Anti-skrik i Paris

Pinacotheque er navnet på et av Paris mest populære kunstmuseer. Hvert år viser de en utstilling med en kjent kunstner. Samtidig inviterer de en utvalgt kunstner til å lage en utstilling dedikert til denne kunstneren.

Anti-Skrik

I år er det Edvard Munch sin tur. Fra februar til juli viser Pinacotheque utstillingen «anti cri» (på norsk anti-skrik/gråt). Tittelen speiler et forsøk fra museets side på å rette et fokus mot Munch som kunstner utover det berømte «Skrik».

- Sammen med «Mona Lisa» er jo «Skrik» ett av de mest kjente maleriene i verden. I Norge kjenner dere til de andre maleriene til Munch også, men i utlandet er «Skrik» treet som skygger for resten av skogen, sier den tyrkiske kunstneren og forfatteren Bedri Baykam.

Sterk innflytelse

Det er Baykam som har fått i oppgave å tolke Munch gjennom sin egen kunst. Forrige helg åpnet utstillingen hans på Pinacotheque.

ABC Nyheter snakker med ham på en dårlig telefonlinje på et hotell i Paris et par dager etter åpningen.

- Jeg må nok innrømme at «Skrik» var det første møtet mitt med Munch. «Skrik» har infiltrert mitt arbeide siden 1980-tallet. Da begynte jeg å ta virkelige ansikter fra kunsthistorien og implementerte de i min egen stil. Det var en viktig ære og et stort ansvar å få dette oppdraget fra Pinacotheque. Ikke minst fordi Munch har hatt en så sterk innflytelse ikke bare innenfor kunstfeltet, men også innenfor filosofien, eksistensialismen og psykologien forteller Baykam.

Til Norge

Kunstner Bedri Baykam under sitt besøk i Norge.

Før han gikk i gang med kunstverkene sine drog han til Norge, til Oslo og Munchs hjemsted Åsgardsstrand for å finne ut mer om kunstneren. Baykam hadde bare vært i Norge èn gang tidligere, som proff tennisspiller i 1974.

- Det hadde en stor innvirkning på meg å kunne føle omgivelsene og stemningen i Norge. Det var en veldig bevegende å komme til hjemmet hans i Åsgardsstrand, å se huset hans, glasset med penslene, sengen og telefonen, sier Baykam.

I Oslo besøkte han Munch-museet og kikket på de håndskrevne notatbøkene hans.

- For meg var det et slags arkeologisk arbeid som var veldig viktig, sier kunstneren.

Fascinert av Kristiania bohemene

Han ble fascinert av bohemhistoriene om Edvard Munch og Hans Jæger. Baykam ønsket å lese Jægers «Fra Kristiania Bohemen», og kjøpte under norgesbesøket et eksemplar av boken, selv om han ikke kunne lese den. Nå vil den tyrkiske kunsteren og forfatteren, som også driver sin egen forlagsviksomhet, oversette Jæger til engelsk.

Skandalen i Berlin

Utstillingen «An homage to Edvard Munch» består av 13 verker der Baykam fusjonerer Munch med andre og egne bilder for å skape en ny tolkning av kunstneren.

Baykam har vært opptatt av Munchs egne erfaringer og livshistorie. I ett av bildene tar han Munch tilbake til den skandaleomsuste utstillingen i Berlins kunstnerforening som gammel mann. Etter en inspeksjon fra foreningens medlemmer ble den da unge Munchs utstilling for sterk kost og beordret stengt. Det tok en hel uke før papiarbeidet gikk i orden. Innen det hadde Munchs utstilling blitt en suksess.

- Jeg har aldri hatt før hatt det så fornøyelig - det er utrolig at noe så uskyldig som et maleri kan skape så mye oppstyr, uttalte Munch senere.

- I mitt bilde er han tilbake i utstilllingslokalet og tenker på sitt eget liv, relasjonen til moren sin og tanten. Han er et barn som lengter etter moderlig omsorg. I sitt forhold til kvinner tror jeg at han ønsket å feile. Han forpliktet seg aldri til noen. Han ønsket å skrive og male livet sitt. Utstillingen min er en sammensmeltning av mitt og Munchs verker, sier Baykam.

Den fjerde dimensjon

Han kaller sin egen teknikk for 4D. Bedri Baykam bruker transparenter og digitale effekter med en overflate som en optisk linse for å skape en dybde i kunstverket. For å se hele må man også se kunstverket fra alle vinkler.

- Å se et bilde av kunstverkene på trykk eller internett, gir egentlig et veldig dårlig inntrykk av hvordan de ser ut i virkeligheten. 4D er en visuell revolusjon for hvordan man kan se kunst, der tid er den fjerde dimensjonen. Jeg syntes at det passer spesielt bra i forhold til Munch fordi han var så avantgarde. Jeg ville ha en avantgarde og annerledes teknikk og er nå lykkelig over å se at dette fungerte på åpningen av utstillingen, sier kunstneren.

Han planlegger å utstille verkene i Norge.

- Jeg skulle ønske Munch selv kunne sett utstillingen min. Jeg tror den ville gitt ham tårer i øynene. Vi vet jo ikke hva som skjer etter at vi er døde, men jeg kunne føle at Munch var tilstede da jeg jobbet med dette, sier Baykam.

- Hva er ditt favorittmaleri av Munch etter dette?

- Jeg liker så mange av dem. Jeg liker «Dagen derpå», forskellige versjoner av «Kysset», jeg liker portrettet av Hans Jæger, Golgata, jeg liker «Livets dans»...Du spør feil mann om dette. Jeg elsker dem alle, sier kunstneren.

Se flere bilder fra utstillingen:

Cabaret Paris - Bedri Baykam

Puberty 1 (2) Bedri Baykam

Voyage into the Unknown - Bedri Baykam

Love Madness - Bedri Baykam