Meny

Spiller sammen i ulike land

Uten merkbar forsinkelse kan musikere spille sammen selv om de slett ikke oppholder seg under samme tak, eller land, for den slags skyld. Se video.
Uten merkbar forsinkelse kan musikere spille sammen selv om de slett ikke oppholder seg under samme tak, eller land, for den slags skyld. Se video.
Et høykapasitetsnett gjør det mulig for musikere å spille sammen samtidig, selv om de befinner seg på forskjellige steder.

I flere år har Institutt for musikk ved NTNU samarbeidet med Uninett om det de kaller «Nettmusikk».

Uten merkbar forsinkelse kan musikere produsere og samspille selv om de slett ikke oppholder seg under samme tak, eller land, for den slags skyld.

– Blant annet har vi hatt hatt samspill med musikere plassert i Trondheim og USA. Vi har også arrangert konsert med musikere fordelt på forskjellige steder i byen – som Dokkhuset og Olavshallen, forteller musiker og professor i musikkteknologi ved NTNU, Trond Engum.

Med på prosjektet er også Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Dokkhuset i Trondheim, NRK og flere.

Eget høykapasitetsnett

Uninett er et separat, verdensomspennende internett, der akademiske institusjoner er koblet direkte sammen via en nett-infrastruktur. Der kan man sende store mengder data, lyd og bilder uten de forstyrrelsene man kan oppleve med standard internett.

Engum mener tilgangen til dette nettet er et premiss for å kunne gjøre det de gjør i nettmusikk-prosjektet. Ved musikkutøvelse oppfattes det umiddelbart om det er noen form for forsinkelse i nettoverføringen.

Uninett er et separat, verdensomspennende internett, der akademiske institusjoner er koblet direkte sammen via en nett-infrastruktur. Der kan man sende store mengder data, lyd og bilder uten de forstyrrelsene man kan oppleve med standard internett.
Uninett er et separat, verdensomspennende internett, der akademiske institusjoner er koblet direkte sammen via en nett-infrastruktur. Der kan man sende store mengder data, lyd og bilder uten de forstyrrelsene man kan oppleve med standard internett.

– Nå har vi kommet dit at vi greier å kommunisere i sanntid, innenfor et visst geografisk område. I Norge og Nord-Europa er forsinkelsen lav nok til at den ikke er merkbar. Den går ikke ut over den musikalske kommunikasjonen, sier Engum.

Musikk-samspill er en effektiv måte å finne ut av premissene for hvordan nettkommunikasjon kan fungere teknisk på en vellykket måte også utenfor musikkfeltet.

– Musikere er helt avhengige av lav forsinkelse for å få til et meningsfullt samspill. Så om dette fungerer på en god nok måte innen musikkommunikasjon, vil det også fungere bra innen andre felt, forklarer Engum.

Ikke helt i mål bildemessig

Lydmessig har prosjektet kommet langt, men de er ikke er helt i mål med at lyd og bilde skal fungere sammen.

Professor Engum og teknisk arkitekt i Uninett, Otto Wittner, vet ikke ennå hvor de skal legge seg på bildekvalitet. Er det best å ha en litt treg videooverføring der bildet har bra kvalitet? Eller er det bedre å ha raskere overføring med dårligere bildekvalitet?

Foreløpig bruker de industrikamera av samme type som brukes på fabrikker.

– De er raske på bildeoverføring, men bildekvaliteten er ikke så god. Den fungerer greit i øvingssammenheng og lignende. Men et publikum vil neppe være fornøyd, så her er det mer arbeid å gjøre, stadfester Wittner.

– Kanskje vi må operere med to typer kamera: et bra og et dårlig. Så får vi velge det som passer best i de forskjellige situasjonene.

Åpner for nye undervisningsmetoder

Teknologien som benyttes i prosjektet åpner ikke bare for å spille sammen selv om man befinner seg på ulike lokasjoner. Den åpner også for nye muligheter innen musikk- og musikkproduksjons-undervisning.

I et av fagemnene i musikkteknologi ved NTNU har de jobbet med en profesjonell musikkprodusent i England, Neil Pickles. Han har undervist i musikkproduksjon knyttet til oppgaver masterstudenter ved instituttet har gjort. Denne undervisningen har foregått i sanntid – mellom London og Trondheim.

– Interaksjonen i musikkteknologi får et ekstra element med tanke på læring, opplyser Engum. Han forteller at studentene istedenfor å sitte som passive mottakere, får prøvd ut ting med én gang, og at alle har et ord med i laget til siste slutt.

Alle deltakerne sitter med de samme opptakene og kan snakke sammen samtidig med at musikken mikses. I tillegg får alle mer kontroll over produksjonsprosessen sammenlignet med hvordan det tradisjonelt gjøres, der man sender fra seg en musikkmiks som én person legger siste hånd på.

At man kan jobbe slik i sanntid åpner også for større samarbeid mellom undervisningsinstitusjoner som befinner seg andre steder eller andre land.

Les også:   – Disse lydene får deg garantert til å sovne

Denne saken er først publisert på Gemini.no - forskningsmagasinet til NTNU og Sintef.

Populært