Meny

Grønne fingre, del 4

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selma fikk ikke sove. Edvard pustet tungt i sengen ved siden av. Hun visste at det var noe på gang mellom Elisabeth og Edvard. Han var stadig borte hos henne, flere timer av gangen. Alltid hadde han noe han skulle hjelpe henne med. Men hun visste bedre. En kvinne vet når hun blir bedratt.

Elisabeth hilste alltid på henne, men de snakket ikke så mye med hverandre lenger. Tidligere kunne de snakke sammen ute i hagen, men nå virket det som om Elisabeth bevisst unngikk henne.

Edvard hadde blitt tynnere også. Han spiste jo maten hennes som vanlig, men han hadde en helt annen energi enn tidligere. Hun hadde prøvd å være en god hustru. Holdt alltid hjemmet plettfritt, lagde sunn og variert mat. Men det var visst ikke nok. Han hadde ikke en gang kommentert den nye frisyren hennes. Selma sukket og lukket øynene. Det ville sikkert gå over. Han var åpenbart i en midtlivskrise. Hun fikk bare holde ut så lenge.

Edvard satt på jobben og bladde i noen papirer. Det poppet opp en ny mail i outlook. Han smilte. Det var svar fra Elisabeth. De hadde tatt forholdet et steg lenger, og hadde nå regelmessig sex. For det meste hjemme hos henne, men også på hotellrom og ute i skogen. Dumme Selma lot han bare holde på. Det var tydelig at hun visste, men han likte likevel tanken på at dette var hemmelig og ulovlig. Elisabeth hadde spurt om han ville skilles, men han hadde ikke gitt henne noe konkret svar.

Nå fikk han jo både i pose og sekk. Men selv han skjønte at det ikke ville holde i lengden.

I kveld skulle han over til Elisabeth igjen. De hadde avtalt at de skulle ha ost og vin og se en film. Til Selma skulle han si at Elisabeth trengte hjelp med sin PC. Han skulle installere noen nye program, og slikt tok tid. Selma hadde ikke greie på computere likevel. Dessuten skulle hun besøke sin søster i ettermiddag, så var han heldig trang han ikke forklare noe som helst.

Selma tok på seg ytterjakken og fant frem bilnøklene. Hun hadde en klump i magen som ikke ville gå vekk. Det skulle bli godt å snakke med søsteren om dette. For hun måtte dele det med noen. Noe måtte gjøres, men hun visste ikke hvordan hun skulle gripe an saken. Edvard satt i stolen sin og leste avisen. Han skulle sikkert over til Elisabeth igjen, men hun orket ikke å spørre.

«Da drar jeg!» Ikke noe svar. Hun låste seg ut og gikk til bilen.

Edvard tok seg en dusj og gikk over til Elisabeth. Hun hadde tent levende lys overalt i stuen. Rolig musikk strømmet ut fra høyttalerne, og foran peisen var det dekket med pledd og puter. Ost, kjeks og vin var plassert på et lite bord ved siden av. De matet hverandre og lekte som to ungdommer. Edvard la Elisabeth på ryggen. Han slikket henne i halsgropen og klemte brystene hennes. Hun dro av ham skjorten og la bena rundt midjen hans. Han trakk av henne trusen og støtte inn i henne. Elisabeth ynket av vellyst og han økte tempoet. Plutselig skrek Elisabeth, og hun stirret på noe over skulderen hans. Edvard stoppet og snudde på hodet. Bak ham stod Selma.

Hun var askegrå i ansiktet og underleppen hennes dirret. «Hva i helvete gjør du her?» Edvard skrek til henne mens han raskt fikk på seg buksene. Elisabeth tok pleddet rundt seg, og holdt det helt opp til haken. Selma sa ingenting. Hun bare stirret på Edvard med øyne som ikke var hennes. De virket nesten svarte i det dunkle lyset.

Plutselig kastet hun seg over Edvard med en voldsom kraft, så han gikk i bakken. Hun skrek og satte de kraftige hendene i halsen på ham. Sinne kan gi uante krefter, og Edvard kjente det stramme taket bare bli hardere og hardere. Han kjempet for å få luft, men nevene hennes satt som skrustikker rundt halsen hans. Han kunne høre Elisabeth skrike et sted i bakgrunnen, men det drønnet i ørene og synet begynte å bli uklart. Han kjempet for å unngå det svarte mørket som kom sigende.

Plutselig løsnet grepet rundt halsen, og han gispet etter luft. Han gispet og hostet, strevde med å komme til full bevissthet. Når blikket ble klarere kunne han se Selma liggende på gulvet med ansiktet ned i gulvteppet. Over henne stod Elisabeth. Og i hånden holdt hun en statue av marmor. Han stirret på kroppen til Selma som lå urørlig foran ham, og han så at gulvteppet ble farget rødt av blodet.

Les også: Del 1

Les også: Del 2

Les også: Del 3

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus