Meny

Vil utrydde hat med latter

(Foto: www.cbc.ca/littlemosque)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi håper å kunne bygge broer mellom folkegrupper ved hjelp av komikk, sier produsentene av den storsuksessen «Little Mosque on the Prairie». Nå kommer serien til Norge.

Mary Darling og Clark Donnelly. (Foto: Elise Nyborg Eriksen)Mary Darling og Clark Donnelly. (Foto: Elise Nyborg Eriksen)

- Det er helt utrolig hvordan ett enkelt øyeblikk i historien, som 11. september, har definert en hel folkegruppe, sier Mary Darling, som er produsent for supersuksessen «Little Mosque on the Prairie».

Darling har sammen med sin medprodusent og ektemann, Clark Donnelly, tatt turen til Mediedagene i Bergen for å presentere komishowet som har norsk premiere neste uke.

- Vi snakket med talspersoner for muslimske grupper i USA før vi skulle prøve å selge serien der. De fortalte oss at etter 9/11 forandret hele hverdagen seg totalt. Før dette forsøkte de å skape forståelse og informere om den muslimske troen. Etter angrepet ble all deres energi rettet mot å bedrive skadekontroll og brannslukning i forhold til hvordan muslimer ble framstilt i media.

Darling og Donnelley ville endre på de stereotype rollene muslimer inntar på TV-skjermen for å skape mer forståelse av den islamske kulturen.

Spøker med terrorisme

I første avsnittet av «Little Mosque on the Prairie», vises på TV 2 Zebra på torsdag, blir vi introdusert til Amaar Rashid. Den unge, hippe fyren fra Toronto har bestemt seg for å legge advokatkarrieren på hyllen å ta seg jobb som imam i den kanadiske småbyen Mercy, Saskatchewan.

På flyplassen på vei til sitt nye liv spøker han på telefonen til sin mor om at faren ikke helt har tro på den nye jobben. «If dad think's that's suicide, so be it. This is Allah's plan for me», sier han bråkjekt.

Etter 9/11 er det tydeligvis ikke det lureste en muslim kan gjøre å spøke om selvmord i flykøen. Rashid blir pågrepet nokså bryskt av politiet som straks avhører ham om «selvmordsaksjonen».

- Det merkelige var at da vi viste klippet for et testpublikum så var det ikke-muslimene som reagerte. «Kan man virkelig kalle muslimer terrorister på TV,» lurte de, og stusset veldig på om det var morsomt. Muslimene pustet på sin side lettet ut over at noen endelig fortalte hvordan de har hatt siden tvillingtårnene falt, sier Darling.

Produsenten forteller at de fleste hendelsene i serien har rot i virkeligheten selv om de selvsagt blir dratt ekstra langt for å få en komisk effekt.

«Det gode liv» med muslimsk tvist

Som sine inspirasjonskilder trekker Darling og Donnely særlig fram serien «Det gode liv i Alaska», som gikk sin seiersgang på norske skjermer noen år tilbake.

- Dette er jo først og fremst en «fisk på land»-historie som handler om hvordan Rashid går fra et urbant liv i Toronto til å småbyen Saskatchewan. Miljøet i den lille byen gir også mulighet til å beskrive konflikter i lokalsamfunnet, både innad i moskeen, blant de ulike religionene i byen og på det mer personlige plan, som ekteskapsproblemer.

De to produsentene ønsker ikke å hamre politiske budskap inn i hodet på seerne, men å få dem til å le.

- De første episodene handler om mer typiske muslimske dilemma, som for eksempel det å bli stemplet «terrorist», og forholdet mellom mann og kvinne i islam. Det man imidlertid vil oppdage er at desto lenger inn i serien man kommer, jo mer universelle blir utfordringene karakterene treffer på. Til slutt glemmer man forhåpentligvis at de tilfeldigvis er muslimer, sier Donnelly.

Hovedtanken bak serien er at man ikke skal henge ut islam, men snarere se på alle religioner med et skråblikk.

- Vi balanserer hele tiden på en hårfin grense og prøver å ikke krysse den. Dette gjør vi ut av respekt, snarere enn fordi vi vil være politiske korrekte. Vi viser for ekspempel ikke bilder av Mohammed, sier Darling.

Til tross for kontroversielle temaer har reaksjonene vært svært postitive.

- Vi har fått enkelte henvendelser fra konservative kristne som sier at vi normaliserer muslimer for mye. Da tenker jeg at vi har gjort noe riktig, sier Connelly med et smil.

Rekordhøye seertall

Serien har blitt svært populær i hjemlandet Canada. 2,1 millioner så første episode, noe som er det beste seertallet kanalen CBC Television har hatt på ti år. Serien har blitt solgt til over 80 land verden over.

Hvordan vil så verden se ut om ti år? Vil utviklingen ha kommet så langt at vi kan le overbærende snarere enn gjenkjennende av problemene som blir tatt opp i «Little Mosque on the Prairie»?

- Vi får håpe det. I for eksempel Toronto, som er en av verdens mest multikulturelle byer, er det nesten litt «in» å feire forskjellene mellom religionene og være fylt av forståelse. Likevel gjenstår det en lang vei å gå før paranoiaen etter 9/11 er borte, sier Darling.

Det kreative paret håper at komiserien bidrar i arbeidet med å bygge broer mellom ulike religioner og øke forståelse for hverandres kulturer.

- Vi vil gjerne utrydde hat ved hjelp av latter, sier de.

Finn ut mer:

- Den lille moskeen på prærien


- Little Mosque on the Prairie hjemmesider

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus