Hyller Arne Skouen 100 år etter at han ble født

1996: Arne Skouen ute med boken «En journalists erindringer». Arkivfoto: Knut Falch/NTB scanpix

– Ved siden av Tancred Ibsen mener jeg Arne Skouen er vår største filmregissør, sier filmredaktør.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arne Skouen

* Journalist, forfatter og filmskaper.

* Født 18. oktober 1913, død 24. mai 2003.

* Debuterte som 19-åring med ungdomsromanen «Gymnasiast». Utga en rekke romaner, skuespill og erindringsbøker.

* Kultur- og sportsjournalist i VG og Dagbladet. I Dagbladet skrev han i mange år den daglige spalten Ytring.

* Sterkt engasjert i kampen for utviklingshemmedes rettigheter.

* Regisserte 17 filmer, blant dem «Ni Liv» (Oscar-nominert), «An Magritt» og «Det brenner i natt!».

* Er blant annet tildelt Amandas ærespris, Ibsenprisen, Narvesenprisen og Norsk kulturråds ærespris.

Filmregissør, journalist og forfatter Arne Skouen (1913-2003) ville ha fylt 100 år i år, og denne høsten kan filmene hans igjen ses på kino. Cinemateket i Oslo viser alle filmene hans.

– Ved siden av Tancred Ibsen mener jeg Arne Skouen er vår største filmregissør, ikke minst fordi han er så mangefasettert og har laget så mange spesielle filmer. Han holdt også en kontinuerlig produksjon i 20 år med 17 filmer. Det er imponerende, sier redaktør Jan Erik Holst i Norsk filminstitutt.

Nylig kom det ut en samle-DVD med 16 av Skouens 17 filmer. Skouen ville ikke vedkjenne seg filmen «Barn av solen», og ville ikke at den skulle relanseres.

– Det har vi respektert, sier Holst.

Les også: Viser frem homoeventyr på biblioteket

Restaurert

Han sier at det er første gang filmer som «Det brenner i natt!» og «Kalde spor» kommer på DVD. Nasjonalbiblioteket har restaurert filmene, og flere av dem har også engelsk tekst.

Arne Skouen regisserte – og skrev manus til – 17 filmer mellom 1949 og 1969. Det startet med «Gategutter». Siste film var «An-Magritt» med Liv Ullmann i hovedrollen.

Toralv Maurstad jobbet med Skouen i flere filmer.

– Skouen visste hva han ville ha. Jeg tror han hadde tegnet inn hvert bilde. Han var veldig hyggelig å jobbe med, og så skrev han jo veldig morsomt, da. Han hadde masse humor, sier Maurstad til NTB.

Maurstad var med i filmer som «Sirkus Fandango», «Kalde spor» og «Om Tilla».

– Han snakket sent i livet om at hvis han kunne ha valgt seg et annet yrke, ville han gjerne ha vært dirigent. Jeg syns det rimer med hvordan han arbeidet med film: Alt var bestemt i dreieboken, alt sto «i partituret». Hvert eneste klipp, skrev hans datter, komponisten Synne Skouen nylig i en artikkel om sin far i Aftenposten.

Les også: Asterix er tilbake!

Plakatutstilling

Jan Erik Holst trekker fram «Herren og hans tjenere» og «Det brenner i natt!» når vi ber ham velge et par filmer fra Skouens store produksjon.

– «Det brenner i natt!» er høyt oppe på listen over mine favorittfilmer. Jeg synes det er den beste filmen Skouen laget både i intensitet og dramatikk. Og så har den Claes Gill i hovedrollen, sier Holst.

Se bilder fra Arne Skouens filmer i galleriet øverst i artikkelen.

Onsdag var det en stor feiring av Skouen i Norsk filminstitutt. Der fikk Margreth Olin tildelt Arne Skouens ærespris 2013, det ble åpnet utstilling med plakater fra Skouens filmer og det var visning av «Gategutter». Visningen var den første av Skouens filmer Cinemateket skal vise i høst.

Filminstituttet opplyser at det også kommer til å bli vist Skouen-filmer i seks andre Cinemateker rundt om i landet.

Personvernpolicy