Hollywood-ikonet Doris Day er død

Video: Hollywood-ikonet Doris Day ble 97 år gammel.

Den allsidige amerikanske skuespilleren, sangeren og dyrevernsaktivisten Doris Day er død, 97 år gammel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Day var omringet av nære venner da hun sovnet inn i sitt hjem i Carmel Valley i California mandag morgen, opplyser Doris Day Animal Foundation.

– Hun var i utmerket fysisk form for alderen, inntil hun nylig fikk en alvorlig lungebetennelse, heter det i uttalelsen fra organisasjonen.

Som skuespiller ble hun på 1950- og 60-tallet blant de mest populære kvinnelige filmskuespillerne noensinne.

Doris Day er kjent ikke minst for å synge den Oscar-vinnende sangen «Que Sera, Sera (What Ever Will Bee, Will Be)» i Hitchcock-thrilleren «Mannen som visste for meget» (1956).

«Pillow Talk»

Mellom 1948 og 1969 spilte hun i 40 filmer – blant dem en rekke romantiske komedier, men også musikaler og dramafilmer, på 50- og 60-tallet.

Hun ble Oscar-nominert for én av dem, «soveromskomedien» «Pillow Talk».

Day var også berømt for sin fløyelsmyke stemme og blonde, kjernesunne image. Hun startet sangkarrieren som radiosanger i hjembyen Cincinnati. Siden ga hun ut en lang rekke plater.

Fanskaren var stor nok til at det i 2011 ble utgitt en samling tidligere upubliserte låter. Albumet «My Heart» nådde topp ti-lista i Storbritannia.

Fakta om Doris Days filmer:

Mannlig hovedrolleinnehaver i parentes:

* 1948– «Romance on the High Seas» (Jack Carson)

* 1949 – «My Dream Is Yours» (Jack Carson); «It's a Great Feeling» (Dennis Morgan, Jack Carson)

* 1950 – «Young Man with a Horn» (Kirk Douglas); Tea for Two» (Gordon MacRae); «The West Point Story» (James Cagney)

* 1951 – «Storm Warning» (Ronald Reagan); «Lullaby of Broadway» (Gene Nelson); «On Moonlit Bay» (Gordon MacRae); «Starlift» (cameo)

* 1952 – «I'll See You in My Dreams» (Danny Thomas); «The Winning Team» (Ronald Reagan)

* 1953 – «April in Paris» (Ray Bolger); «By the Light of the Silvery Moon» (Gordon MacRae); «Calamity Jane» (Howard Keel)

* 1954 – «Lucky Me» (Robert Cummings)

* 1955 – «Young at Heart» (Frank Sinatra); «Love Me or Leave Me» (James Cagney)

* 1956 – «The Man Who Knew Too Much» (James Stewart); «Julie» (Louis Jourdan).

* 1957 – «The Pajama Game» (John Raitt)

* 1958 – «Teacher's Pet» (Clark Gable); «Tunnel of Love» (Richard Widmark)

* 1959 – «It Happened to Jane» (Jack Lemmon); «Pillow Talk» (Rock Hudson)

* 1960 – «Please Don't Eat the Daisies» (David Niven); «Midnight Lace» (Rex Harrison)

* 1962– «Lover Come Back» (Rock Hudson); «That Touch of Mink» (Cary Grant); «Billy Rose'sJumbo» (Stephen Boyd).

* 1963 – «The Thrill of It All» (James Garner); «Move Over Darling» (James Garner)

* 1964 – «Send Me No Flowers» (Rock Hudson)

* 1965 – «Do Not Disturb» (Rod Taylor)

* 1966 – «Glass Bottom Boat» (Rod Taylor)

* 1967 – «Caprice» (Richard Harris); «Ballad of Josie» (Peter Graves)

* 1968 – «Where Were You When the Lights Went Out?» (Robert Morse)

* 1969 – «With Six You Get Egg Roll» (Brian Keith)

Selvbiografi

Days selvbiografi «Doris Day: Her Own Story» ble utgitt i 1976. Der delte hun sine opplevelser om pengeproblemer og tre mislykkede ekteskap, i kontrast til det lykkelige bildet som ble fremstilt gjennom Hollywood-karrieren.

Hun var gift med sin fjerde ektemann, Barry Comden, fra 1976 til 1981. Doris Days eneste barn, musikeren og plateprodusenten Terry Melcher, døde i 2004 etter lang tids sykdom.

I sine eldre dager brukte Day mye av tiden sin på å kjempe for dyrs rettigheter. Siden 1980-tallet var hun i stor grad pensjonert fra underholdningsindustrien og levd et tilbaketrukket liv.

Doris Day fylte 97 år 3. april.

Personvernpolicy