Meny

Blot, del 2

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


De hadde fått den nedlagte gården ekstra rimelig. Det var ingen andre interessenter. Overtroiske og nervøse fjols, tenkte han. En ting var at det hadde skjedd to drap der forrige vinter. Men at det spøkte der, det hadde han ingen tro på. Heldig for oss at ingen andre ville ha det. Det skal nok bli bra der, tenker han. Første etasje på kårboligen hadde jo blitt kjempefin.

Det var i kårboligen drapene hadde skjedd, temmelig bestialske drap. Det gikk ufyselige rykter om ting som ikke hadde kommet frem i media. En lokalhistoriker han nylig hadde blitt kjent med hadde vært så hyggelig å gi ham de fleste detaljene. Fra bakgrunnen til de involverte, til alle mulige småting han hadde plukket opp her og der. Til og med obduksjonsrapporten hadde han inngående kjennskap til. Typisk journalist. Ja, Jensen var en typisk journalist både i stil og sett.

Han jobbet mest som frilanser. Han kunne fortelle at to lignende mord hadde skjedd i nabokommunen for noen år siden. Var det samme person? Var det en som hadde kopiert de originale udådene? Ingen visste, ingen utenom gjerningsmannen. Eller eventuelt gjerningsmennene. Det var mye prat på bygda, langs hushjørnene og på kafeen. Folk var skremt. Mange falske tips kom inn, og til og med far måtte inn til et slags forhør. Men han ble raskt sjekket ut av saken. For det første var han en gammel kjenning av lensmannen, i positiv forstand. I tillegg så hadde han selvfølgelig ingenting med saken å gjøre.

Egil tenker nok en gang på de temmelig spesielle detaljene. Det var et par ting som hadde kommet fram, som hadde fått selv de mest garvede etterforskere til å våkne på nettene med nakkehårene strittende under dundyna. Begge ofrene hadde nevnt til familie eller venner at de hadde følt seg overvåket i lengre tid, uten at de helt kunne sette fingeren på hvilken måte. Men de hadde opplevd en del merkelige ting rundt seg i forkant. Hadde hørt lyder utenfor huset. Lyder som gjorde dem svært urolige, men som de ellers ikke kunne gi en veldig god beskrivelse av. De hadde begge nevnt interessante, men også ganske underlige ting til naboer i forkant av drapene. Ting som hadde fått folk til å lure på om de hadde blitt smårare. Men så er det jo også en del som tror på at det er mer mellom himmel og jord enn noen kan forestille seg, som det heter. Men at det skulle være noe overnaturlig med i bildet, nei.

Det er bare gammel overtro, tenker Egil. Han gadd uansett ikke bekymre seg. De skulle riktignok installere alarm for at far ikke skulle være urolig når han var borte, men han var ikke nevneverdig engstelig selv. Det finnes da farer overalt. Man kan bli truffet av lynet eller påkjørt av en bil. Ingen vits i å bekymre seg så mye. Livet må gå videre.

Noen minutter senere går han inn på 7-eleven og klapper foran på jakka for å sjekke om han har husket å ta med lommeboka. Jo, den var på plass.

Ved dvd-hylla står selveste lokalallviteren selv, Jensen. En til tider i overkant intens type, men morsom nok å ta noen glass med. Man kunne ikke være altfor sær på hvem man omgås med på bygda. Han hadde ikke likt Jensen noe spesielt tidligere, men etter et par sjøslag på den lokale puben, følte han at han kjente ham, og likte ham ganske godt.

Nå Egil, har dere funnet noen flere lik på loftet eller?

Som du allerede vet fant vi to kattekadavre, ikke noe verre enn det.

La du merke til én litt spesiell ting med kadavrene?

Hva da?

Begge manglet venstre øye, akkurat som ofrene som ble funnet i samme hus. Jeg skjønner ikke at dere tør å flytte inn der. De var også merket hørte jeg, med de samme arkaiske tegnene.

Jada, jeg er klar over det Jensen. Men hvordan kjenner du til dette? Glem det. Du får jo med deg det meste av hva som foregår her i bygda. Du som er så oppdatert på alt mulig. Har noen fått tydet de kryptiske tegnene?

Det har jeg ikke fått høre svaret på ennå. De lignet nesten litt på runer, men så fulle av gørr og blod som kroppene var, så var det ikke så lett å se. Noen ønsker tydeligvis å skape frykt og uro. Utrolig hva folk får seg til å gjøre. Søren om noen få bråkmakere skal få meg til å flytte til byen. Jeg er oppvokst her; det er her jeg ønsker å bo. Jeg skal bo her helt til jeg tar mitt siste åndedrag. Du har forresten rett. Hvorfor la seg skremme. Men kanskje stedet trenger en renselse uansett. En renselse av all negativ energi, før dere flytter inn. Jeg veit du ikke tror på sånt noe, men dere kan få det gratis. Jeg har kontakter. Jeg spanderer, hvis du lover å ta en fest med meg snart igjen.

Les også: Del 1

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus