Meny

Marte Michelet er kritisk til samrøre i krigshistorien

Marte Michelet kom denne uka ut med boka «Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet.». Her under lanseringen. Foto: Mimsy Møller
Hjemmefronten ville ikke gripe inn for å redde jødene. Aktørene fra motstandsbevegelsen har fått makt over historiefortellingen, mener Marte Michelet.

Norges høyest dekorerte krigshelt, Gunnar «Kjakan» Sønsteby, ble varslet om jødedeportasjonene tre måneder før det skjedde, men hjemmefronten grep ikke inn, hevder Marte Michelet i sin nye bok. Her går hun også kritisk ut mot krigshistoriker og dekorert motstandsmann Ragnar Ulstein (98), som i en årrekke intervjuet norske motstandsfolk for Hjemmefrontmuseet.

Les også svaret fra Ragnar Ulstein: – Marte Michelet har ikke forstått krigen (DA+)

Kontroll over historien

Utgangspunktet for Michelets bok var funnet av et intervju i Hjemmefrontmuseets arkiv som Ragnar Ulstein gjorde med Gunnar Sønsteby i 1970. Innholdet i intervjuet har hittil ikke har vært kjent i sin helhet.

At Gunnar Sønsteby fortalte åpent om forvarselet han fikk om jødedeportasjonene, ble aldri undersøkt nærmere av Ulstein eller gitt videre til andre. Det er dypt problematisk, sier Marte Michelet til Dagsavisen.

– Hele sammenblandingen av aktører og historikere, og kontrollen aktørene har hatt over fortellingen om hjemmefronten og jødedeportasjonene, er dypt problematisk.

HER kan du lese Dagsavisens anmeldelse av Michelets nye bok.

Den offisielle versjonen

I fire år har hun jobbet med den nye boka, etter at hun først skrev om de norske jødedeportasjonene i Bragepris-belønte «Den største forbrytelsen» (2014). Innholdet i «Hva visste hjemmefronten?» var holdt hemmelig helt fram til lanseringsdagen, og boka sto ikke i forlagets høstkatalog.

– Manuset ble ferdig ganske sent. Jeg ble forsinket av pappas sykdom og død, sier Michelet, datter av forfatter Jon Michelet, som døde i april i år.

– Og vi ville gjerne varsle en del av de etterlatte, slik at de var forberedt på det som kom i boka. Det er en del her som kan være tøft å forholde seg til, sier Michelet.

– I boken tilbakeviser jeg punkt for punkt den rådende fortellingen om at hjemmefronten ikke visste at jødedeportasjonene var underveis, og at jødene ikke kunne reddes. Ledende norske motstandsfolk fikk klare forhåndsvarsler, sa Michelet under lanseringen.

Hun mener at Hjemmefronten ga svak respons etter arrestasjonene av jødiske menn høsten 1942 og fram til jødedeportasjonene november 1942.

– Blant hjemmefronten ble jødene ble ansett som belastende, de var uverdige ofre, sa Marte Michelet under lanseringen.

Les også: Historiker Bjarte Bruland mener Michelet undervurderer hjelpen jødene fikk under krigen (DA+)

Fikk beskjed, gjorde lite

Bokas omslag gjengir intervjuet fra Hjemmefrontens arkiv der Ragnar Ulstein spør Gunnar Sønsteby: «I 1942 var du ennå i Norge og vi hadde jødeaksjonen. Var du borti den?» Sønsteby svarer: «Ja, vi kom borti dette 3 måneder før det ble iverksatt, og det var 100 prosent vår oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge».

– Jeg trodde dette måtte være feil. Den etablerte fortellingen var jo at hjemmefronten gjorde alt de kunne for å redde norske jøder fra deportasjon, sa Michelet, som fikk overlevert intervjuet av en anonym kilde under arbeidet med sin forrige bok

Jeg har stor respekt for mye av det Ragnar Ulstein har gjort. Hvis ikke han hadde intervjuet så mange motstandsfolk, ville ikke dette kildematerialet eksistert. Helt fra tidlig på 70-tallet systematisk tok han opp spørsmål rundt jødedeportasjonene med motstandsfolkene han intervjuet. Og leser man Ragnar Ulsteins intervjuer er det umulig å ikke bli slått av de anti-jødiske holdningene hos mange av grenselosene, sier Michelet til Dagsavisen.

– Men jeg er kritisk til Ulsteins vurderinger av hva som skulle fortelles videre, sier Michelet, og understreker:

– Ulsteins interesse for jødedeportasjonene var ikke velkommen blant mange i miljøet rundt Hjemmefrontmuseet. «Slutt å grav i dette» var beskjeden han fikk.

«Visste veldig lite»

Leder for Hjemmefrontmuseet, Frode Færøy, sa tidligere denne uka til Dagsavisen:

Norske motstandsfolk visste veldig lite om tyskernes tilintetgjørelses- og deportasjonspolitikk. De som vil bevise noe annet får legge fram kilder og dokumentasjon som holder mål. Så langt har jeg ikke sett noe til det.

– Da kan Frode Færøy lese boken min, kommenterer Michelet.

Denne saken ble først publisert på Dagsavisen.no.

Populært