Bravo DnB Nor! Bravo!

Turid Birkeland ønsker at alle, uavhengig av kontostørrelse, skal få kulturelle opplevelser. (Foto: Scanpix)
Turid Birkeland ønsker at alle, uavhengig av kontostørrelse, skal få kulturelle opplevelser. (Foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Min første teateropplevelse var i rosa silke. Fantastiske store skjell og rare små robåter åpenbarte seg på scenen. «Fram og tilbake, fram og tilbake» sang de og 42 år etter husker jeg fortsatt magien fra «Taremare by». Den gangen bodde jeg i Haugesund og hadde bare en anelse om at dette var ren og skjær luksus. En ekte barneforestilling, - og en mor og far som hadde råd til å ta meg med dit!

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For meg åpnet Riksteaterets forestilling en helt ny verden av fantasi og eventyr. Siden har jeg som mange av mine samtidige, brukt mer og mer tid og penger på kulturopplevelser. Jo mer fritid vi har, jo mer penger vi får, jo mer unner vi oss nettopp det. Kino, bøker, plater i hånda eller fra nettet, konserter, museer, teater – og en sjelden gang går vi ikke bare oppå operataket, men også helt inn dit.

Snart skal jeg helt inn igjen med min lille håpefulle. Det koster oss 535 kroner. Mor og sønn. Og det hører med til beretningen at dette faktisk er en ganske rimelig forestilling. Før jul gjorde vi som de «fleste» andre småbarnsfamilier og tok med oss «Jul i Blåfjell» både på teater og kino,- «Pulverheksa» og julekonsert. Jeg lover det svei adskillig mer i lommeboka! Og det er nettopp poenget: - Det er ikke sant at jeg og poden gjorde som «småbarnsfamilier flest» i førjula. Det har ikke «folk flest» råd til. Til det er prisene på teater, selv på en familieforestilling, alt for høy!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I uka som gikk kjøpte DnB Nor en hel teaterforestilling på Nationaltheatret. Og så ga de den bort! Til vanskeligstilte familier som ikke har råd til å ta med barna sine på teater verken før jul eller nå. «Stemningen stod i taket», fortalte teatersjef Tønna. For mange av barna som satt der og så Pinocchios nese vokse kjempelang, var det første gang de satte sin fot inn i et teater.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Kravet om å bry seg om andre blir et viktig element i avtalen om sponsorstøtte. Det sosiale aspektet representerer en ny dimensjon i sponsorvirksomheten vår», sa sponsorsjef Jacob Lund i DnB Nor til Aftenposten. «Bravo!» roper jeg fra sofatribunen. «Bravo!»

Jeg vet ikke om DnB Nor har kastet et blikk på statistikken som viser hvem det er som benytter seg av de kulturtilbudene vi i felleskap faktisk eier og betaler for. Men det er grunn til å tro det. For dem av oss som fortsatt tar barndommens forhold til ordet «rettferdig» like alvorlig i voksen alder, er dette nitrist lesing. Statistikk er omtrent som en bikini, heter det. Det skjuler det mest interessante! Men se bare kjapt på disse tallene:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Halvparten av Norges befolkning var på teater, revy eller musikal i 2008. Det er mye! 30 prosent av den såkalte innvandrer-befolkningen gjorde det samme. Og gledelig nok ser vi faktisk teater og revy omtrent like mye i alle aldersgrupper. Men mens de som har høyere utdanning fikk med seg i gjennomsnitt 2,2 forestillinger, fikk de som kun har ungdomsskole som bakgrunn oppleve mindre enn 1 (0,8) forestilling. Og samme forhold får du hvis vi ser på lønnsinntekt. Jo mindre du tjener, jo mindre teater, revy og musikal ser du. Ta vår nye fantastisk storstue for kultur i landet: Operaen. I 2008 var det bare 7 prosent som så opera eller operette i Norge. To prosent av dem som opplevde denne kunstarten, hadde ungdomskole som utdanningsbakgrunn – mens 17 prosent hadde høy utdanning,- og høy inntekt – og høy alder. Kort sagt: Det rasler i gullarmbånd under applausen på landets kulturscener!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den norske opera og ballett fikk i år 440 millioner i bevilgning over statsbudsjettet. Nationaltheatret fikk 155 millioner. Jeg forsvarer mer enn gjerne disse og alle de andre millioner som landets teatre og konsertsteder mottar. Det er bare en liten hake. Er det helt greit at alle betaler for det – men bare noen har råd til å benytte seg av det? Synes vi det er helt greit at du må ut med fire hundrelapper for en billett? At det er dem som fra før av har mest, som skal ha mest utbytte av kulturtilbudene? Et slags omvendt Robin Hood-regime, der altså?! Snur vi på det og sier at det er dem med lengst utdanning og høyest inntekt som skal komme først i den offentlige sykehuskøen ville muligens noen og enhver ropt: «Urettferdig» – og børstet støv av ord som «klasseskille»?

Ok, satt opp mot helse, liv og død, er ikke en teateropplevelse alfa og omega for et godt liv. På den annen side, uten kulturåpenbaringen – enten den kommer i rosa silke eller med Ibsen, ville livene våre vært adskillig fattigere. Det er gjennom kunst og kultur vi finner vår egen fortelling og vår identitet. Det er musikken vi hører, filmene vi ser, bøkene vi leser – det er alle disse historiene som er med på å forme oss. Som enkeltmenneske og som samfunn. Den som har opplevd tindrende barneøyne og jublende kommentarer i salen vet at magien har en verdi langt bortenfor en hver statistisk undersøkelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har altså DnB Nor forstått. Ikke vet jeg hva de yter i sponsorbidrag til National, men jeg tipper vi i felleskap gir betydelig mer. Kulturminister Anniken Huitfeldt har varslet at hun særlig vil se på hvordan vi kan få en bedre fordeling av kulturtilbud i befolkningen. Det gjør hun klokt i. Det er ikke mange områder vi i fellesskap bruker penger på som mer tydelig viser at «gamle» klasseskiller fortsatt lever. Det er rett nok ikke bare billettpriser som avgjør om Hvermansen går på teater eller Opera. Slett ikke, men dagens priser er i hvertfall ikke med på å lokke flere til å trå over til det en opplever som en skremmende høy terskel inn til «finkulturen». Hun kunne ha begynt med å si som DnB Nor : «Med statsstøtte følger en forpliktelse til å bry seg om andre. Sett ned billettpriser – og sørg for at minst en forestilling i halvåret gis til frivillige organisasjoner som kan ta med seg publikum inn i magiens verden. Folk som aldri ellers har vært der». Det hadde vært kulturløftet sitt, det!