Verden i fart

- Som liten var jeg veldig fascinert av fosser. Jeg og min mor reiste rundt. Jeg hadde et billig lekekamera og tok bilder av fosser fra vinduet mens vi kjørte. Jeg aner ikke hvor det ble av, grunner Krogvig.

Som voksen tok jobb og familie oppmerksomheten. Nå er kameraet fremme igjen, et nytt og noe dyrere vel å merke. Krogvig er på en måte tilbake der han begynte. Han er i ferd med å gjøre karriere av å ta bilder av passerende landskap fra tog- og bussvinduer.

På reise

- Det føltes veldig kjent. Det var morsomt å tenke på at her tar jeg bilder ut av vinduet igjen, smiler fotografen.

Etter en workshop med Morten Krogvold kom inspirasjonen til å ta bilder tilbake.

- Det begynte med at jeg satt i en bil og tok bilder ut av vinduet, og jeg tenkte at det så veldig stilig ut, men i bilen er det så trangt. Derfor begynte jeg å reise med tog, forklarer han.

Foreløpig er favorittruten togturen mellom Trondheim og Oslo, men fotografen drømmer også om å reise videre nedover Europa.

Speedcapes

«Speedscapes» kaller han fotografiene. Foreløpig vet Krogvig ikke om noen andre som tar bilder som dette. Dyr, hus og trær virvles inn i hastigheten fra det passerende toget. Landsskapene glir ut i fartsstriper som ligner penselsstrøk. Du har bare en sjanse, når toget har passert er det for sent.

(Foto: Finn Krogvig)

- For meg er det et uttrykk for den følelsen du har når du reiser, og du tenker at her burde du stoppet, men du har ikke tid. Landskapene er utenfor meg. Likevel føles bildene personlige. Det som ender opp på bildet handler også om noe inne i meg. Det finnes en god del melankoli i mine bilder, for meg blir de en slags meditasjon, sier Krogvig.

I et av bildene ser vi ei bjørk foran en himmel av bølgende stiper.

- Det er min Munch, sier fotografen.

Science fiction inspirert

Det handler om å se verden på en annen måte. Krogvig var tidligere en ivrig science Fiction-leser, og sier at det er noe som har influert ham.

- Det jeg liker ved fantastisk litteratur er at du ikke lar deg blinde av hva som er realistisk mulig. Da skaper litteraturen en magi, en ekstra undring over muligheter vi ikke kjenner til.

Det er noe av den samme følelsen jeg vil gi bildene mine. Mange har et veldig snevert syn på fantastisk litteratur, men for meg kan det like gjerne være Tarjei Vesaas og Torbjørn Egner, som Isaac Asimov og Arthur C. Clark. De er moderne fabler. Bildene mine kunne vært et blikk på verden gjennom sanseapparatet til noe vi ikke kjenner, sier Krogvig.

Prisvinner

I fjor vant han B&W Spotlight Award i det prestisjetunge fotomagasinet

«Black & White Magazine». Det resulterte også i en fotoserie i bladet. I slutten av måneden stilles bildene ut i Galleri Frognerveien 44.

(Foto: Kristine Kleppo)

- Prisen gav meg et voldsomt kick. Det er en annerkjennelse av at det er noe i det jeg holder på med, sier Krogvig.

Han ønsker at bildene hans skal sees på som kunst på linje med malerier.

- Jeg håper at man skal kunne se de som et kunstuttrykk. Fotografiet har et problem fordi det er så konkret. Da åpner det ikke nødvendigvis opp for de kanalene man vil nå, der de som ser det kan legge sine egne følelser og tolkninger inn i bildet. Ved å gjøre bildene mine mer abstrakte forsøker jeg å gjøre det, sier Krogvig.

En passerende sjanse

Han innrømmer at å ta bilder fra et kjørende fartøy kan være krevende.

- Jo fortere det går, jo vanskeligere er det, men når man får det til blir det fint. Det er morsomt fordi det er prisgitt både teknikk og tilfeldigheter. Jeg skjønner ikke at det skal gå an å planlegge noe, så du må ha flaks. Du har bare en sjanse, når toget har passert er det for sent.