Den farlige influenser-smitten

Både bloggere og alle andre bør bruke mer tid på temaer som gjør mennesker mentalt sterkere, mener Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som «Helsesista». – Vi må støtte hverandre, løfte hverandre, tenke igjennom verdiene våre og hver dag huske det ansvaret vi har som forbilder.
Både bloggere og alle andre bør bruke mer tid på temaer som gjør mennesker mentalt sterkere, mener Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som «Helsesista». – Vi må støtte hverandre, løfte hverandre, tenke igjennom verdiene våre og hver dag huske det ansvaret vi har som forbilder. Foto: Karoline Nordanger

– Influenser ligner litt på ordet influensa, sier «Helsesista» Tale Maria Krohn Engvik, og ber bloggerne skjerpe seg før de smitter enda flere med omfattende komplekser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En av landets mest populære bloggere, Kristin Gjelsvik, omtalte den mest populære bloggeren, Sophie Elise Isachsen, som «Norges desidert dårligste og farligste forbilde». Du har sagt at du er «enig med Gjelsvik i denne saken». Hvorfor det?

– Jeg kommenterer ikke enkeltmennesker og har ikke sagt at jeg er enig i at Sophie Elise er Norges desidert dårligste og farligste forbilde. Jeg er enig i at vi stiller oss spørsmålet: «Hva er hensikten med å fortelle om kompleksene våre og hvordan vi fikser på dem?». Mennesker har ulike komplekser, og det er deres sak. Om folk velger å fikse på kroppen sin og utseendet sitt, er det et valg de selv må ta, og jeg legger meg ikke opp i det. Men når man er en offentlig person, et forbilde for tusenvis av unge mennesker i sin mest sårbare fase i livet, ja, da skal man være ekstra bevisst på hvilket innhold man produserer og hvordan man påvirker.

Les også: – Kropp må normaliseres igjen

Hvordan bør slike forbilder opptre?

Influenser ligner litt på ordet influensa, og det fungerer litt på samme måte, det smitter. Man smitter leserne eller seerne sine med innholdet man kommuniserer, enten man vil det eller ikke. Jeg fokuserer alltid på det jeg vil ha mer av. Det kunne aldri falt meg inn å fortelle om eventuelle komplekser til mine seere, og heller ikke til mine barn. Hva skal de vite det for? Hva godt gjør det dem? Poenget er jo at her er det noen som tjener penger på dette, både influensere, en kynisk skjønnhetsindustri og også ulike medier som tjener penger på klikk og seere.

Da Gjelsvik møtte Isachsen i NRKs «Debatten», ble det en stor diskusjon om jenters komplekser og kirurgiske inngrep. Hva slags erfaringer har du gjort deg om dette?

– Jeg snakker daglig med unge mennesker, alle kjønn og identiteter, som strever med eget selvbilde og eget utseende. De sammenligner seg med hverandre, de påvirkes av alle de har rundt seg, både foreldre, søsken, venner, trenere, lærere og mennesker de ser på sosiale medier. De forteller meg at de er villige til å bruke alle sparepengene sine for å fikse på ting. De ønsker å bli likt, valgt, være fine og kule. Det er et enormt fokus på prestasjoner og utseende. Hvem du er inni deg er liksom ikke like viktig.

Hva sier du til disse ungdommene?

– Jeg jobber ubetalt på sosiale medier for å gi dem kunnskap, knuse tabuer,

snakke åpent om ting som er vanskelige. Jeg velger å være personlig. Jeg klarer likevel fint å gjøre dette uten å bruke eksempler som planter komplekser i hodet på dem. Jeg velger å fokusere på hvordan man kan bygge sterk selvfølelse og inspirere hverandre til å flytte fokus fra utseende til egenskaper og personlighet.

Les også: Sophie Elise: Jentemakta

(Saken fortsetter under bildet.)

Tale Krohn Engvik, også kjent som Helsesista, ville aldri delt sine egne komplekser med publikummet sitt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Tale Krohn Engvik, også kjent som Helsesista, ville aldri delt sine egne komplekser med publikummet sitt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Hva er ditt overordnede budskap?

Mitt budskap til alle er at kroppen er huset vi bor i. Vi kan ikke bygge et vakkert slott eller male fasaden, hvis det ikke finnes bærebjelker på innsiden. Da vil det rase sammen. Jeg jobber for å bygge de bærebjelkene, selvfølelsen deres, og lære dem å tåle de tøffe stormene livet gir oss. Jeg velger alltid å fokusere på det som jeg vil ha mer av, inspirere dem til å velge å være sin egen beste venn og være hyggelig og god mot andre.

Har bloggere et medansvar for at så mange jenter er så opptatt av utseende sitt?

– Mange bloggere har stått fram med historier om en vanskelig oppvekst og et usikkert selvbilde. De er kanskje selv avhengige av stadig ytre bekreftelse for å tenke at de er bra nok. Har man en sterk selvfølelse og trygghet inni seg, trenger man ikke det. Men når man får mange følgere blir man også automatisk et attraktivt samarbeidsobjekt for dem som tjener penger på andres usikkerhet og dårlige selvbilde – skjønnhetsindustrien, og dem som tjener penger på å ha mange seere og få mange klikk – media. Jeg mener at alle har et medansvar, for vi påvirker dem som er rundt oss når vi kommenterer kropp, mat og trening, men de som snakker til et ungt publikum har et særlig stort ansvar.

Les også: Unge helt ned i 12-årsalderen vil endre på utseendet sitt

Hva synes du om slikt som fettsuging, bryst-, leppe- og rumpeforstørrelser, neseoperasjoner, extensions og tatoveringer?

– Jeg husker da vi hørte om dette fra USA. Alle ristet på hodet. Nå sitter mødre på venninneklubber og anbefaler hverandre slike behandlinger, og kan ikke spise samme mat som barna sine hjemme rundt middagsbordet fordi de er på «sunne» dietter. Som sykepleier har jeg møtt mange mennesker som har sykdommer, diagnoser og funksjonsnedsettelser, og som har måttet operere seg. Det er utrolig viktig at vi som har en noen lunde velfungerende kropp, er takknemlige for det, og at vi kan si vi har helsa i behold, tross alt. Det er ikke noe vi skal ta for gitt.

Les også : – Jeg måler meg ikke i medaljer

Hvordan bør foreldre forholde seg til påvirkningen bloggerne kan ha på barna?

– Vi kan dessverre ikke skjerme og beskytte barna våre fra samfunnet vi lever i, men vi kan lære dem å være sterke i det. Vi kan begynne ved å legge bort mobilene, spise middag sammen igjen og så begynne å reflektere over hvordan bloggerne påvirker oss alle og hvordan vi kan håndtere det. Hvordan velger vi å tenke om oss selv og om andre? Hva gjør at vi liker noen? En gutt på 12 år spurte meg hvorfor jenter legger ut bilde av rumpa si på Instagram. Han skjønte det ikke, men syntes det var fint å runke til. Jentene har kanskje forbilder de følger som gjør dette? Hva tenker de selv om at guttene i klassen runker til bildene deres på Instagram? Hvordan påvirker det dem? Hva om vi foreldre begynte å legge ut bilder av rumpene våre på Instagram? Det er fint å snakke sammen rundt dette, og lære barna å kjenne etter inni seg hvordan det føles å følge denne personen. Får denne personen meg til å føle meg bra eller dårlig? Vi må også lære dem kildekritikk og å se at ting er retusjert, fikset på og at bilder er tatt med fordelaktige vinkler.

Les også: – Hun lever av å være reklameplakat

Bloggerne omtales som levende reklameplakater. Kan vi da stole på noe av det de sier?

– Mange bloggere reklamerer for ulike produkter og tjenester, og jobben de gjør er også økonomisk motivert. Men det er også viktig at vi snakker om industrien bak som tjener penger på levende reklameplakater, at vi er kritiske. Hvem vi kan stole på kan ikke jeg svare på. Selv har jeg blitt en influenser ved at mange mennesker velger å følge meg på sosiale medier. Men jeg markedsfører kun budskap og tjenester jeg kan stå for som fagperson. Det finnes mange gode mennesker og aktører som markedsfører gode budskap og tjenester også.

Lest denne?: Funkygine: – Jeg føler meg for smart til å være blogger

Denne saken ble først publisert på Dagsavisen.no.

Personvernpolicy