Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
En fiktiv person som bare lever i en bok, kan bli like tilstedeværende i noens liv som et virkelig menneske.
Det mener Thor Magnus Tangerås.
Han har nylig utgitt boka «Literature and Transformation» som er basert på hans doktorgrad. Kort oppsummert handler det om sterke leseropplevelser.
Tangerås gikk ut i verden og spurte: Har du opplevd at et litterært verk har forandret livet ditt?
– Jeg ville få kunnskap om vanlige lesere. Jeg ville høre på deres fortellinger om litteratur som hadde betydd noe spesielt for dem.
Etter å ha sendt spørsmålet ut i sosiale medier og hengt lapper opp på biblioteker, var det flere som svarte tilbake til Tangerås at de ville fortelle om sterke opplevelser med litteratur.
– Flere av disse fortellingene har gjort et enormt inntrykk på meg. Jeg har fått endret mitt syn på litteratur, lesing og formidling, forteller han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTangerås har selv hatt noen sterke leseopplevelser i livet sitt.
Men det var et blogginnlegg skrevet av den australske science fiction-forfatteren Nicola Griffith som virkelig pirret nysgjerrigheten hans for dette temaet.
– Hun fortalte om lesere som hadde kontaktet henne med rørende historier. En leser ga til kjenne at Griffiths bøker hadde reddet ham fra å begå selvmord. En annen leser fortalte at tekstene til den lesbiske forfatteren hadde hjulpet henne med å komme ut av skapet som homofil.
– Dette syntes jeg var oppsiktsvekkende. Vi lever tross alt i en tid der det stadig blir stilt spørsmål ved hvilken rolle litteraturstudier og humanvitenskapen har i samfunnet, sier Tangerås.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan lurte på om det finnes en slags kjerne i slike livsendrende leseopplevelser. Tangerås satte opp noen kriterier han kunne gå på leting etter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Et av dem er at boka fortsatt er levende i livet ditt, lenge etter at du har lagt den fra deg.
Han mener at dette med lesernes eget møte med litteraturen er en dimensjon som faget hans ikke har vært så opptatt av. Han er den første i Norge som har forsket på livsendrende leseopplevelser.
– Kanskje bør vi flytte fokus fra den teoritunge tilnærmingen i litteraturvitenskapene til å bli mer opptatt av hvordan vanlige folk opplever det å lese. I faget vårt blir tekster ofte bare et objekt som skal analyseres. De blir ikke sett på som noe som kan bidra til å skape en mening i et menneskes liv.
De såkalt «vanlige leserne» er heller ikke noe litteraturvitenskapen har vært så opptatt av, mener Tangerås.
I arbeidet med doktorgraden sin dybdeintervjuet han 20 vanlige lesere som kunne fortelle om sterke leseopplevelser.
Artikkelen fortsetter under annonsenFør intervjuet hadde han spurt dem hvilken bok det var snakk om. Boken leste han selv.
– Det var en nødvendig forutsetning for samtalen, mener han.
Først ba han leserne fortelle om opplevelsen sin. Så inviterte ham dem til å lese høyt fra bestemte passasjer som de husket ekstra godt fra boka.
– Noen av disse bøkene hadde jeg lest tidligere. Det var bøker jeg også hadde et forhold til. Men flere hadde jeg ikke lest tidligere. Jeg ville neppe lest dem heller. De var skrevet i sjangre jeg ikke brydde meg om.
Artikkelen fortsetter under annonsenSlik gjorde litteraturforskeren en oppdagelse. Han fikk selv et mer åpent syn på litteratur.
– Når du vet at en bok har betydd veldig mye for et annet menneske, da leser du den med en slags ærbødighet.
Bøkene intervjupersonene mente hadde ført til endringer i livet deres, var av alle mulige slag. Både sjangre og grad av «høyverdighet» varierte sterkt. Bøkene var alt fra serielitteratur til klassiske verker. Noe var romantisk, noe var realistisk og noe var fantastisk litteratur, forteller Tangerås.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Alle bøkene jeg leste hadde kvaliteter. Det som for noen kan være en litt for enkel bok, kan for andre beskrive hvor de befinner seg i livet. Det viser kanskje at litteraturens verdi ligger i det unike møtet mellom en bok og en leser på et bestemt tidspunkt, heller enn som objektive kvaliteter ved verket.
Etter intervjuet sammenliknet han intervjuene. Han vurderte også kritisk hvor sannsynlig det var at lesingen av det litterære verket virkelig hadde endret livet til den aktuelle personen.
Seks av leser-intervjuene presenteres i sin helhet i boka til Tangerås.
I ett av disse forteller en kvinne om boken Hans venn Flicka av Mary O´Hara som hun først leste som barn. Deretter har hun lest den samme boka om og om igjen gjennom hele sitt voksne liv. Boka handler om å realisere en drøm og kvinnen mener at denne boka har inspirert henne til å realisere sin drøm om å lage musikk og opptre. Hun etablerte seg etter hvert som musiker.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn annen fortelling er om kvinne som har revurdert sin livsstil og sitt moralske ståsted etter å ha lest boka Shikasta av Doris Lessing.
Forskning har ved hjelp av hjerneskanning vist at det å lese om en opplevelse, kan stimulere nervesystemet i hjernen på samme måte som når du opplever noe selv.
Mens mye av den tidligere empiriske leseforskningen har fokusert på hvorvidt lesing gjør oss mer empatiske overfor andre mennesker, mener Tangerås at det kan være mer fruktbart å se på hvordan lesingen hjelper leseren til å akseptere seg selv.
– Litteraturens terapeutiske potensial er uomtvistelig. Men litteratur er ikke en behandling i seg selv. Det kan derimot være et supplement. Jeg tror ikke at litteratur kan bidra til å dempe symptomer, men den kan bidra til økt livskvalitet og større psykologisk velvære.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter hvert har det blitt mer oppmerksomhet om bruk av litteratur i helsesammenheng.
Tangerås driver i dag aktivt med en metode som kalles shared reading. Det innebærer at man i grupper leser litteratur høyt for hverandre.
– Dette er en metode som har blitt forsket på både kvantitativt og kvalitativt. Den viser seg å gi gode terapeutiske resultater, forteller han.
Tangerås samarbeider nå med bibliotekar Linda Schade Andersen ved Ullevål sykehus i Oslo om lære opp bibliotekarer og helsepersonell i å bruke litteratur i helsesammenheng.
Metoden blir allerede brukt på eldrehjem, i fengsler og i psykiatrien.
Artikkelen fortsetter under annonsenAndersen har siden 2015 arrangert lesegrupper for pasienter, pårørende og ansatte ved sykehuset.
Hun mener at disse gruppene er en måte å åpne opp litteraturen, også for dem som ikke er så vant med å lese.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Du trenger ikke en gang å kunne lese for å delta. Du kan bare møte opp. Det kreves ingen forberedelser, som for eksempel lesesirkler gjør der du må ha lest teksten på forhånd. I disse gruppene blir teksten presentert der og da, forteller Andersen.
Som regel er det en novelle og et dikt som leses av en som leder gruppen. Selv velger hun noveller av et variert utvalg forfattere, som for eksempel Tarjei Vesaas, Alice Munroe, Cora Sandel og Isaak Bashevis Singer.
Andersen synes det er veldig interessant hvor ulikt vi kan oppfatte situasjoner og karakterer i en novelle.
– Det å erfare at din egen oppfatning ikke er den eneste, kan utvide din horisont. Det kan gi deg et plutselig øyeblikk av innsikt og et nytt syn på verden, mener hun.
En av de som har gått på leselederkurs, er Synne Sun Løes. Hun er forfatter, men også terapeut. Løes jobber ved Voksenpsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Skjønnlitteratur har alltid betydd mye for meg selv. Der har jeg hentet både trøst og styrke, forteller hun.
Da hun ble presentert for metoden sheared reading av Thor Magnus Tangerås ble hun opptatt av at dette kan være en alternativ måte for henne å drive terapi på.
Artikkelen fortsetter under annonsenLitteraturen henvender seg til rom i mennesker som også er viktig for psykisk lidelse, mener Løes.
– Mange som kommer til oss har ikke bare isolerte angst- eller depresjonslidelser. Sykdommene er vanligvis tett forbundet med hele livet deres. Og mange synes det er vanskelig å snakke om seg selv og livet sitt i terapi. De finner ikke ordene. Da kan en tekst de kan speile deg selv i, eller forstå andre gjennom, være en mer ufarlig måte å nærme seg de vanskelige følelsene.
Løes er opptatt av å få litteratur inn i spesialisthelsetjenesten. Hun har nå startet opp en gruppe som er åpen for alle pasienter ved poliklinikken.
Artikkelen fortsetter under annonsenSalget av skjønnlitteratur går ned og menn leser mindre skjønnlitteratur enn kvinner. Unge gutter har mindre interesse for denne sjangeren enn jenter.
Alt dette bekymrer enkelte av dem som er opptatt av litteratur.
Til tross for at forskningen hans dokumenterer at litteratur kan endre liv, mener litteraturviter og bokelsker Thor Magnus Tangerås at vi skal være forsiktig med å insistere på at alle burde lese litteratur.
– Jeg kjenner mange mennesker som lever gode liv og som gir mer eller mindre blaffen i skjønnlitteratur. Men de gir kanskje ikke blaffen i andre fortellermåter. Noen er opptatt av filmer, andre av musikk eller kunstverk.
Tangerås spekulerer på om det kanskje er selve den levende fortellingen som er viktig i livet vårt. Heller enn måten den blir formidlet.
Noen kan få store opplever gjennom høyverdige romaner. Andre kan få det samme gjennom serielitteratur eller en film de opplevde som veldig god. Atter andre kan få frysninger på ryggen av et kunstverk, sier han.
