Fjerner personale, hyrer inn vektere

Munch-museet skifter ut salvakter med vektere. Det kan få konsekvenser for de besøkende.
Munch-museet skifter ut salvakter med vektere. Det kan få konsekvenser for de besøkende.

<pMunch-museet velger innleide sikkerhetsvakter fremfor et serviceorientert personale. - Dette er forferdelig, sier Sune Nordgren.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mandag fikk ni av de ansatte vaktene ved Munch-museet i Oslo beskjed om at de ikke får fornyet kontraktene sine etter nyttår. Museet ønsker nå å leie inn spesialtrente sikkerhetsvakter utenfra for å ta seg av vaktholdet ved museet. Med innleid sikkerhetspersonell har publikum ingen å spørre om kunst uten forhåndsavtale.

- Dette har med at vi ønsker å øke sikkerheten å gjøre, opplyser sikkerhetssjef ved Munch-museet Kjell Erik Jenssen.

- Forferdelig

Tidligere direktør ved Nasjonalmuseet Sune Nordgren er svært negativ til beslutningen.

- Dette er forferdelig. Kunstopplevelsen blir jo ødelagt. Uniformerte vakter er helt malplassert på et kunstmuseum, sier Nordgren.

Uniformerte

Tillitsvalgt ved Munchmuseet Tor-Bjørn Adelgren var tilstede på gårsdagens informasjonsmøte. Han er usikker på hvordan publikum vil reagere på de nye vaktene.

- Det som skjer når vi leier inn folk utenifra er at de har uniform og walkie talkie og at man kommer de til å se de som vakter på en helt annet måte enn før. Jeg vet ikke om de besøkende kommer til å oppleve dette som positivt, sier Adelgren.

Nedprioriterer kunnskap om kunst

Det er ni vakter som nå har fått beskjed om at de må finne seg nye arbeidsgivere. Disse har arbeidet på timekontrakter, men flere av de har i praksis jobbet ved museet på daglig basis i opptil flere år.

Selv om de er ansatt som vakter på papiret, har de også hatt en rolle som servicepersonell og kunnskapsformidlere for publikum, forteller Adelgren.

- Den funksjonen vaktene har i dag har vært like mye å ta seg av besøkene, hjelpe de og besvare spørsmål som å passe på bildene og vaktholdet. Ingen har beordret de til å veilede, men de har følt at de har hatt en plikt til det. De fleste er kunstnere selv. De har kunnskap om kunsthistorie, kulturhistorie og flere av dem har også gode språkkunnskaper, sier Adelgren.

Uenighet om vaktrolle

Sikkerhetssjef Kjell Erik Jenssen mener at tilbudet til publikum vil være det samme som før fordi de som nå arbeider som vakter ved museet nå ikke er pålagt en informasjonsrolle.

-Vi har ikke museumsverter, men vakter ved Munchmuseet. Vi ønsker å fokusere på sikkerhet og vaktene skal forestå sikkerheten ved museet. De er ikke omvisere og skal ikke være det, mener Jenssen.

Har de fungert som det?

- De skal fungere bare som vakter, sier Jenssen.

Dette er også signalet de ansatte nå har fått.

- Det er ikke er ønske fra sikkerhetsavdelingen om at vaktene skal ha den kompetansen de har i dag, men at de skal ha et vekterkurs på 50 timer. Jenssen mener at veiledning og informasjon kan forstyrre for vaktenes rolle, sier Adelgren.

Sune Nordgren reagerer på Munch-museets rendyrking av vaktens rolle.

- Det er ganske forferdelig. Alle menneskene som kommer til museet skal få en opplevelse. De skal bli møtt av vennlighet som gjør opplevelsen positiv og få hjelp om de trenger det. Det går an å kombinere en sikkerhetsoppgave med en vennlig imøtegåelse med publikum, mener Nordgren.

Endring etter ranet

Beslutningen om innleid sikkerhetshold er en del av en prosess som museet har gått gjennom etter Skrik-ranet. Etter at Sune Nordgren gikk av som direktør for Nasjonalmuseet har vaktene der gjennomgått en tilsvarende forandring i vaktholdet som det som nå skjer ved Munchmuseet. Sune Nordgren tror at de besøkende kan komme til å føle seg overvåket.

- Etter Skrik-ranet ble det innført sikkerhetsrutiner som påviker publikums opplevelse når de besøker museet. Man skal ikke føle seg overvåket når man kikker på kunst. Det handler om at man skal ta hånd om et publikum også, sier Nordgren.

Han mener at det finnes andre måter å ta seg av sikkerheten ved museet.

- Det handler om måten man gjør dette på. Det finnes museer som i dag bruker en sikkerhetsteknologi som knapt berører de besøkende. Det er alltid viktig å sikre mot ran. Utfordringen er å finne sofistikerte løsninger på sikkerhetsspørsmålet. Ved Moderna Museet i Stockholm har man gått helt over til et vertskap nå. Ved Munch-museet syntes jeg at dette gjøres på en klønete måte. Vakter kan man ha på nettene, mener Nordgren.

Formidling og vakthold

Kjell Erik Jenssen fasholder at museet har et tilbud om informasjon som dekker publikums behov, og mener at endringen i organiseringen av vaktene hovedsakelig er et internt anliggende.

- Informasjon er viktig. Derfor har vi en undervisningsavdeling som sørger for dette tilbudet. Vi har også audioguider og kinoforestillinger. I tillegg kan publikum henvende seg i butikken og få informasjon om bilder og historikk, sier han.

Dette er ikke nok, mener Nordgren.

- Det handler om den personlige kontakten og den vennlige måten å møte folk på. Det kan man ikke ta bort. Det gjelder å balansere dette, sier han.

- Dette er mennesker, og de fyller en funksjon. Jeg lurer på hva slags forhold Munch-museet vil ha til publikum. Skal museet være en formidler og gi en kunstopplevelse eller handler det kun om å vokte og forvare? spør Adelgren.

Personvernpolicy