Film om Utøya flytter fokus tilbake til ofrene

Tre filmer og en TV-serie om massakren på Utøya kommer i år og neste år. Først ute er Erik Poppes film, som er tatt ut til å vises under hovedprogrammet under filmfestivalen i Berlin.
Tre filmer og en TV-serie om massakren på Utøya kommer i år og neste år. Først ute er Erik Poppes film, som er tatt ut til å vises under hovedprogrammet under filmfestivalen i Berlin. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utøya-filmen er en påkjenning for de berørte, men mange er også glade for at fokus nå kommer tilbake til ofrene, sier leder av støttegruppen Lisbeth Røyneland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I år og neste år kommer det til sammen tre filmer og én TV-serie som dramatiserer terrorangrepet mot AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011.

Først ute er Erik Poppes film «Utøya 22. juli» som vises i hovedkonkurransen under den internasjonale filmfestivalen i Berlin 19. februar, og som har norgespremiere 9. mars. Poppe og skuespillerne presenterer filmen på en pressekonferanse i Oslo onsdag.

Filmen er basert på vitneskildringer og fakta, men karakterer og enkeltopplevelser er oppdiktet i filmen. Filmens hovedperson er 18 år gamle Kaia, som kommer bort fra lillesøsteren sin under angrepet. I letingen etter søsteren kommer hun over ungdommer som har ulike strategier for å overleve. Noen klarer det, andre ikke, heter det i beskrivelsen av filmen. Skuespillerne er hovedsakelig amatører.

Viser brutaliteten

– Filmen er virkelighetsnær og brutal, men ikke spekulativ, som mange av oss fryktet, sier lederen av Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, Lisbeth Røyneland, til NTB. Datteren Synne (18) var en av de 69 som ble drept på øya.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Filmselskapet har hatt tett kontakt med etterlatte og overlevende underveis i prosessen, og berørte har fått tilbud om å se filmen i forkant. Egne forhåndsvisninger med helsepersonell og frivillige fra Røde Kors til stede og med tilbud om samtaler i etterkant, har vært arrangert over hele landet av støttegruppens fylkeslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Røyneland sier mange av ungdommene som overlevde Utøya, har uttrykt at de er glade for at filmen viser hvor brutal hendelsen faktisk var, og at det var et politisk motivert terrorangrep.

– Det er mange som kanskje har fått høre at de nå må komme seg videre og glemme det som hendte. Ved at filmen er så ærlig og virkelighetsnær, kan den kanskje gi en bedre forståelse av hvorfor det er vanskelig, sier Røyneland.

Flere filmer

Ytterligere to filmer om Utøya kommer i løpet av 2018. Den britiske stjerneregissøren Paul Greengrass' film «Norway» er ventet i løpet av våren. Den er basert på Åsne Seierstads roman «En av oss» og vever sammen tre ulike historier knyttet til 22. juli. Filmen «Reconstructing Utøya» av den svenske regissøren Carl Javér omtales som en prosessdrevet dokumentar som forteller historiene om fem unge som overlevde massakren på Utøya. Filmen skal etter planen bli lansert til høsten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg jobber Sara Johnsen og Pål Sletaune med TV-serien «22. juli», som handler om mennesker som gjennom sitt arbeid blir berørt av terroren. Det er planlagt seks episoder med oppstart høsten 2019.

Delte meninger

Røyneland sier meningene er svært delte blant de berørte om det er riktig å lage filmer og TV-serier om angrepet så kort tid etter.

– I støttegruppen har vi hele spekteret av meninger. Fra dem som ønsker at historien skal fortelles, til dem som mener det er altfor tidlig og at det burde ha gått minst ti-tjue år, forteller hun.

Utøya-overlevende Kent Rune Pedersen er blant dem som i kronikks form har tatt avstand fra filmen. «Erik Poppe lager underholdning av mitt livs mareritt», skriver han på NRK Ytring.

Røyneland sier mange andre berørte mener historien må fortelles, og at de er glade for at filmene gjør at oppmerksomheten kommer tilbake til de etterlatte og de overlevende, etter år med fokus på gjerningsmannen og tøffe runder knyttet til plasseringen av de nasjonale minnestedene.