Staten har brukt 30 millioner kroner på litteratursatsing i Tyskland

Norge er hovedland under bokmessen i Frankfurt og derfor holdes det hundrevis av norske arrangementer i det tyskspråklige området gjennom hele året.

Når messen åpner i neste uke, smeller det til med enda mer aktivitet i en norsk paviljong som har kostet 8 millioner kroner.

– Selvfølgelig vil det bli et heidundrende mediesirkus og tusenvis av oppslag. Det vil se storslagent og hyper-vellykket ut, Mette-Marit på Dagsrevyen og tyskere som skåler for et land som har hundre forfattere av verdensklasse, men erfaringen fra andre land viser at alt er tilbake til hverdagen etter et par år, sier forfatter Jan Kjærstad til NTB.

Han er en av få kritiske røster som offentlig har kommentert pengebruken rundt det som omtales som Norges «største utenrikskulturelle satsing i moderne tid».

– I mine øyne kunne vi styrket norsk litteratur i utlandet på en mye bedre måte ved å bruke pengene annerledes. Enten som arbeidsstipender til flere forfattere eller som langvarig støtte til oversettelser, sier Kjærstad.

Millionsatsing

NTB har fått innsyn i budsjettet for hovedlandssatsingen. De totale utgiftene er på 51 millioner kroner. Av dette deles 30 millioner kroner ut fra staten, mens 21 millioner kroner kommer gjennom andre tilskudd og sponsorer.

Pengene går blant annet litteraturarrangementer i Tyskland, forfatterbesøk og oversettelsesstøtte, opplyser Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet (NORLA) som har ansvar for prosjektet.

8,8 millioner kroner brukes på PR-arbeid og 12,2 millioner kroner på administrasjon.

Bare under de fem dagene messen pågår, reiser 100 norske forfattere til Frankfurt. NORLA betaler til sammen rundt 675.000 kroner i reise og opphold for dem.

På toppen av det hele deltar kronprinsesse Mette-Marit, som skal reise med et «litteraturtog» fra Berlin til Frankfurt. Sammen med statsminister Erna Solberg (H) og kulturminister Trine Skei Grande (V), åpner hun messen tirsdag.

Reagerer på omfanget

Jan Kjærstad sier at han ikke har noe imot satsingen på norsk litteratur.

– Det er omfanget i 2019 jeg reagerer på, denne naive omfavnelsen av hovedland-ideen. Jeg har heller ikke noe imot at norsk litteratur får mange millioner, det er prioriteringen av Frankfurt jeg er skeptisk til, sier han.

Forfatteren viser til erfaringer fra tidligere hovedland under messen, og mener resultatene ikke står i stil med den voldsomme satsingen.

– Bedre hverdag

Prosjektleder for det norske hovedlandsprosjektet, Halldór Gudmundsson, forstår at det stilles spørsmål ved pengebruken.

– Det er bare sunt for oss, og gjør at vi skjerper vårt arbeid.

Han mener prosjektet allerede har gitt resultater, blant annet i form av 230 nye oversettelser av norsk litteratur til tysk fra september 2018 til slutten av 2019.

Gudmundsson var også prosjektleder da Island var hovedland i Frankfurt i 2011. Han mener erfaringene derfra viser at man kan få langvarige resultater.

– Hvis du ser på antall oversettelser fra islandsk til andre språk tre år før Island var gjesteland og tre år etterpå, så ser du at antall oversettelser har fordoblet seg, sier han.

Han utdyper:

– Det er riktig at det kommer en hverdag, men det vil trolig bli en bedre hverdag enn før.

Ytringsfrihet og demokrati

Kulturminister Trine Skei Grande sier de ser gode resultater av satsingen på bokmessen.

– Norsk litteratur presenteres på flere hundre arrangementer – på bokmesser, litteraturhus, biblioteker og i bokhandler over hele landet. Salget av rettigheter til norsk litteratur har økt de siste to årene, både i Tyskland og internasjonalt. Resultatet er solid rekord i antall utgitte boktitler på tysk. I tillegg bidrar gjestelandssatsingen til å fremme ytringsfrihet, kulturelle rettigheter og demokrati for et internasjonalt publikum, sier hun.