Møtte farens ofre:– De tok meg godt imot. De drepte meg jo ikke

Juan Pablo Escobar raser mot Netflix' fremstilling av faren i serien Narcos. – De romantiserer ham, sier han til ABC Nyheter. Se video!
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da jeg var 7 eller 8 tok min far meg til side og sa, «gutten min, jeg er en banditt», sier Juan Pablo Escobar til ABC Nyheter. Faren hans ledet Medellín-kartellet i Colombia, og var en av historiens rikeste kriminelle.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pablo Escobar terroriserte Colombia på 70- og 80-tallet, som leder av Medellín-kartellet.

Nå er sønnen Juan Pablo Escobar også kjent som Sebastián Marroquín, i Norge for å lansere en ny bok om faren.

– Den første boken, «Min far», er en kronologisk fremstilling, men jeg fant ut at det var mye han aldri fortalte meg, sier Escobar jr. til ABC Nyheter.

«Det faren min aldri fortalte» er resultat av research sønnen har gjort i Colombia.

Juan Pablo Escobar er i Norge for å fortelle om sin nye bok «Det faren min aldri fortalte». Foto: ABC Nyheter.
Juan Pablo Escobar er i Norge for å fortelle om sin nye bok «Det faren min aldri fortalte». Foto: ABC Nyheter.

– Jeg besøkte min fars venner, men også hans fiender. Jeg ønsket å gi et mest mulig komplett bilde av min far.

– Hvordan ble du tatt imot av disse tidligere fiendene?

– De tok meg godt imot. De drepte meg jo ikke. Men det var en sjanse å ta. Disse menneskene opplevde mye vold og følte mye frykt for min far. Det var godt å kunne ha disse samtalene, men det var også hardt. Mange av dem har lidd mye, sier Escobar jr.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En av dem forfatteren møtte, den paramilitære lederen Ramón Isaza, fikk en av sine sønner drept på Pablo Escobars ordre.

– Det var tungt å høre en pappa fortelle hvordan min far drepte hans egen sønn.

– Men boken er også en fortelling om tilgivelse og håp, om forsoning med dem jeg møtte.

Var blant verdens rikeste

Pablo Escobar ble født i 1949. Etterhvert som kokainindustrien i Colombia vokste involverte han seg i smugling. På midten av 70-tallet var han med på å grunnlegge det som skulle bli Medellín-kartellet, som kontrollerte produksjon, transport og salg av kokain. Escobar ble etter hvert lederen for organisasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mot slutten av 80-tallet forsynte kartellet trolig 80 prosent av verdens kokain. 15 tonn ble daglig smuglet inn i USA. Pablo Escobar ble i 1989 nevnt på magasinet Forbes’ liste over verdens rikeste, med en anslått formue verdt 442 milliarder 2017-kroner på høyden av sin blodige karriere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. desember 1993 var det slutt. Politiet hadde sporet en telefonsamtale mellom Escobar og sønnen (som da var 17 år), til mafiabossens skjulested i Medellín. Colombianske spesialstyrker rykket inn. Faren døde i kuleregnet.

Ved høyden av sin makt bygde Escobar «La Hacienda Nápoles», på 28.000 mål, tre timer fra Medellín.

Eiendommen ble bygget om fra isolert villmark til tilfluktssted, med asfalterte veier, kunstige innsjøer og en privat zoologisk hage. Det var svømmebasseng, en egen party-bygning, tyrefektingsarena, en flåte av motorbåter og veteranbiler. Haciendaen hadde 1700 ansatte.

Les også: Fant narko-baronens flodhester

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bilde fra boken: «Her ankommer faren min Hacienda Nápoles for å spille fotball, som var favorittsporten hans.»
Bilde fra boken: «Her ankommer faren min Hacienda Nápoles for å spille fotball, som var favorittsporten hans.»

«Gutten min, jeg er en banditt»

I La Hacienda vokste Juan Pablo Escobar opp i luksus. Som 11-åring hadde han 30 motorsykler og et tilsvarende antall vannscootere, har han uttalt. Et helikopter sto for daglige innkjøp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når begynte du å forstå hva faren din drev med?

– Da jeg var 7 eller 8 tok han meg til side og sa, «gutten min, jeg er en banditt». På den tiden så vi TV eller leste avisen sammen, og han hadde ikke noe problem med å si «jeg er ansvarlig for dette og dette, jeg gjorde ikke dette», sier Escobar jr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig ble Medellín «verdens drapshovedstad», med 6000 drap i 1991.

– Han valgte å bli den første som fortalte meg nyhetene. Han mente bare halvparten av sannheten kom frem i mediene.

Arrestantfoto av Pablo Escobar, tatt ved en pågripelse i 1977.
Arrestantfoto av Pablo Escobar, tatt ved en pågripelse i 1977.

– Hvordan opplevde du farens medsammensvorne som liten?

– Jeg så en gruppe venner som drev en svært vellykket forretning sammen. Siden ble de fiender av ulike grunner, og begynte å drepe hverandre.

Les også: Medellín-kartellets massemorder «ranet i bilen»

«Robin Hood»

Ingen trekker i tvil at Pablo Escobar var en drapsmann, torturist og kidnapper. Men han var godt likt blant mange i Medellín, og fascinerer fremdeles mange utenfor Colombias grenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et samfunn med så skrikende forskjell på rik og fattig som i det colombianske representerte Escobar også en form for «klassereise». Escobar klarte å dyrke frem et slags Robin Hood-image, selv om tusener døde i hans private krig mot myndigheter og rivaliserende bander.

– Synet på min far i dagens Colombia kommer an på hvem du spør. Ofrene har rett til å hate ham og føle mye smerte. Om du spør en fattig familie som fikk et hus av ham, har de kanskje en annen oppfatning. Hva en korrupt tjenestemann ville sagt vet jeg ikke, sier sønnen til ABC Nyheter.

I 1982, mens han var i full gang med sin mafiageskjeft, stilte Escobar til valg i nasjonalforsamlingen, og ble valgt inn. Under valgkampen brukte han rundhåndet av sin formue i Medellíns fattigste nabolag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kokain for milliarder beslaglagt i Antwerpen

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Politifolk i «El Bronx» i Colombias hovedstad Bogota, under en politiaksjon mot halliker i området i 2016. I bakgrunnen et veggmaleri av Escobar. Scanpix/AP.
Politifolk i «El Bronx» i Colombias hovedstad Bogota, under en politiaksjon mot halliker i området i 2016. I bakgrunnen et veggmaleri av Escobar. Scanpix/AP.

Drepte justisministeren

Den kolombianske justisministeren Rodrigo Lara Bonilla kjempet mot Medellín-kartellet. Han ble skutt og drept av to menn på motorsykler i hovedstaden Bogota, 30. april 1984. Scanpix/AP.
Den kolombianske justisministeren Rodrigo Lara Bonilla kjempet mot Medellín-kartellet. Han ble skutt og drept av to menn på motorsykler i hovedstaden Bogota, 30. april 1984. Scanpix/AP.

Den politiske karrieren ble kortvarig, da Colombias justisminister Rodrigo Lara Bonilla fordømte ham som gangster.

Kartell-boss Pablo Escobar ser på en fotballkamp i Medellín i 1983. Scanpix/AP.
Kartell-boss Pablo Escobar ser på en fotballkamp i Medellín i 1983. Scanpix/AP.

I mars 1984 aksjonerte colombianske og amerikanske politifolk mot kartellets hovedkvarter «Tranquilandia», et digert kompleks med minst sju laboratorier, flere flystriper og kokain til en verdi av mer enn én milliard dollar. En måned senere tok Escobar hevn. To av hans menn angrep justisminister Bonilllas bil i hovedstaden Bogotá, og drepte ham på stedet.

I den nye boken har Juan Pablo Escobar blant annet gravd frem nye detaljer om hvor faren befant seg og hvem han var sammen dagen leiemorderne slo til mot justisministeren.

– Min far truet hele landet, og spredde mye hat. Det var det han ville gjøre med livet sitt. Han etterlot seg en mangel på respekt for menneskeverd, med sin terror mot myndighetene og sivile. Han hjalp mange fattige, men ødela også mange liv, sier forfatteren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tidligere FARC-leder trekker seg som presidentkandidat i Colombia

Terrorvelde

Juan Pablo Escobar (t.v.) eskorteres av politi på vei ut av den føderale domstolen i Buenos Aires i Argentina, november 1999. Han og moren var tiltalt for hvitvasking. De ble begge til slutt frikjent i høyesterett. Scanpix/AP.
Juan Pablo Escobar (t.v.) eskorteres av politi på vei ut av den føderale domstolen i Buenos Aires i Argentina, november 1999. Han og moren var tiltalt for hvitvasking. De ble begge til slutt frikjent i høyesterett. Scanpix/AP.

Kokainimperiet var støttet opp av organisert vold mot rivaliserende ligaer, den colombianske staten og landets sivilbefolkning. Trolig mistet til sammen titusener av mennesket livet som følge av Escobars kriminelle virksomhet, skrev Washington Post i en kritisk anmeldelse av Juan Pablos første bok om faren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Juan Pablo har selv anslått at faren var direkte ansvarlig for drapene på omkring 3000 mennesker.

I 2009 sto han frem i dokumentarfilmen «Sins of My Father» der han også møtte farens ofre, for å be om tilgivelse på vegne av familien. Han har også tatt et oppgjør med farens minne i sine to memoarer/biografier.

– Visse fortellinger i den nye boken var jeg rett og slett redd for å publisere, som min fars forhold til CIA. Det er underlig hvor stille amerikanske medier har vært om denne boka, sier Escobar jr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En av historiene Juan Pablo forteller handler om piloten Barry Seal som jobbet for CIA, var informant for det amerikanske anti-narkotikabyrået DEA og samtidig pilot for Medellín-kartellet. Da han kom under press fra amerikanske DEA etter en antatt smuglertur, sa Seal seg villig til å bli informant. Han tok med seg et skjult kamera på en av flyturene. Med dette dokumenterte han et overleveringsmøte der Pablo Escobar og en tjenestemann fra Nicaraguas daværende sandinistregjering bistår nicaraguanske soldater med å laste totalt 600 kilo kokain om bord i flyet.

Dette bildet kostet Seal livet:

Bilde fra boken: «Dette er et av bildene piloten Barry Seal tok i Nicaragua 1984, hvor faren min er til stede midt under en smuglingsoperasjon med et fly hvor det var installert et kraftig kamera. Bildene skulle koste Seal livet.»
Bilde fra boken: «Dette er et av bildene piloten Barry Seal tok i Nicaragua 1984, hvor faren min er til stede midt under en smuglingsoperasjon med et fly hvor det var installert et kraftig kamera. Bildene skulle koste Seal livet.»

– Det var første og eneste billedbevis for at min far var narkosmugler. Disse bildene viser ikke bare faren min, men høyreorienterte, venstreorienterte, alle på samme foto. De trodde ikke på politikk, de trodde bare på penger, sier Juan Pablo Escobar, som under arbeidet med den nye boka hadde kontakt med Seals sønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: «Kokain-Zorro» drept i Colombia

Luksus-fengsel

I tillegg til rivaliserende mafiagrupper, særlig Cali-kartellet, var myndighetspersoner, politifolk og sivile blant farens ofre. I 1989 ble Avianca Flight 203 fra Bogota til Cali bombet på Escobars ordre, i et forsøk på å ta livet av én informant. Mer enn 100 mennesker mistet livet.

Ettersom blodbadet tiltok intensiverte myndighetene innsatsen for å ta mafia-toppen til fange.

I juni 1991 overga Escobar seg til colombianske myndigheter. Han fikk lov til å bygge luksusfengselet «La Catedral», med utsikt over Medellín. Escobar sa seg villig til å bli noen år i «fengselet», mot at regjeringen ikke utleverte ham til USA. La Catedral hadde nattklubb, sauna, en kunstig foss, fotballbaner og kontorutstyr. Herfra fortsatte han uforstyrret sin kokain-geskjeft.

Etter at Escobar drepte og torturerte to kartellmedlemmer i La Catedral, besluttet myndighetene til å overføre ham til et annet fengsel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: «Kokainkongen av Milano» tatt etter 23 år på rømmen

(Artikkelen fortsetter under billedserien)

Stue og kjøkken i Escobars private fengsel, La Catedral. Scanpix/AP.

– Cali-kartellet truet meg på livet

Escobar rømte i 1992, før overføringen kunne skje. Klappjakten startet, der amerikansk og colombiansk politi, og dødsskvadronen «Los Pepes» alle var ute etter ham. En regelrett krig blusset opp mellom Medellín- og Cali-kartellene.

Juan Pablo ble også etterlyst da faren måtte legge på flukt. 16 år gammel, mens han og familien var på flukt fra myndighetene og rivaliserende narkobander, ble han tvunget til å møte toppledelsen i det rivaliserende Calí-kartellet:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Narko-flommen fortsetter: politibetjent går langs pakke etter pakke med beslaglagt kokain på utstilling for media i Medellín oktober 2009. Scanpix/AP.
Narko-flommen fortsetter: politibetjent går langs pakke etter pakke med beslaglagt kokain på utstilling for media i Medellín oktober 2009. Scanpix/AP.

– De truet med å drepe meg. Jeg dro til møtet, fordi jeg ikke ville være på flukt hele livet, for min fars synder. De kunne lett ha drept meg, men tillot at jeg fikk leve. De sa de ikke ville drepe meg, men «fordømme meg til fattigdom». Så tok de alle pengene våre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Var du selv noen gang direkte involvert i din fars forbrytelser?

– Nei. Og jeg mener fremdeles at det ikke er kriminelt å være Pablo Escobars sønn.

Les også: Mann stoppet på Kjevik med 28 pakker kokain i magen

– Narkoforbud fungerer ikke

Escobars kartell døde med ham, men den globale narkoøkonomien lever i beste velgående. I fjor rapporterte FN at Colombia fremdeles er verdens største kokainprodusent.

Juan Pablo Escobar besøker en rekke norske byer i forbindelse med lanseringen av «Pablo Escobar: Det faren min aldri fortalte.»
Juan Pablo Escobar besøker en rekke norske byer i forbindelse med lanseringen av «Pablo Escobar: Det faren min aldri fortalte.»

– Kokainindustrien er større enn i min fars dager. Og den vil fortsette å vokse så lenge stoffet er forbudt.

Juan Pablo er skeptisk til forbudspolitikken:

– Hvis vi ønsker mer vold, korrupsjon og organisert kriminalitet er forbudet riktig måte å gjøre det på. Hvis ikke…

De kriminelle bandene som har tatt opp arven etter Medellín er ikke mindre brutale, men har lært ikke å søke politisk makt eller den typen kjendisstatus Escobar hadde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om nabolandet Venezuela: – Folk graver i søpla etter mat

Escobar-industrien

Både minnet og mytene om den colombianske mafiakongen lever videre: Det har vokst opp en liten industri rundt historien, med dokumentarbøker og -filmer, tv-serier, suvenirer og omvisninger. Hollywood har fremstilt den voldelige kokain-sagaen i filmer som Escobar: Paradise Lost, The Infiltrator og American Made. En av de nyere fremstillingene er Netflix-serien «Narcos» (2015), som handler om Escobars virke som mafiaboss i Colombia. Juan Pablo er sterkt kritisk til mange av disse fremstillingene (se video over).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Stillbilde fra Netflix-serien Narcos, som tar for seg Medellín-kartellets brutale historie.
Stillbilde fra Netflix-serien Narcos, som tar for seg Medellín-kartellets brutale historie.

– Jeg synes jeg har større rett enn Netflix til å ha inntekt fra min fars historie, men jeg forsøker å gjøre det på en ansvarlig måte. Jeg vil aldri oppfordre noen til å følge min fars eksempel, sier forfatteren.

Juan Pablo besøkte også Norge i fjor for å promotere den første boka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da besøkte han blant annet Skavlan (se videoen under):

Da han søkte tilflukt i Argentina jobbet han som arkitekt, de siste årene har han gjort ny karriere av familiens historie.

– Denne historien bør lære oss som samfunn konsekvensene av vold, av narkotikaforbud. Vi må bruke min fars historie slik at andre ikke gjentar den. Han viste oss, og meg som hans sønn, den veien vi ikke bør velge.

Les også: Tom Cruise-innspilling endte galt i Colombia

Pablo Escobars tidligere leiemorder, Jhon Jairo «Popeye» Velasquez, viser frem sin bok om tidligere arbeidsgiver under en rettssak i 2006. Scanpix/AP.
Pablo Escobars tidligere leiemorder, Jhon Jairo «Popeye» Velasquez, viser frem sin bok om tidligere arbeidsgiver under en rettssak i 2006. Scanpix/AP.

Forfatterens program i Norge:

I forbindelse med lanseringen av den norske utgaven av «Pablo Escobar - Det faren min aldri fortalte» besøker Escobar flere norske byer og publikumsarrangement:

  • 9 april: Samtale mellom Escobar og Tom Egeland på Kampen bistro i Oslo.
  • 10 april: Litteraturhuset i Bergen.
  • 11 april: Biblioteket i Kristiansand.
  • 12 april: Sølvberget i Stavanger.
  • 13 april: Litteraturhuset i Trondheim.
  • 14 april: Litteraturhuset i Fredrikstad.

Øvrige kilder: New Yorker , Britannica