Meny

Ut med ekte hottentotter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

2006 var året da ekte hottentotter skulle ut av norsk litteratur, og Pippis far negerkongen ble omdøpt til sydhavskonge. Språkrådet sier folk er blitt redde for farlige ord.

- En lektor sendte oss en lang rekke ord for å spørre hvilke han kunne bruke. Det er som om folk ikke lenger tør å stole på sitt eget språk, sier rådgiver Marit Hovdenak i Språkrådet. (Foto: Knut Falch / Scanpix)- En lektor sendte oss en lang rekke ord for å spørre hvilke han kunne bruke. Det er som om folk ikke lenger tør å stole på sitt eget språk, sier rådgiver Marit Hovdenak i Språkrådet. (Foto: Knut Falch / Scanpix)

Oslo (NTB-Anna Nesje): - En lektor sendte oss en lang rekke ord for å spørre hvilke han kunne bruke. Det er som om folk ikke lenger tør å stole på sitt eget språk, sier rådgiver Marit Hovdenak i Språkrådet til NTB.

Hun får støtte av sin sjef, språkdirektør Sylfest Lomheim.

- Folk er rett og slett blitt redde for å snakke, og det er alvorlig, sier han.
Selv er Språkrådet også blitt mer oppmerksomme på hva de sier, kloke av skade. Lomheim måtte opptre som brannslukker da en av hans rådgiverne svarte Ny Tid om betydningen av etnisk norsk. Ukeavisa ba Språkrådet om hjelp til å erstatte uttrykket, og fikk til svar at nordmann måtte kunne brukes. E-posten ble av mange oppfattet som diskriminerende.

Vil ikke forby


Likestillings- og diskrimineringsombudet engasjerte seg i saken, og Lomheim svarte til slutt med å beklage og vise til Bokmålsordboka. Han presiserte likevel at Språkrådets oppgave ikke er å moralisere.

- Da kan en lett oppnå det motsatte av det som var hensikten, slik at resultatet blir en motsetning mellom «tillatte» og «forbudte» ord. I verste fall kan slikt utvikle seg til en slags nytale, skriver han i sitt svar.

Folkeskikk


Hovdenak mener Språkrådets oppgave i første rekke er å være lydhøre overfor det som foregår i samfunnet, og å gi råd om god språklig folkeskikk. Hun er imidlertid kritisk til at litteraturen skrives om.

- Vi syns nok det går vel langt når et forlag fjerner en sang fra en bok fordi den kan virke støtende, sier Hovdenak.

Hun sikter til Cappelens «Kaptein Sorte Bill» av Thorbjørn Egner, som inneholder «Visen om vesle Hoa».

Sensur?


Cappelens sjef Anders Heger avviser kategorisk at dette har noe med sensur å gjøre.

- Jeg syns det er et helt sykt misbruk av et meget alvorlig ord. Egners verk har vært revidert ved hver nyutgivelse så lenge han levde, det er ingenting spesielt ved dette, sa Heger til NTB tidligere i desember.

Han presiserer at det er familien, som er rettighetshaver til boken, som bestemmer.

2006 var året da Pippis var negerkongen ble omdøpt til sydhavskonge. (Foto: NTB-arkivfoto / Scanpix)2006 var året da Pippis var negerkongen ble omdøpt til sydhavskonge. (Foto: NTB-arkivfoto / Scanpix)

Hos NRKs barnetime var det Pippis far som fikk gjennomgå.

«Min mamma är en ängel och min pappa är en negerkung, det är minsann inte alla barn som har så fina föreldrar», sa Astrid Lindgrens Pippi. Men Barnetimens lyttere fikk høre om sydhavskongen i stedet.

Sovjetminner


Aftenpostens språkskribent Per Egil Hegge er ikke mindre skeptisk enn Språkrådet.

- Jeg kan ikke si jeg liker denne tendensen - men det er kanskje fordi jeg er så gammel. Det minner meg om da den russiske litteraturen ble omskrevet i Sovjetunionen. Gud måtte jo bort, for eksempel, sier russiskkyndige Hegge.

Han forteller at i vers-romanen «Jevgenij Onegin» av Aleksander Sergejevitsj Pusjkin ble et bilde av tsaren på veggen omskrevet til «bestefar på veggen». (©NTB)

Her er mer om språkrevisjonen:

Stopper Egners «Kaptein Sorte Bill»

Egners familie vil kutte «Vesle Hoa»

Egners familie vil kutte «Vesle Hoa»

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus