Digital vekst, men Schibsteds papiraviser fortsetter fallet

Schibsteds konsernsjef Rolv Erik Ryssdal under en pressekonferanse i september. Ryssdal skal overta ledelsen av et nytt selskap som foreløpig har fått navnet MPI, som skal konsentrere seg om internasjonale rubrikkannonser. Foto: Fredrik Persson/TT / NTB scanpix
Schibsteds konsernsjef Rolv Erik Ryssdal under en pressekonferanse i september. Ryssdal skal overta ledelsen av et nytt selskap som foreløpig har fått navnet MPI, som skal konsentrere seg om internasjonale rubrikkannonser. Foto: Fredrik Persson/TT / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Inntektene for Schibsted-avisene faller, men VG er et lyspunkt først og fremst på grunn av digital vekst både for annonser og abonnementer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Schibsted Media Group la fram resultatet for tredje kvartal fredag morgen. For publishing alene var det en resultatnedgang på hele 14,8 prosent og et resultatfall på 32 millioner kroner til 186 millioner.

– At vi har lavere inntekter i publishing er ingen overraskelse, og årsaken er godt kjent for oss alle: print. Selv om volumutviklingen på print er noe bedre enn ventet, fortsetter kurven å peke nedover. Og det vil den fortsette å gjøre i flere år fremover, sier administrerende direktør i Schibsted Media, Raoul Grünthal.

Vekst i VG

VG gjør det imidlertid veldig bra, med en inntektsvekst på 15 millioner kroner og et resultat som steg med 8 prosent. God vekst i både digitale annonseinntekter og abonnenter til VG+ er hovedårsaken.

I Sverige fikk Aftonbladet et overskudd på 22 millioner, noe som er langt svakere enn i fjor. Her har ikke den digitale utviklingen klart å kompensere for inntektsfallet på papir.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig fastslår Grünthal at til tross for et lite fall i inntektene for alle mediekonsernets abonnementsaviser, så økte resultatet med 21 prosent til 75 millioner kroner. Schibsted-avisene har nå over 700.000 digitale abonnenter. Veksten har fram til nå vært drevet av volumøkning, men det ventes at denne veksten vil avta noe etter hvert.

– Fremover vil vi fokusere mer på å skape verdi for hver enkelt bruker. Vi tror at våre merkevarer har et uforløst potensial når det gjelder å skape og sette sammen enda mer skreddersydde abonnementsløsninger, sier direktøren.

Overskudd på 429 millioner

For konsernet som helhet økte driftsresultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger med 82 millioner kroner til 865 millioner. Inntektene økte med 5 prosent, mens bunnlinjen - resultat etter skatt - ga et overskudd på 429 millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Schibsted kunngjorde i september at det skal starte en prosess med å reorganisere selskapet i to vekstorienterte selskaper. Det ene, som foreløpig er kalt MPI, skal konsentrere seg om internasjonale rubrikkannonser. Det andre skal omfatte all aktivitet i Norge, Sverige og Finland – inkludert rubrikktjenestene Finn.no, Blocket.se og Tori.fi.