Hanne Krogh savner de ordentlige Eurovision-sangene

Krogh ankom på blå løper, dette årets svar på den røde løperen, sammen med datteren Amalie – rett før finaleshowet

– Vi synes begge Grand Prix er utrolig morsomt. Det er bare så deilig, for det er noe helt på siden av alle andre ting. Først og fremst er dette det beste publikumet, sier Krogh til NTB.

Rybak med det store motet

Hun betegner Rybak, en nær venn av henne, som en kunstner hele Norge kan være stolt av, uavhengig av hvordan det går med "That's How You Write a Song".

– Jeg tror ikke folk hjemme er klar over hvilken unik kunstner Alexander Rybak er, og hvilket mot han har til å stadig ikke skjele til hva andre gjør. Han gjør akkurat det han ønsker å gjøre, det er det store motet, sier Hanne Krogh.

I 1985 sang hun og Elisabeth Andressen i Bobbysocks Norge til vår først Eurovision-seier. Krogh tror nå på en ny norsk seier.

– Ærlig talt, jeg tillater meg ikke å tenke en tanke som er annerledes enn at Alexander skal vinne. Og vinneren han ikke, så vinner han likevel, for han er så god, sier hun.

Rybak pustet ut etter siste prøve før Eurovision-finalen

LES SAKEN

Savner tiden med orkester

Krogh er glad for det økte tallet på deltakerland i den store musikkonkurransen, men synes det er synd med semifinaler – siden det kan bli litt tilfeldig hvem som går videre. Dessuten mener hun at låtene spilles av for lang tid før de nasjonale finalene.

– Og så skulle jeg gjerne hatt livemusikk. Da det var orkester, så måtte det være en ordentlig sang innerst inne. Det holdt ikke med en produksjon. Det er kanskje derfor vi husker de gamle Grand Prix-låtene så godt, for det var sanger som kunne spilles med en gitar og som var bra likevel, sier Hanne Krogh.

Som et eksempel på bra musikk i det siste trekker hun fra fjorårets vinner, Salvador Sobrals nedtonede "Amar pelos dois".

– Det er musikk du kan bruke i glede og i sorg, og det er en totalt evigvarende sang, sier Krogh.

Kypros fortsatt Eurovision-favoritt

LES SAKEN