Trond Giske vil ha forlik om NRK-avgift - tror Frp forsinker Grandes mediemelding

Om ikke lenge skal kulturminister Trine Skei Grande (V) legge fram mediemeldingen, en stortingsmelding som skal definere norsk mediepolitikk og statens pengebruk på mediebedriftene de neste årene.

Nå varsler mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Trond Giske, at han ønsker et stort mediepolitisk forlik på Stortinget. 7,7 milliarder ligger i potten som politikerne skal forsøke å bli enige om fordelingen av.

– Jeg vil jobbe for et medieforlik av to grunner. For det første er det viktig for demokratiet at det er bred enighet om mediepolitikken, for det andre har mediebedriftene store utfordringer. Det er stor usikkerhet rundt medienes økonomi, det skjer store teknologiske endringer og konkurransen fra giganter som Google og Facebook er betydelig. Da er stabile politiske rammebetingelser det minste vi politikere kan bidra med, sier Giske til Kampanje.

– Rar måte å drive politikk på

I fjor vår, kort tid etter at Venstre gikk inn i regjeringen og Trine Skei Grande ble kulturminister, inviterte statsråden de politiske partiene til samtaler om et mediepolitisk forlik. Forsøket strandet fort. Grande gikk langt i å gi Ap skylden.

– Ja, det er noen som mener at et forlik ikke gagner partiet og da vil de ikke være med på det, sa kulturministeren til Kampanje i fjor.

Det blåser Giske av nå.

– Vi er interesserte i forlik, men vi kan ikke inngå noe forlik før vi har en melding på bordet. Det blir en veldig rar måte å drive politikk på. Det var ingen mediemelding klar den gangen, og vi venter fortsatt på at den skal komme. Når det kommer en melding med alle de utredninger, fakta og kunnskap som er nødvendige å ha, så kan regjeringspartiene komme med skisser til ulike løsninger. Da kan vi sette oss ned og forhandle om et forlik, sier Ap-politikeren.

Les også: Grande tror ikke lenger på medieforlik - nå må hun gjøre jobben selv

Les også: Grande utsetter mediemeldingen til neste år

Artikkelen fortsetter etter bildet.

I fjor inviterte kulturminister Trine Skei Grande Trond Giske og opposisjonen til møter om et mediepolitisk forlik. Giske reagerte på framgangsmåten. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Tør ikke vedde på at mediemeldingen kommer

I 2017 kom Mediemangfoldsutvalget med sin innstilling til regjeringen der de foreslo modeller for en moderne mediestøtte. En utålmodig mediebransje har siden den gang ventet på oppfølgingen, som har blitt utsatt gjentatte ganger.

I februar 2018 sa kulturminister Trine Skei Grande at mediemeldingen kommer «så fort som mulig». Men da hun la fram kulturbudsjettet i oktober, varslet hun at mediemeldingen «kanskje» ville komme før jul. Så bekreftet Kulturdepartementet overfor Kampanje før jul at meldingen ville komme først i 2019.

Giske, som var kulturminister fra 2005 til 2010, er utålmodig.

– Jeg håper, tror og forventer at mediemeldingen kan vedtas i vårsesjonen, men den er blitt forsinket så mange ganger at jeg ikke tar noe for gitt. Men kommer den før påske, så rekker vi å behandle den før sommeren. Jeg ville ikke ha satt pengene mine på at den kommer før påske, men jeg håper det, sier han.

Tror Frp skaper krøll

Han kjøper ikke Grandes forklaring om at KrFs brå inntreden i regjeringen er årsaken til at meldingen lar vente på seg. Giske tror regjeringspartiene strever med å bli enige om mediepolitikken.

– Grande har sagt at det var KrFs inntreden i regjeringen som forsinket meldingen ytterligere. Jeg er nok mer redd for at den egentlige grunnen er en beinhard intern strid om hvor offensiv mediepolitikken skal være. Det er velkjent at Frp vil ha kraftige kutt i NRK-lisensen og i pressestøtten. Det er vel heller der slaget står enn at det er KrFs tre regjeringsmedlemmer som blir tungen på vektskålen, sier Giske, som får svar på tiltale av Frp (se egen sak).

– Kan det ende med at regjeringspartiene, som nå har flertall på Stortinget, banker gjennom mediemeldingen, uten å lytte til opposisjonen?

– Regjeringen har flertall, så de kan jo gjøre det, men de kan jo ikke utelukke at det blir et annet flertall i neste stortingsperiode. Slik sett vil også de være tjent med at det blir bred enighet bak politikken. Jeg håper vi unngår at det vedtas en mediepolitikk der mye endres i neste periode. Det vil være uheldig for mediebedriftene at rammebetingelsene forandres hvert fjerde år, mener Giske.

Les også: Giske møtte Grande - mener forlik er mulig om politikken er riktig

Les også: Taus om eget forhold til pressen - nå blir han Aps mediepolitiske talsmann

Regjeringen går trolig for NRK-skatt

I mars 2016 vedtok alle partier, med unntak av Fremskrittspartiet, på Stortinget at NRK-lisensen skal skrotes og erstattes med en teknologinøytral og øremerket medieavgift. Rett før jul samme år gikk regjeringen inn for å utrede tre modeller:

Disse modellene er en husstandsavgift (tysk modell), en øremerket skatt (finsk modell) og en øremerket skatt på et fast beløp per person med visse fritak.

Disse modellene skal så vurderes opp mot ordinær finansiering over statsbudsjettet.

I juni 2017 vedtok alle partier på Stortinget, med unntak av Ap og Sp, at alle innbyggere over en viss alder skal være med på å finansiere NRK, uavhengig om de har tv eller ikke. Det vil si en øremerket skatt. Samtidig vedtok stortingsflertallet en sosial profil skal ligge i finansieringsmodellen, for eksempel med et minimums- og et maksimumsbeløp. Det betyr at hvor mye man betaler avhenger av inntekten. Hvordan dette skal skje rent praktisk er noe regjeringen har utredet, og svaret ventes å komme i mediemeldingen. En av løsningene Rimmereid-utvalget har skissert er en avgift som er en fast prosentvis andel av personinntekten, for eksempel 0,68 prosent.

Rimmereid-utvalget, som la frem sine forslag til ny NRK-finansiering i 2016, gikk ikke inn for modellen der beløpet man betaler inn er styrt av inntekt. Tre av fire utvalgsmedlemmer stemte i stedet for den tyske modellen, også kalt husstandsavgift. Dette er en flat avgift som kreves inn uavhengig av om husstanden har tv eller ikke. Denne modellen omfavnet NRK-ledelsen i høringen om NRK-finansiering i 2016.

– Minst mulig politisk innblanding

Men husstandsavgiften har altså alle partier, unntatt Sp og Ap, avvist. Både Høyre og Frp har også åpnet for å se nærmere på en finansiering over statsbudsjettet. Dette advarte Rimmereid-utvalget mot i 2016, og Giske forteller at Arbeiderpartiet har vært og er kritisk til en slik løsning.

– Vi landet på husstandsavgiften da Stortinget behandlet finanseringen av NRK sist gang. Fordelen med den er at vi får minst politisk innblanding i finansieringen av NRK. Vi får egentlig en ny lisens som vil være knyttet til husstanden, en avgift som prisjusteres hvert år. Ulempen er at det er vanskelig å få en fullgod sosial profil, der er skattesystemet bedre, sier Giske, og fortsetter:

– Men drar du NRK-finansieringen inn i skattesystemet, så blir NRK-inntektene mye mer sårbare for politiske svingninger. Jeg har selv sett hvordan noen hundre millioner kroner kan forsvinne fra en budsjettpost en sen natt under forhandlingene om statsbudsjettet. Det kan jo skje at noen av de som er misfornøyde med NRK blir fristet til å omprioritere i budsjettet.

Åpen for NRK-kompromiss

– Fryktet du at det kan skje?

– Det er i alle fall lettere å gjennomføre hvis man velger en slik modell. I Danmark ble Danmarks Radios inntekter kuttet med 25 prosent. Jeg håper derfor vi finner en mer langsiktig og stabil finansiering, sier Giske, som er åpen for et kompromiss rundt NRK-finansieringen.

– Jeg tenker også at øremerkede skatter vil bli en del av statsbudsjettet, men avstanden mellom denne modellen og en husstandsavgift med en sosial profil er ikke så stor. Vi skal derfor ikke avvise fornuftige innspill til løsning, men vi synes en finansiering via statsbudsjettet vil være uheldig.

Les også: Sluttspill om milliardstøtte til mediene - Ap stiller krav til forlik

Les også: Slik blir regjeringens mediepolitikk: All mediestøtte i én ordning

– NRK og pressestøtte blir mest vanskelig

Mediemangfoldsutvalget foreslo i 2017 betydelige endringer i pressestøtten. Utvalget skrev at det «fremstår som en utfordring for ordningens legitimitet at betydelige støttebeløp tilfaller et fåtall titler. Det kan også bidra til langsiktig avhengighet av støtten og beskjeden, eller redusert, motivasjon og evne til omstilling og innovasjon». Derfor foreslo utvalget blant annet å dreie noe av pengestrømmen fra nummer to-aviser og de største mottakerne i de største byene til lokalavisene rundt omkring i landet.

Arbeiderpartiet vil fortsatt kjempe for at mye av produksjonstilskuddet skal gå til de meningsbærende avisene og nummer to-avisene.

– Ja, det mener vi er viktig med medier som representerer meningsmangfoldet i den politiske debatten, disse avisene har en viktig funksjon i demokratiet, sier Giske, som likevel holder døren åpen for endringer, sier Giske.

– Pressestøtteordningene ble laget i en papiravistid. I dag gir nettet helt andre muligheter for meningsmangfold. Derfor må også vi i Arbeiderpartiet være villige til å gå gjennom vår politikk og gamle standpunkter for å se om det trengs ny politikk for å nå de samme målene som før, nemlig mediemangfold. Det er ikke sikkert at 30-40 år gammel mediepolitikk egner seg i 2020.

– Hva blir mest krevende i forhandlingene mellom regjeringspartiene og opposisjonen om et medieforlik?

– Jeg tror det blir mest vanskelig å bli enige om NRK-finansieringen og pressestøtten, avslutter Giske.

Kampanje har forsøkt å komme i kontakt med kulturminister Trine Skei Grande, uten å lykkes.

--

Denne artikkelen er først publisert hos Kampanje.