Dystopisk høstutstilling åpner snart dørene

– Det blir nok en utfordring, sier kommunikasjonsansvarlig Katrine Sviland i Norske Billedkunstnere, og skotter mot et av mange små skilt med «vennligst ikke rør utstillingen», allerede på plass før den årlige begivenheten åpner lørdag.

– I fjor var det brunostfiguren folk gjerne ville ta på.

Heldigvis byr årets utstilling – Statens kunstutstilling nummer 132 i rekken – mange verk som de besøkende kan delta på, røre ved, lytte til eller til og med spise: Et svart spisebord huser Per Jonas Lindströms «Artistbookarkivet», der man kan være med på en workshop og lage sin egen bok. Og hva med å spikke din egen skje, som Amber Ablett inviterer til i «Spoons Ignoring» – og der verktøy og treemner ligger klare?

Kunstnerne i DuoDuo, Asta Tutavae og Humle Rosenkvist, stiller med performancen «Fika», som serverer dobbel bakst og gjør alt i tosomhet. De oppfordrer deltakende publikummere til å dele med en venn eller en fremmed – og reflektere over hva det vil si å dele, både som idé og handling.

– At publikum inviteres inn, har vært viktig for juryen, sier Charlotte T. Dølvik, utstillingsleder for Høstutstillingen.

Publikumsvennlig og dystopisk

Dølvik kaller 2019-utgaven for «spesielt publikumsvennlig», og sier seg enig med juryleder Marte Aas om at det vises fri kunst på sitt beste.

– Juryen har generelt sett en tematisk tendens som på ulike måter har handlet om det kollektive. At det oppstår spørsmål om hvordan samhandle i en tid som så tydelig krever felles løsninger, sier Dølvik til NTB.

NRKs kunstanmelder Mona Pahle Bjerke har allerede vært på forhåndsbesøk, og føler ifølge NRK Nyhetsmorgen at den for første gang på mange «er i berøring med det man kanskje kan kalle en tidsånd».

– Et dystopisk grunntema knyttet til den betimelige og sterke frykten for klodens fremtid opplever jeg som en tematisk klangbunn, lyder det videre fra kunstanmelderen.

Lære av sopp

For en østerssopp er ikke bare en østerssopp når Kamilla Langeland, en av Høstutstillingens 49 debutanter, kultiverer den på veggen i kunstverket kalt «Det utvikler seg».

– Sopp finnes nesten overalt, i naturen, i kroppene våre og i luften vi puster. Det er mye å lære av hvordan soppen kommuniserer i organismen og på tvers av arter, og jeg ser at dette helt klart har en overføringsverdi til samfunnet vi mennesker velger å skape, sier Langeland i et intervju i utstillingskatalogen.

Hilde H. Honerud stiller ut en fotoserie kalt «It is a light which objectifies everything and confirms nothing», som er hentet fra Moria Camp – den beryktede leiren på den greske øya Lesvos. Men uten et eneste menneske.

Og allerede før man trår inn i Kunstnernes Hus, møter man det første kunstverket:

Parkert ved sykkelstativet står det som ved første blikk ser ut som en motorsykkel med trekk over – men som viser seg å huse en seng. «Urban Nomads: Hide» av Hjørdis Kurås er et svar til dem som finner det stadig vanskeligere å sove utendørs, i en hovedstad med økende grad av såkalt fiendtlig arkitektur.

170 rullebrett i ett

Årets Høstutstilling byr på de 91 kunstverkene til 74 kunstnere. For når en kunstner stiller ut en serie, som Christopher Jonassens fascinerende trio fra «Vessels» – tre lystbåter fotografert ovenfra med menneskene om bord, teller det som tre.

Det skjer heldigvis ikke med verket som møter publikum allerede i trappeoppgangen til Kunstnernes Hus: Lars Kjemphols sosiale skulptur «Woodland», også skrevet «WDLND». Det er regnet som ett, i spennet fra skateboardpressen til hærskaren med rullebrett. I anledningen prosjektets ti år inviterte Kjemphol nemlig kunstnerkolleger, 170 i tallet, til å utsmykke skateboard – som pryder vegger og beveger seg opp mot himlingen.

Et annet sted høres en hypnotiserende, mørk stemme. Det er lyden av kunstneren Tiago Bom. Hans videoinstallasjon «República» ruller og går – dog med undertekst. For utenom Norge har årets representerte kunstnere bakgrunn fra Danmark, Sverige, Storbritannia, Bulgaria, Finland, Sør-Afrika, Iran, Portugal, Bangladesh, Frankrike, Serbia, Israel, Russland og Nederland.

Kvinner er så vidt i overvekt, med 53 prosent.

Telefon-takeover

Det er også et eget videorom, der 11 filmer går i loop – og varer 103 minutter. Med pause imellom. Rundt halvparten av dem blir å se for publikum også utenom hovedstaden: De skal vises på en skole i Valnesfjord i Fauske, samtidig som Høstutstillingen går av stabelen – via satellittoverføring.

Man kan også delta på avstand som del av et annet kunstverk, debutanten Hanan Benammars «Antiphony».

– Hun skal ta over Høstutstillingens telefonnummer. Folk som ringer, kommer til en svarer der de velger mellom seks ord. Da settes de over til en av en rekke kunstnere som de kan snakke med om ordet, oppsummerer Sviland. Under telefonnummeret på veggen ligger visittkort med ordene «violence», «chaos», «emptiness», «silence», «border» og «doubt».

– Ikke de lystigste temaene, sier kommunikasjonsrådgiveren, mens bjørneskulpturen «Dyrisk 2» av Bjørn Vidar Gran strekker ut en bedende labb bak henne.

Fakta om Høstutstillingen

* Åpner lørdag 7. september og henger til 13. oktober på Kunstnernes Hus i Oslo

* Er en kunstnerjuryert gruppeutstilling basert på fri innsendelse, der alle kunstnere som bor i Norge og norske kunstnere bosatt i utlandet kan søke

* 2.344 søknader kom inn til 2019-utstillingen, og av dem kom 91 arbeider fra 74 kunstnere og kunstnergrupper med

* Juryen besto av Marte Aas, juryleder, samt Tom Stian Kosmo, Anders Kjellesvik, Julie Lillelien Porter, Joar Nango og Anna Ihle