Det Norske Teatret jubilerer – tross alt

Det toppet seg natten til 17. oktober 1913. Da deltok opp mot 20.000 i demonstrasjoner i gatene utenfor teatret, så sterkt var sinnet mot nynorskteatret.

– Jeg ble overrasket over å se hvor nesten revolusjonær situasjonen var, hvor uvisst det var hvor dette skulle ende. Det var på en måte en kulturkamp om hva Norge skulle være, om hva som skulle være typisk norsk, sier jubileumsforfatter Alfred Fidjestøl.

Med nåværende teatersjef Erik Ulfsby og tre tidligere teatersjefer på første benk lanserte han torsdag boka «Trass alt», om teatrets fargerike historie.

Les også: Ylvis inne på topp ti i USA

Motkultur

– «Trass alt» er en helt ypperlig og nødvendig tittel på boka. Det Norske Teatret er her tross alt. Hele teatret er en motkulturbevegelse. Det startet i opposisjon, og selv om vi er blitt store og sterke, er det fortsatt motkulturen som sitter i veggene her på teatret. Vi lever i en tid hvor nynorsken er under sterkt press, så det at Det Norske Teatret er så stort som det er, er på tross av alt, sier teatersjef Ulfsby til NTB.

Alfred Fidjestøl har jobbet med boka i tre år. Resultatet er blitt en stor bok med stive permer på nesten 800 sider. Boka er i seg selv et løft, og ikke en bok en kan ta med seg i veska for å lese på toget eller bussen. Hvem håper Fidjestøl skal lese boka?

– Jeg håper den skal nå ut til langt flere enn dem som føler at det er naturlig å lese teaterhistorie. Jeg har skrevet den som en sammenhengende fortelling. Selv om boka er lang, er den skrevet like tilgjengelig og lett som en vanlig biografi for populærmarkedet. Dette teatret har et ganske stort omland av folk som er interessert i teatret, og bryr seg om historien, sier Fidjestøl.

Les også: Broen-stjerne i norsk film

Normalisert nynorsken

Under presentasjonen av boka torsdag dro forfatteren de frammøtte med gjennom hundre års historie. Fra gateslag i 1913, via folkekomediene som også fikk arbeidere fra Oslo øst inn på teatret, til krigen der nazistene tok over sjefsstolen, og etterkrigstiden som kom med den første store Broadway-musikalen. I 1949 satt teatret opp musikalen «Oklahoma». Det skjedde før musikalbegrepet ennå var i bruk, og stykket ble presentert som en operette, men en operette som hadde fornyet sjangeren. Suksessen lot ikke vente på seg.

– Folk satt på trikken i Oslo og nynnet på nynorsk, først og fremst «Å, for ein strålande morgon». Det var det store gjennombruddet for nynorsken i hovedstaden, sier Fidjestøl.

Han mener Det Norske Teatret har vært med på å normalisere nynorsken.

– Teatret har eksponert 200.000 publikummere hvert år for nynorsk, og gjort det på en måte som gjør at teaterslaget for hundre år siden i dag framstår som svært kuriøst for oss, sier Fidjestøl.

Les også: En av figurene i The Simpsons skal dø

Kongen kommer

Søndag er det på dagen 100 år siden Det Norske Teatret spilte sin første forestilling «Jeppe på Bjerget». Teatret markerer dagen med åpent hus med både konge og kulturminister til stede.

Det er lagt opp til et omfattende jubileumsprogram. På de tre scenene blir det utdrag fra forestillinger vist opp gjennom årene. Det blir kostyme- og rekvisittsalg og omvisninger. På gata skal det store teaterslaget gjenskapes.

– Vi skal feire med brask og bram. Vi stenger gatene, vi har forestillinger inne og ute, og håper å samle minst like mange mennesker som under gateslaget i 1913, sier Erik Ulfsby.