Moland: – Vanskeligere å lage film i Norge

Hans Petter Molands film «Ut og stjæle hester» vant lørdag sølvbjørnen for beste foto under Berlinale, den internasjonale filmfestivalen i Berlin.
Hans Petter Molands film «Ut og stjæle hester» vant lørdag sølvbjørnen for beste foto under Berlinale, den internasjonale filmfestivalen i Berlin. Foto: Jens Kalaene / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den norske filmskaperen Hans Petter Moland plukket med seg en prestisjetung sølvbjørn for «Ut og stjæle hester». Nå kaster han ut en politisk brannfakkel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er blitt vanskeligere. Filmer som denne, har trangere kår enn før, sier Moland.

NTB møter ham i Berlin, der Molands nye film «Ut og stjæle hester» lørdag kveld ble hedret med sølvbjørnen for beste foto under den internasjonale filmfestivalen Berlinale.

Prisen gikk til filmens danske filmfotograf Rasmus Videbæk.

Smertefulle valg

Da de to møtte pressen etter prisutdelingen, fortalte Moland om store budsjettbegrensninger under filmingen. Ifølge ham måtte teamet ta smertefulle valg hver eneste dag fordi det de aller helst ville ha gjort, kostet for mye.

– Norsk film er notorisk underfinansiert, sier Moland til NTB.

– Og det gjør livet til produsentene til et helvete. De skjønner godt at det er mer som skal til for å forløse et manus, samtidig som det er nesten umulig å oppnå de rammene som en film egentlig behøver for å oppfylle sitt potensial, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Måtte filme i utlandet

Filmprodusent Håkon Øverås bekrefter inntrykket. Han beskriver et uoversiktlig bilde der man må lete verden rundt for å finne pengene.

Deler av «Ut og stjæle hester» er for eksempel filmet i Litauen. Det har ingenting med selve innholdet i filmen å gjøre. Tvert imot handler det om kostnadsrammer og støtteordninger.

– Det er helt merkverdig at man nå må filme lokale filmer i andre land, sier Øverås.

Trangere kår

Moland mener filmens kår er blitt vesentlig trangere i løpet av karrieren hans. Han tror dette også påvirker hvilken type film man satser på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– For 25 år siden var det vanlig å ha 50 til 55 opptaksdager. I dag er det nesten umulig å oppnå. Det gjør at sjansene for å lykkes, blir mindre, sier Moland.

– Men når det er sagt, så har vi jo bra rammevilkår i forhold til resten av verden, legger han til.

I forbindelse med premieren i Berlin hadde filmteamet også en timelang samtale med kulturminister Trine Skei Grande (V). Moland beskriver henne som en filminteressert og oppdatert samtalepartner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er tydelig at hun har fulgt med i timen, sier han.

Fjerde bidrag

Moland har nå vært med i hovedkonkurransen i Berlin fire ganger. Det er et antall ingen annen norsk filmskaper kan matche.

Årets film «Ut og stjæle hester» er basert på Per Pettersons bestselgende roman ved samme navn fra 2003. Boka er i dag oversatt til 50 språk. Dette er første gang en Petterson-roman filmatiseres.

Stellan Skarsgård spiller hovedrollen i filmen, mens 16 år gamle Jon Ranes spiller Skarsgårds karakter Trond som ung. Andre skuespillere i filmen er Bjørn Floberg, Tobias Santelmann, Pål Sverre Hagen og Danica Curcic.

«Ut og stjæle hester» har norsk kinopremiere den 8. mars.