Journalist og forfatter Jahn Otto Johansen er død

Jahn Otto Johansen er død.
Jahn Otto Johansen er død. Foto: Knut Falch / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med Jahn Otto Johansens bortgang er en ruvende skikkelse i det offentlige rom gått bort. Journalisten og forfatteren døde 1. januar, 83 år gammel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jahn Otto Johansen understreket at det han mente, det sto han for – enten det var imperialister eller kommunister, radikale eller konservative som ble utsatt for hans kommentarer i et alltid elevert språk.

Fakta om Jahn Otto Johansen

• Norsk journalist, forfatter og mediepersonlighet. Født 3. mai 1934 i Porsgrunn.

• Etter læretid i Porsgrunns Dagblad og Varden i Skien studerte han geografi og etnografi ved Universitetet i Oslo. 1956 ble han utenriksmedarbeider i Morgenposten i Oslo. Han lærte russisk ved Forsvarets russiskkurs og hadde flere stipendopphold i Warszawa og Washington. 1966 kom han til NRK som utenrikssjef i Dagsrevyen. Han var NRKs Moskva-korrespondent 1975–1977.

• Sjefredaktør i Dagbladet sammen med redaktør Arve Solstad fra 1977 til 1984.

• Deretter gikk han tilbake til NRK, der han blant annet var Washington-korrespondent (1985–1990) og Berlin-korrespondent (1995-2000).

• Etter at han debuterte som forfatter i 1960 med heftet Gomulkas Polen, har han skrevet over 60 bøker.

• Johansen har også forelest på en rekke læresteder både i Norge og utlandet og en flittig benyttet foredragsholder.

Men også bildet av livsnyteren tilhører den offentlige Jahn Otto Johansen. Han var et utpreget sosialt menneske, og la aldri skjul på sin interesse for god mat og god drikke.

Allsidig journalist

Johansens ble født 3. mai 1934 i Porsgrunn, og allerede i 1949 var han frilanser for Varden i Skien. I Morgenposten i Oslo var han utenriksmedarbeider fra 1956, og han kom for første gang til NRK som utenrikssjef i Dagsrevyen i 1966.

Han var korrespondent i Moskva fra 1975 til 1977. Da lokket jobben som sjefredaktør i Dagbladet, en stilling han hadde til 1984. Så overtok han som NRKs Washington-korrespondent i 1985 og var i USA til 1990. Deretter fulgte fem år som utenriksredaktør i fjernsynets nyhetsredaksjon, før turen gikk til korrespondentkontoret i Berlin – en by som hadde en spesiell plass i Jahn Otto Johansens liv. Blant annet fra sitt stambord i den daværende Kafé Möring leverte han flere av sine utenrikspolitiske analyser og korrespondentbrev.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Johansen leverte også utenrikspolitiske kommentarer til ABC Nyheter i perioden 2009-2010.

Johansens kronikker og nyhetsinnslag var i alle år preget av hans evne til å videreformidle den «vanlige» manns og kvinnes perspektiv på ulike hendelser i de landene han besøkte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Øst-Europa

Jahn Otto Johansen studerte geografi og etnografi, han gjennomførte Forsvarets russiskkurs og studerte sovjetiske og østeuropeiske forhold i Warszawa, Moskva og i USA.

Dette gjorde ham helt fram til sin død til en av Norges fremste Øst-Europa-eksperter.

Kunnskapene og formidlingsevnen slo også ut i bokproduksjon. Han har i flere av sine vel 60 bøker behandlet kulturhistoriske konflikter og utenrikspolitiske spørsmål fra land i dette området. Men også bøker om Midtøsten, jødisk kultur, antisemittisme, romanifolket, USA, Finland, Kina, norske og internasjonale kunstnere og mat er kommet fra Johansens hånd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hans egne erindringer er samlet i tre bind som kom ut fra 1999 til 2001: «I grenseland», «Kald krig og varme vennskap», og «Medier, makt og mennesker».

For sitt arbeid med kulturforståelse og sin behandling av storpolitiske spørsmål mottok Jahn Otto Johansen en rekke norske og internasjonale priser, blant annet Kommandør av Finlands løves Orden, Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Willy Brandt-prisen, NRK Dampradioens gullnål og Cappelenprisen 1982. I 2012 fikk han Fritt Ords Honnør for sitt arbeid med formidling av romfolkets situasjon, kultur og historie.