første omgang seks ulike konsepter som gjorde at vi kunne fremstå som unike og relevante, basert på særegenheter ved Tine og norsk melk. Til slutt satt vi igjen med det som oppleves å ha størst appell og bygge oppunder en premium merkevare, sier Tapper.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tror nordmenn kan få inspirasjon
Ost fra Tine: Brunost. Fløtemysost. Gudbrandsdalsost. Geitost. Foto: NTB Foto: NTB / NTB
Sørkoreanere bruker brunost annerledes enn det de fleste gjør i Norge. Brunosten brukes ikke bare som pålegg, men også som topping på pizzaen, i kjeks og i peanøttsmør. Tapper tror dette kan inspirere nordmenn til å bruke brunosten til mer enn på brødskiven.
– Sør-Korea og andre asiatiske land har i utgangspunktet ikke noe forhold til brunost. De er derfor mer åpne for å eksperimentere med brunost sammenlignet med nordmen n, og det er veldig spennende å se hvordan de tar den i bruk. Det er helt klart mye inspirasjon og lærdom å hente fra Sør-Korea her – som for eksempel bruker revet brunost på kaffe.
– Tror du at brunost vil ha samme suksess i andre asiatiske land?
– Vår hypotese er at brunost vil ha tilsvarende bruksområde og potensial i andre asiatiske markeder, så dette er noe vi nå tester i samarbeid med partnere i markedene.
(Denne saken ble først publisert på Kampanje).
