Valgte hund til ordfører

SUNOL, CALIFORNIA (ABC Nyheter): Hva er best av dogmokrati og demokrati? Spør du innbyggerne i den kaliforniske småbyen Sunol er de ikke i tvil om svaret.

Her valgte de en gang en hund til å lede byens befolkning.

Det er ikke så lett å komme seg til det vesle samfunnet som på en god dag teller 1500 innbyggere. I jakten på den alternative historien om amerikansk valgkamp havnet vi langt utenfor allfarvei. Vi måtte overprøve GPSens misvisende instrukser og fulgte heller snuten.

Den berømte ordføreren står på bardisken og poserer sammen med et titalls flasker gin, rom, baccardi og whiskey i det vi endelig kommer fram til Sunol og den litt slitne restaurantpuben Bosco's Bones and Brew.

Barpiken Michelle løfter på ordførerens bakben, og øl strømmer ned i glasset fra en tappekran strategisk plassert mellom bena. Glasset fylles opp og Michelle smiler fram et værsågod til undertegnede.

– Et glass Bosco beer, du trenger ikke betale, sier hun.

Dogmokratiet

Å ende opp som en tappekran for øl må vel sies å være en relativ uverdig skjebne for en ordfører. Men så dreier det seg tross alt om Amerika. Og ordføreren historien spinner rundt er heller ikke som folk flest.

Han er hunden Bosco. Hunden som engang ble valgt til å lede et helt lokalsamfunn. Som ble leder av en styreform som på folkemunne ble kalt dogmokratiet.

Men nå melder det seg et ulende behov for informasjon. Så la oss spole tilbake et par tiår til en tid der Ronald Reagan er president, der republikanernes John McCain fortsatt har en karriere i marinen, og 20 år gamle Barack Obama akkurat har begynt å studere statsvitenskap og senere skal reise til Chicago for å hjelpe arbeidsløse i fattige nabolag.

Året er 1981. Det er august, og i den avsidesliggende småbyen Sunol skal det foregå et uhøytidelig valg på borgermester.

To lokale patrioter har meldt sin interesse i å representere hjemstedet sitt, men må se seg slått idet den lokale pubeieren bestemmer seg for å ta opp kampen med sin egen firbente venn Bosco.

– Brakvalg

– Det ble et brakvalg for Bosco. Jeg tror ikke folk ville ha for mye forandring her, derfor stemte de på ham. Slagordet hans var enkelt, ett bein i hvert måltid, en katt i hvert tre – og om det ikke kan spises, piss på det, forteller Tom Stillman som hadde ansvaret for Bosco fra midten av åttitallet til den avgikk med døden i 1994.

For hunden Bosco og Tom Stillman ble det et tiår helt utenom det vanlige. Nyheten om småbyen som valgte en bikkje til ordfører gikk verden rundt. Hund og matfar havnet i ukeblad, i aviser og en rekke tvprogrammer.

– Engang var Bosco med på et gameshow for kjendiser og vant 1000 dollar. En annen gang ble vi begge avbildet i Penthouse magazine. Han var naken, men jeg hadde alle klærne mine på, ler Stillman.

Tom Stillman eide den berømte ordførerhunden i ti år fra midten av åttitallet til midten av nittitallet. Foto: Sverre B. Graff.

Propagandakrig

Hunden Bosco ble tilogmed trukket inn i propagandakrigen mellom USA og Kina rett etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989.

– Bosco ble brukt som eksempel på at demokrati ikke fungerer, forteller Stillman.

Ifølge Kinas store avis Folkets Dagblad var Bosco et godt eksempel på at frie valg er oppskrytt, og at demokratiet i USA regelrett hadde gått til hundene, ettersom man der ikke gjør forskjell på mennesker og dyr.

Tom Stillman tar en sup av juicen sin og lar blikket hvile på ølkranen i baren, den som er formet som hunden Bosco. Han virker bare sånn passe fornøyd med det han ser. Heldigvis dreier det seg bare om en kopi. Tom Stillman vil ikke ut med hvor den virkelige hunden er begravet. Han vil ikke at graven skal bli nedrent.

Hvordan var det Bosco døde?

– Det var jeg som avlivet ham. Det var tungt. Han var gammel og hadde en dårlig hofte. Jeg spurte Bosco hva han ville at jeg skulle gjøre. Og da så han på meg med tunge øyne.

Han blir stille en stund før han fortsetter.

Bosco var halvt rottweiler og halvt labrador. Som ordfører skapte han overskrifter verden over. Foto: Sverre B. Graff.

– Jeg trodde egentlig at de skulle lage en statue av Bosco som skulle stå ute, men så ble det denne i stedet, sier han med referanse til ølkranen. Stillman rister usynlig på hodet.

Representerte frihet

Men hvordan var egentlig Bosco som ordfører?

Spør du folk i Sunol om hva han representerte, får du ofte svaret «frihet». De som kjente Bosco er ikke i tvil om at han var den rette for oppgaven sin. Stillman blir myk i stemmen.

– Bosco var en god kompis. Han tok ofte turen ned hit til sentrum for å se til at alt var som det skulle. Han var klok og oppførte seg alltid bra, men vi brukte å spøke med at han var i slekt med 'all the dogs in town' – sier han, og hinter til de av innbyggerne som var litt på kant med loven.

– Jeg har hørt at han også var veldig populær blant tispene i byen, skyter Michelle i baren inn.

– Ja, dem også, svarer Tom.

Men tror du at Bosco kunne ha gjort det bra i presidentvalget?

Tom Stillman ler.

Artikkelforfatteren prøver å tappe seg et glass med Bosco Beer fra den tidligere ordføreren.

- Hehe. Ja, sannsynligvis. Jeg ville i hvert fall ha stemt på ham. Alle elsket Bosco. Folk her kjente ham og likte ham. Han var en menneskevenn.

Ny statue

Etter at jeg har sagt farvel til Bosco, Michelle og Tom og satt meg inn i bilen kommer Tom Stillman løpende med en telefon. Moren hans er i andre enden. Hun forteller at det nå jobbes med å få på plass en statue av byens store sønn, jeg mener valp.

– Boscostatuen skal bli en bronsestatue i riktig størrelse. Den skal plasseres i sentrum av Sunol og står ferdig snart, forteller Pat Stillman.

– Vi fikk støtte fra lokale myndigheter for å reise den. Endelig kan Bosco få det minnesmerket han fortjener.

Har du morsomme eller kuriøse tips? Send mail til sverre@abcnyheter.no.