Når får den siste avis den siste olje?
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Snipp, snapp snute. Når er de ute?
Avisens æra er ugjenkallelig, om ikke snarlig slutt. Forlenger man dagens trend, vil den siste avis legges på den siste abonnents dørmappe en dag i april 2040.
Da vil Aftenposten, Morgenbladet, Klassekampen, Dagbladet bare være nostalgiske minner fra en svunnen tid.
Dommedagsprofetier, sier du? Og du har dessuten hørt alt sammen før?
Greit det. Klar melding. Men denne gangen kommer ikke tordentalen fra fundamentalistiske teknologielskere som har satset liv og lemmer på Internett og det papirløse toa…, unnskyld, samfunn. Denne gangen er det mediefolkene selv som stiller diagnosen.
Uhelbredelig syk
Fra et møte tidligere i år mellom topper i britisk og amerikansk presse, slapp følgende «konklusjon» ut:
It's unofficially official: Newspapers are dead, but it will take a while for the body to cool down.
Og ikke nok med det. Nå har selveste erkekonservative, teknologiskeptiske erkemediemogul Rupert Murdoch erklært avisen som uhelbredelig syk.
Gjennom hele 90-tallet bygde kontroversielle Rupert Murdoch videre på sitt medieimperium under paraplyen News Corp., øyensynlig uaffisert av teknologiens og internetts muligheter.
Men noe har skjedd den siste tiden. Rupert har fått en digital åpenbaring.
Selvtilfredshet
I en tale til American Society of Newspapers i Washington nylig, sa han nemlig, ganske overraskende, at mange aviser utviser en bemerkelsesverdig og utilregnelig selvtilfredshet i møtet med stadig fallende opplag.
«Det går ikke en dag uten at noen påstår at ny teknologi skriver avisenes nekrolog. Likevel, som industri, har mange av oss vært bemerkelsesverdig, utilregnelig selvtilfredse», sa Murdoch.
Talen har skapt stor og berettiget oppmerksomhet. Murdoch har tidligere mer eller mindre ignorert den nye medievirkeligheten Internett har frembrakt. Derfor beskriver for eksempel den kjente kommentatoren og digital-synseren Dan Gillmor Murdochs tale som «grunnleggende lesning for alle i nyhetsindustrien».
«Jeg er ikke noen fan av Rupert Murdoch, en pressebaron (røverbaron) hvis grådighet og ensidige journalistikk har vært en ødeleggende kraft i mediaverden», skriver Gillmor i artikkelen «Murdoch looks ahead».
Til helvete på første klasse
I sin overbevisende og uvanlig ydmyke tale, fortalte Murdoch konferansedeltakerne at de enorme mulighetene i nettet krever en holdningsendring hos redaktørene. Mens redaktørene sitter på sine brede baker, dør avisene deres nemlig langsomt og behagelig. Til helvete på første klasse, så og si.
Det skjer over hele verden, og nettet er drivkraften.
Tallenes tale er klar som glass:
Bare halvparten av alle amerikanere leser en avis daglig. For 40 år siden var tallet 80 prosent. Fortsetter trenden, vil den siste avisleser levere den siste avis inn til gjenvinning om 35 år, i april 2040.
Blant unge går utviklingen raskere. En undersøkelse gjort av Carnegie Corporation mellom amerikanere i aldersgruppen 18-34 viser at 44 prosent leser nyheter på nett hver dag. Bare 19 prosent leser en avis hver dag.
Og for å strø ekstra salt i de åpne sårene:
Bare ni prosent av de som svarte, sa at de ser avisene som en troverdig kilde til informasjon, bare åtte prosent finner avisene nyttige, og en liten andel på fire prosent syns avisene er underholdende.
Litt av en attest å ta med seg for en stakkars journalist: Bare 1 av 10 regner med at de historiene han koker opp er til å tro på, enda færre syns det er nyttig, mens bare 4 av 100 syns det er underholdende.
Mottrekk
I avishusene merkes både den skrantende tilliten og de teknologiske utfordringene på kropp og sjel, på lommebok og selvbilde. Ulike mottrekk grubles ut. Man kan nærmest lese av forsidene hvordan diskusjonene bølger frem og tilbake i redaksjonene fra uke til uke.
Snart har leiren som mener man skal ha mer kjendiser over taket, i neste øyeblikk vinner de som mener at nytte- og forbrukerstoff er redningen.
Ingenting hjelper - opplagene raser videre nedover. Noen skjeler til de eneste avisene som ser ut til å vinne terreng, kommentar- og dybdeaviser som Morgenbladet og Klassekampen.
Men de som kan skrive slike artikler er rasjonalisert bort. En journalist påpekte i et debattinnlegg i fagbladet Journalisten:
«Derfor lyder det hult når enkelte sjefredaktører og nyhetsredaktører nå begynner å snakke om seriøsitet, dybdeartikler, kommentarer og innsikt. De har selv avskaffet dem ….»
Men ville diagnosen vært annerledes dersom avisene skrev mindre tøys og tull og mer klokt og dypsindig? Antagelig ikke.
For unge mennesker leser nesten ikke aviser lengre. Det er ikke sikkert at det er fordi de ikke er interessert i nyheter. Det er ikke engang fordi de er uinteressert i kjendiser, forbrukerstoff og meningsløst pjatt.
For det er de, selv om noe av nedgangen for avisene nok også skyldes en motreaksjon mot meningsløsheten.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Unge har funnet nye kanaler for å få nyheter og informasjon. De bruker PC og mobil for å holde seg ájour.
«Vi må innse at neste generasjon nyhetskonsumenter har et annet sett forventninger til nyhetene de vil få, inkludert hvor og hvordan de skal få dem, hvor de får dem fra, og hvem de får dem fra», påpekte Rupert Murdoch.
Han avskriver ikke helt at avisene vil kunne spille en rolle - men da må de våkne opp til den nye digitale virkeligheten svært raskt.
«Data viser riktignok at unge mennesker ikke leser aviser så mye som deres forgjengere, men de viser ikke at de ikke vil ha nyheter. De vil ha masse nyheter, bare raskere, av et annet slag, levert på en annen måte.»
Talen til Rupert Murdoch er gjengitt i sin helhet i The Independent og på News Corporations nettsted.
Hva med deg?
Hva med deg? Tror du ryktet om avisens snarlige død er overdrevet? Hva vil vi miste dersom avisfloraen vår forsvinner? Kjenner du deg selv igjen i beskrivelsen av hvordan måten vi konsumerer nyheter på endrer seg?
