Flytter grenser med Orderud-serie: – Vi sover ikke alltid veldig godt om natten

Krimjournalist Øystein Milli er programleder for «Gåten Orderud» på NRK. Foto: Mattis Sandblad, VG
Krimjournalist Øystein Milli er programleder for «Gåten Orderud» på NRK. Foto: Mattis Sandblad, VG
Artikkelen fortsetter under annonsen

Programleder Øystein Milli visste at åstedsvideoene ville gjøre sterkt inntrykk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten én million nordmenn har nå sett første episode av NRKs true crime-serie «Gåten Orderud». Halvparten av dem har kommet til etter at episoden først ble sendt på NRK1.

Da Kringkastingsrådet møttes torsdag, fortalte NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen at det har vært «en viss diskusjon» i NRK rundt serien.

– Mange har spurt meg hvordan jeg vil plassere dette i NRKs oppdrag. Jeg synes det er enkelt å huke av mange av de kravene eller forventningene vi har i vårt oppdrag, sa Eriksen til rådet.

I tillegg til at saken engasjerer stort og at den ikke er oppklart, i den forstand at ingen er dømt for å ha begått drapene, mener Eriksen at spesielt innsynet i domstolsbehandlingen og påtalemyndighetene gir dokumentarserien en helt ny dimensjon.

– Det er lett å argumentere det er en viktig serie også utover at det er en engasjerende historie, fortsatte han.- Ikke bilder man er vant til å se.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Slår ned på rasisme-klager mot NRKs nye ungdomsserie

– Ikke bilder man er vant til å se

Programleder Øystein Milli forteller rådet at de har stått overfor en rekke krevende etiske problemstillinger.

– Det har gjort at vi av og til ikke har sovet så veldig godt om natten. Man kjenner på det, sa han.

Krimjournalisten viser blant annet til videoopptakene fra åstedet i første episode.

– Vi har flyttet noen grenser. Åstedsvideoene fra kårboligen er selvfølgelig grundig sladdet, men de er likevel ufattelig sterke. Vi visste at de kom til å gjøre sterkt inntrykk. Det er ikke bilder man er vant til å se fra norske kriminalsaker, sa Milli.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også opptakene fra lagmannsretten har bydd på etiske dilemmaer, forteller han.

– Vi har fire dømte, én av dem valgte å stille til intervju hos oss; Veronica Orderud, som har søkt opp gjenopptakelse av saken sin. Det samme har Per Orderud, som ikke ønsket å stille til intervju. Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød har ytret at de ønsker å legge saken bak seg og leve nye liv, sa Milli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg til dokumentarserien og podkasten «Familiene på Orderud», begge produsert av Monster, har NRK også samarbeidet med VG rundt publiseringen av saker. Noe av det redaksjonen har brukt mye tid på å finne ut av, har derfor vært hvor stor totalbelastningen skal være for de fire som ble dømt for medvirkning til overlagt drap, og for vitner og pårørende i saken.

– Hvordan skal vi fortelle dette uten at totalbelastningen blir for voldsom? Det vet vi ikke om vi klarer, men vi har samarbeidet veldig tett med eksternavdelingen i NRK og trukket inn juridisk avdeling og etikksjef Per Arne Kalbakk. Det har vært veldig nyttig og konstruktivt, sa produsent Vanja Strømstad i Monster.

Les også: Ylvis & co drikker seg full i ny julekalender - får kjeft

Vil komme nærmere svaret

Selv om redaksjonen i Monster ikke har hatt noen illusjoner om å løse saken, har de hele tiden hatt som mål å komme nærmere svaret om hvem som skjøt de tre i kårboligen, forteller Strømstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så får vi se med oppmerksomheten saken får nå, om det kan være noen der ute som etter 18-19 år kan tenke seg å si noe man ikke sa i 2001, sa Milli.

At Orderud-saken fortsatt engasjerer, var tydelig da Kringkastingsrådets medlemmer tok ordet.

– Dette er samfunnsmessig og historiemessig en viktig sak i vårt land. Man merker det på generasjoner som den gang ikke eksisterte, at de får innblikk i en viktig del av norsk historie, både samfunnsmessig og rettsmessig, avsluttet Kringkastingsrådets leder Julie Brodtkorb.

Artikkelen er først publisert i Kampanje.