Ekte bedrag

På en utstilling i London kunne man nylig beskue kunstverk som kunne hatt en verdi på opp til 120 millioner kroner. Hadde det ikke vært for at de var falske.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som metropol for kunstinteresserte er London også et av verdens største markeder for forfalsket kunst. For å bidra til økt bevissthet om kunsten å forfalske og de stadig mer avanserte metodene som blir brukt, stilte politiet nylig ut flere titalls forfalskede kunsterk i Victoria & Albert museet i London.

Politiet tror kunstbedrageri er med på å finansiere terrornettverk i Midt-Østen, blant annet opprørerne i Irak.

Til The Guardian sa lederen for det internasjonale registeret for stjålne kunstverk, Julian Radcliffe, at omsetningen av falske kunstverk og antikviteter antakeligvis lå mellom 120 - 240 milliarder kroner i året bare i England. Mer enn 180 000 stjålne eller forfalskede kunstgjenstander er registrert hos dem.

Det har vært flere høyprofilerte saker rundt kunstforfalskninger de siste årene. Robert Thwaites ble i fjor dømt for bedrageri etter at han blant annet hadde klart å lure den respekterte galleristen og TV-profilen Rupert Maas . Han hadde spesialisert seg på forfalskninger av den britiske maleren John Anster Fitzgerald.

Som tilsvar til bedragernes bruk av moderne teknikker, bruker også politiet sofistikerte analyser av pigmentene i maleriet. Det var denne metoden som avslørte Thwaites, da han hadde brukt maling med partikler som ikke var på markedet før i 1914. Fitzgerald døde i 1906.

En annen av de mest spektakulære bedragerne var John Myatt , som malte over 200 forfalskninger som blant annet ble solgt via de ærverdige auksjonshusene Sotheby's og Christie's . Etter å ha sonet fengselstraffen han fikk for bedrageri livnærer Myatt seg i dag helt legitimt ved å selge «ekte forfalskninger» på nettstedet sitt som heter nettopp det.

John Myatt har til og med stilt ut sine forfalskninger med stor suksess. I enkelte land ødelegges forfalskninger for at de ikke skal kunne komme på markedet ved en feil, mens i England kan man eie en forfalskning under forutsetning av at den ikke selges videre som ekte vare.

Utstillingen på Victoria & Albert vakte stor interesse, men pressefotografer støtte ironisk nok på et problem da de ønsket å ta bilder fra utstillingen: opphavsretten til mange av forfalskningene tilhørte nemlig bedragerne!

Personvernpolicy