Richard Ford om overlevelse

I «Canada» skriver Richard Ford om hvordan Dell Parsons håndterer både et liv han ikke selv har valgt, samt en rekke uhumskheter han blir vitne til. Foto: Forlaget Oktober
I «Canada» skriver Richard Ford om hvordan Dell Parsons håndterer både et liv han ikke selv har valgt, samt en rekke uhumskheter han blir vitne til. Foto: Forlaget Oktober
Artikkelen fortsetter under annonsen

I den siste romanen fra amerikanske Richard Fords hånd, «Canada», er det bare snakk om å overleve og akseptere sin skjebne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Richard Ford:

* Han er født i 1944 i Mississippi og er i dag bosatt i Maine.

* Tidligere har han også bodd i Paris og New Orleans.

* Han er enebarn. Faren var handelsreisende, moren var hjemme med ham til faren døde av hjerteinfarkt da Richard Ford var 16 år.

* Han regnes som en av de aller fremste amerikanske novellekunstnere i dag, og han har også gjort lykke med sine romaner.

* Han debuterte med romanen «A Piece of My Heart» i 1976.

* Etter roman nummer to, «The Ultimate Good Luck» i 1981, begynte han å skrive for magasinet Inside Sports.

* Da dette magasinet ble solgt, bestemte han seg for å skrive om en sportsjournalist, noe som resulterte i romanen «Sportsjournalisten» («The Sportswriter») i 1986.

* For romanen «Uavhengighetsdagen» ble han tildelt PEN/Faulkner-prisen og Pulitzer-prisen, og det var første gang en forfatter har mottatt begge disse prisene for én og samme bok.

* Richard Ford er oversatt til 16 språk og for tiden i gang med skrive noveller som gjenoppliver karakteren Frank Bascombe.

Kilde: TT og Forlaget Oktober

I sin nyeste roman setter Richard Ford en 15-åring i førersetet. Dell Parsons er mammas gutt; en kar som stoler helt og fullt på de voksne. Han lengter etter at sommerferien skal ta slutt, men i stedet er det barndommen som får en bråstopp. Da foreldrene tas for et heller mislykket ran, rulles en historie om desperasjon opp og en familie går til grunne.

Man kan bli narret til å tro at romanen handler om konsekvensene av et dårlig ekteskap, men Richard Ford synes det er en unyansert påstand.

– Et problematisk ekteskap, men ikke dårlig. Bev og Neva elsker hverandre men de passer bare ikke så bra sammen. Hvor mange slike ekteskap finnes det ikke der ute? Oppfatningen om at to mennesker fullt og helt skal kunne integreres og smelte sammen er i grunnen ganske søkt.

Les også: Ny bok hyller norsk bilkultur

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Identifikasjon

Richard Ford gjør ingen hemmelighet av at han identifiserer seg med både sin tillitsfulle hovedperson, samt med dennes desperate foreldre. Noen bankraner ble han aldri, men det har vært lite veloverveide huskjøp, forteller han. Og sier han kjenner seg igjen i dette trange psykologiske rommet og det følelsesmessige uføret. Hos han har det drevet fram impulsive handlinger.

– Vi er blitt mer forsiktig med alderen, jeg synes det er kjedelig, men impulsiviteten har kostet meg år av mitt liv – og tusenvis av dollar, tilkjennegir han.

Han var diskré da han ankom presserommet i Göteborg, til tross for at han er en forfatterstjerne som har oppnådd verdensberømmelse for sin trilogi om Frank Bascombe. Han omtales som en genial stilist og er en forfatter som stadig blir tolket og avholdt av sin samtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I store deler av forfatterskapet har Richard Ford vært i befatning med den amerikanske suksessmyten. Dette er også tilfellet i «Canada». Han nikker, men utdyper:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alle mine romaner er på sett og vis en motreaksjon på oppfatningen om hvordan man oppnår et lykkelig liv. Jeg er alltid interessert i det, og i hvordan den konvensjonelle oppfatningen av lykke kan oppheves gjennom personlig vilje og gjennom personlig autoritet over egne beslutninger.

Les også: Norsk hyttekultur sett med utenlandske øyne

Melankolsk stemme

I «Canada» handler det om hvordan Dell Parsons håndterer både et liv han ikke selv har valgt, samt en rekke uhumskheter han blir vitne til.

Romanen fortelles fra hans ståsted, med melankoli i blikk og stemme. Flere ganger repeterer han verdien i det å bare akseptere, i å forsøke å forstå i stedet for å opponere.

– Dersom man leser flere av bøkene mine, kan man se den samme type buddhistiske grunntone. Å være buddhist er mer et spørsmål om å være impregnert enn om å være praktiserende, mener Richard Ford.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men han vil ikke trekke for store konklusjoner når det gjelder sin nye hovedpersons livssyn. «Canada» er tross alt bare en enkeltstående roman.

– I en annen kunne jeg ha skildret livet helt annerledes, dette er bare en måte å gjøre ting på. Romaner er en forbigående tilstand.

– Er det noe spesielt du håper leserne skal ta med seg?

– Hvert eneste ord. Bare da er jeg en forfatter med suksess. Jeg vil ikke fremholde det ene eller andre. Jeg vil utsette leseren for hver eneste setning. Dersom jeg lykkes der, er jeg også beredt på å leve med meningene om denne romanen.