Lite engasjerende hoderulling

De fleste har på et eller annet tidspunkt brukt juksefunksjoner av forskjellige slag i solospill. I «NeverDead» er udødelighet like gjerne innebygget fra utviklerens side. Det er rett og slett umulig å ta kvelden. Kroppen til hovedpersonen Bryce kan falle fra hverandre, men kan alltid settes sammen igjen. Hvis han ikke finner kroppsdelene sine, kan han vokse fram nye etter en stund – så lenge han ikke blir fanget av hodespisende, små utysker.

Hoveddelen av spillet består av monsterslakt i storskala, og dette er spillets store svakhet. Utvikleren pøser på mengdevis av fiender i stedet for å fokusere på mer interessante kamper og utfordringer.

Dessverre går det også altfor mye tid med til å rulle rundt på leting etter kroppsdeler. Noen ganger glimter spillet til med morsomme gåter, basert på muligheten til å rive av hodet for å komme fram på trange steder. Dessverre er det altfor få av disse gåtene.

«NeverDead» sliter også med et dårlig kontrollsystem. Samtidig er historien, som gjerne kan redde et ellers middelmådig spill, enkelt og greit resirkulert. Humoren er et fokusområde, men den fremstår som banal. Da hjelper det lite at spillet tidvis glimter til med velfungerende sluttbosser og øyeblikk med god humor. Dette er synd, for grunnideen – en udødelig helt – kunne ha åpnet for en ny og interessant retning innen actionspill.

Les flere nyheter