Nobelprisvinner Doris Lessing er død

Bare minutter etter meldingen om Lessings død, kom reaksjonene på via sosiale medier, der nyheten lot til å komme som et sjokk på mange, til tross for Doris Lessings høye alder, skrev The Guardian, som først meldte at den kjente forfatteren var død.

Her hjemme var statsminister Erna Solberg blant tvitrerne: Trist nyhet at min yndlingsforfatter Doris Lessing er død. Hun har en fantastisk bokproduksjon, og har gitt meg mange gode og provoserende opplevelser, skriver Solberg.

– Helvetes ensom

Lessing er født i Persia, men vokste opp på en farm sør i det tidligere Rhodesia, nå Zimbabwe. Oppveksten der har hun beskrevet som «en helvetes ensom oppvekst».

Hun har selv berettet at hun nesten ikke kunne vente med å komme seg vekk, og i 1939 giftet hun seg første gang. Hun hadde to ekteskap bak seg før hun flyttet til Storbritannia i 1949. Med seg hadde hun sin yngste sønn og manuset til debutromanen «Det synger i gresset». Sine to første barn tok hun ikke med seg.

Debutromanen ble en suksess og sikret hennes gjennomslag som forfatter. Boken fokuserer på forholdet mellom kona til en hvit farmer og hennes svarte tjener.

Det var da også for sine skildringer av kvinners erfaringer og sin visjonære kraft at hun ble tildelt Nobels litteraturpris i 2007, 88 år gammel, eldre enn noen tidligere vinner av den prestisjetunge prisen.

– En av vår tids store, visjonære romanforfattere, har en av de siste årenes nobelprisvinnere i litteratur, J M Coetzee, sagt om Lessing.

Mer enn 50 romaner

Forfatteren har skrevet mer enn 50 romaner og mange av dem i ulike sjangre.

Bøkene om «Martha Quest» og den feministiske «Den gylne notatbok» (1962) regnes kanskje som forfatterens betydeligste romaner. Den sistnevnte har et sterkt selvbiografisk preg og skildrer blant annet hovedpersonens utvikling fra troende kommunist til uavhengig sosialist, men er også sterkt opptatt av den erotiske modningsprosess.

Kvinners frigjøring

Kvinners kamp for å frigjøre seg, er ett hovedmotiv i Lessings forfatterskap. Flere av bøkene hennes skrevet på 50- og 60-tallet, ansees som banebrytende skildringer av den selvstendige kvinnen.

Lessings store gjennombrudd kom imidlertid med «Den femte sanningen» i 1964. Romanen handler om samliv påvirket av politikk og veksler mellom ulike stilnivåer. Kvinnebevegelsen i Storbritannia hilste romanen som et pionerverk, men Lessing holdt en viss avstand. I et intervju med The Guardian i 2007 forklarte hun delvis hvorfor:

– Jeg er ikke interessert i å være et feministikon. Det jeg ikke kan holde ut er at den feministiske revolusjonen har produsert noen av de minst selvkritiske mennesker som verden noensinne har sett, sa hun.