Påskegodt for språkelskere

Det tolvte bindet av Norsk ordbok fra Det Norske Samlaget med i alt 330.000 ord. Men det fins en digitalisert utgave med «bare» 220.000 ord. Kjekt å kose seg med på hytta i påsken.
Det tolvte bindet av Norsk ordbok fra Det Norske Samlaget med i alt 330.000 ord. Men det fins en digitalisert utgave med «bare» 220.000 ord. Kjekt å kose seg med på hytta i påsken. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bytt ut blodig påskekrim med saftig dialekt. Med nettbrett i sekken kan du kose deg med digi-utgaven av Norsk Ordbok. Hva med litt «påskegraut», «påskeås» eller «påskesykje»?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Myten om at det norske språket er ordfattig, bør nå for alltid være motbevist, fastslår hovedredaktør Oddrun Grønvik ved Universitetet i Oslo.

Ordboka dokumenterer nettopp det rike ordtilfanget i norsk. «Påskegrauten» stammer fra Hvaler og ble ifølge ordboka laget av risgryn, med mandler, rosiner og strimler av flesk. Den ble kokt onsdag før skjærtorsdag, skåret opp og spist som pålegg på brød.

«Påskesykje» skal man derimot passe seg for – den opptrer hos hester i Nord-Trøndelag som har stått uvirksomme i flere dager, gjerne i påskeuka.

Men å «gå i påskeås» er vakkert. Uttrykket er fra Vestfold og betyr å gå opp på en høy ås i bygda for å se soloppgangen første påskedag.

Les også: De beste røde pappvinene til påske

Ingen mer verdt enn andre

Boka stiller dialekter, talt og skriftlig språk likt. Den sier ikke noe om verdien av ordene – enten de blir brukt i dagligtale, i aviser, etermedier eller i litteratur. På den måten skiller den seg klart fra ordbøker ellers i Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et hovedpoeng i stortingsmeldingen om språk fra 2007-2008 var at boka skulle ha relevans for alle som bruker norsk språk, sier språkdirektør Åse Wetås til NTB.

Som prosjektdirektør for Norsk Ordbok i flere år ble hun fascinert av hvordan ord som folk tror er helt lokale, går igjen fra bygd til bygd. For eksempel «smøyestol», som betyr hempe, løkke eller en ring man trer et belte eller noe annet igjennom. Hvis du klikker på en snakkeboble, kommer det fram at ordet brukes på Romerike, i Hardanger, på Sunnmøre og mange andre steder, i lokale varianter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Adjektivet «malisiøs», opprinnelig fransk, lever i Valdres som malikjøsk, mens Rana-væringer sier malisjyrs. Mallisjørp sies i Leksvik, mens manisjærsk kan høres i Skjåk og Lom i Gudbrandsdalen.

Les også: Tradisjonell norsk påske på frammarsj

Kortlivet slang ikke med

Slang er ikke viet stor plass, sier Wetås.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Slang har en tendens til å bli fort utdatert. Det vi sa da vi var unge, skjønner våre barn ikke noe av lenger, sier hun. Noe slår likevel rot:

– Ordet «konge» har tre betydninger: Monark, byll og et adjektiv som betyr veldig bra, strålende, fantastisk.

Norsk Ordbok har en egen Facebook-side. Der hagler ønskene om at alt må bli søkbart på nett, og krav om en mer moderne rettskrivning. Siden ordboka ble påbegynt i 1930, følger store deler av den rettskrivningen av 1938.

Alt må på nett

Bare 220.000 av 330.000 ord er digitalisert, men målet er at alt skal på nett, ikke minst av hensyn til oppdateringer.

– Da kan den oppdateres tematisk, man behøver ikke gå gjennom bokstav for bokstav. For eksempel kan vi språkvaske alt som har med bil å gjøre. Eller gå igjennom alt av IT-stoff, sier direktøren.

Moderne ordbøker må være dynamiske, sier hun, de blir aldri ferdige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hovedredaktør Oddrun Grønvik mener en sentral driftsorganisasjon må sikres gjennom lovverket, slik at det fremtidige arbeidet med ordboka blir forutsigbart. Hun har regnet ut at det må til sju personer som jobber over ti år – altså 70 årsverk – for å få digitalisert og revidert resten. Det er en enorm jobb.

– Men det må til. Folk forventer allerede nå at feil blir rettet i løpet av en uke. Og det forstår jeg godt! Da må hele verket ligge i databaser, sier hun.

Når det kan skje, og om det blir bevilget nok penger, er foreløpig i det blå.