Den sunne, rare samen
Professor Susanne V. Knudsen ved Høgskolen i Vestfold har undersøkt korleis samane blir omtala i lærebøker i samfunnskunnskap, KRL og norsk.
Eit kapittel for seg
Spesielt har ho teke for seg ei norskbok for ungdomstrinnet, «Fra Saga til CD» frå 1997. Boka har seks kapittel, der dei fem første handlar om den norske litteraturhistoria. I desse fem kapitla står det ingen ting om samisk litteratur, men det siste kapittelet i boka er vigd ei framstilling om samane og kulturen deira.
- Dette viser at samane blir definert som annleis, seier Knudsen til
Forskning.no.
Ambivalent haldning
Samane blir ifølgje Knudsen framstilt som eit homogent, nomadisk naturfolk. Samstundes blir det lagt vekt på historia med undertrykking og tvangskristning.
Læreboka har på ei side solidaritet med dei primitive, på den andre sida blir integreringa halde fram som noko positivt. Dette speglar ei ambivalent haldning til samane, meiner Knudsen.
Sunn og ekskludert
Samane blir framstilte som sunne, friske og heterofile, med eit tradisjonelt kjønnsmønster.
- Det finst ikkje handikappa samar, skal vi tru framstillinga i boka, seier Knudsen. - Dei er heller ikkje feite, skalla eller blinde, men representerer ein sunn identitet i ein funksjonell og frisk kropp, meiner forskaren.
- Å framstille samane på denne måten bidreg til å ekskludere dei frå den norske samanhengen, meiner Susanne V. Knudsen.