Synes gjerne jula kan være folkelig og tradisjonell

Dagsavisen har intervjuet Kjetil Rolness aka Jens Pikenes. Han har solgt ut tre av fire julekonserter denne uka.
Dagsavisen har intervjuet Kjetil Rolness aka Jens Pikenes. Han har solgt ut tre av fire julekonserter denne uka. Foto: Mimsy Møller
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjetil Rolness alias Jens Pikenes spiller for fulle hus før jul. Tre av fire julekonserter denne uka er utsolgt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvem: Kjetil Rolness alias Jens Pikenes. Sosiolog, journalist og artist.

Hva og hvorfor: Vrikker julen inn med Penthouse Playboys denne uka for 24. gang, i år med gjesteartistene Herborg Kråkevik og Vinni.

Det er jul og tid for julekonsert, hvordan er formen til Jens Pikenes?

– Den er jevnt stigende med tanke på de tusener av herlige hovedstadskvinner som vil ha han i hengivenhet på Rockefeller i neste uke.

Har du tatt møllkulene ut av gulldressen?

– Nei, i år bli det en ny paljett-smoking i fiolett, sort og sølv, skreddersydd i Saigon.

Hva er din favorittjuleplate?

– Elvis er julefavoritten, men i år har også «Christmas Portrait» med The Carpenters skapt stemning i heimen. Elsker stemmen til Karen.

Jeg har skjønt at du er over gjennomsnittet interessert i design og estetikk. Hva slags forhold har du til glitter?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dahling, jeg har skrevet en hel bok – «Vulgær og vidunderlig» – til hyllest for glitteret. Men alt til sin tid, og på sin rette plass. Er skeptisk til konseptet «hverdagspaljetter».

Og hjemme. Har du begynt å pynte hjemmet ditt til jul ennå?

– Har foreløpig nok med å tenke ut pynten til Rockefeller.

Hvordan ser stua di ut når den er ferdig julepyntet?

– Ikke så mye mer enn juletre og noen nissefigurer. Men så er det ganske mye vintage-nips i glasskap og på hyller fra før.

Hva synes du om at julepynten følger moter og trender?

– Trender er for nisser. Såkalte trendnisser. Og de bør holde seg langt unna julen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Du skrev en kommentar om arkitektenes smakfulle julepynt for noen år siden. Kan såkalt god smak og julepynt forenes?

– Ikke så lenge god smak skal være like anorektisk som de fleste designere og arkitekter har vedtatt. Det blir ikke jul av en forvridd, naken gren oppi en sinkbøtte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor er enkelte så allergiske mot julepynt tror du?

– Fordi det er så konvensjonelt og tradisjonelt. Og så glorete og formløst. Og så forferdelig upraktisk, du! Eller oppsummert: Fordi folk flest liker det.

Hva er det styggeste juletreet du har sett?

– Jeg viste det faktisk i et foredrag jeg holdt i går: Et lite, pistrete, ynkelig tre ribbet for barnåler, pyntet med rød hyssing og noe som lignet brukte kondomer. Det hang i en snor fra taket. Juletrefot ble selvsagt for kjedelig. Et meget talende bilde: Hver skjer når arkitekten feirer jul? Juletreet henger seg.

Hva med dorullnisser og stygge ting unger lager, er det lov å glede seg over dem?

– Så klart. Da handler det om kos og affeksjonsverdi. De verdiene som estetiske fagfolk har snakket ned i snart hundre år.

Har du noen juleønsker?

– Snille barn. Og en kone som ikke slår. Hehe. Det siste var en spøk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva gjør du når du skeier ut i julestria?

– Den moderne konsum-julen er jo en eneste lang utskeielse. Men på en hverdag skeier jeg ut med godt øl og peanøtter i godstolen.

Hvem var din barndomshelt?

– Hadde faktisk ingen spesiell. Men jeg var veldig opptatt av indianerne. Tegnet dem og plasserte de ulike stammene på USA-kartet.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke gjorde mer for å få «Vulgær og vidunderlig» oversatt til engelsk.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En sexy kvinnelig heismontør.

Les også:

Ektemannen anker dommen for drapet på Janne Jemtland

Flertall for pleiepenger på ubestemt tid

«Kvinner som har flyktet fra Nord-Korea, kan skrive under på behovet for en ny metoo-kampanje»


Saken ble først publisert av Dagsavisen.