Hemmeligheten, del 4

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinnen i sete foran sitter fremdeles i samme stilling, som om hun sover. Solen får håret hennes til å skinne som en glorie. Det er virkelig vakkert, mange er de som vil misunne et så fantastisk hår.

Ingen passasjerer bak henne, ingen i setet ved siden av. Bussen stopper, slipper av en passasjer. Ingen nye stiger på.

Hun tar et godt grep om gjenstanden, den kjennes kald mot hennes varme hender, hun fester grepet, venter litt til, bare for å være i ekstase enda en stund.

Hun gjør det!

Trykker på knappen, går av på neste stopp.

Ingen høye rop eller løpende skritt?

Hun tripper rolig av gårde, uten mål; men allikevel målbevisst inn i en bakgate, bryter ut i latter, alt det boblende der inne får utløp.

Den boblende gleden vedvarer, hun klarte det igjen!

Ingen vil noen gang mistenke en velkledd kvinne fra et velstående vestkantmiljø, gift med en av byens næringstopper.

Les også: Del 1

Les også: Del 2

Les også: Del 3