Tollvesenet vil fange lovbrytere med massedata

Den 24. januar i år registrerte et av USAs mest myteomspunnede selskaper seg i Brønnøysundregisteret.

Datagiganten Palantir skal være verdt mer enn 20 milliarder dollar (ca. 156,5 milliarder norske kroner), har sine røtter i Palo Alto og skal ha vært støttet av CIA da det startet opp for mer enn ti år siden.

Nå brukes selskapets programvare som kobler ulike databaser av både etterretningsvesen, forsvar, politi og toll i en lang rekke land.

I Norge inngikk de en 81 millioners avtale med politiet før nyttår. Og i sommer ble en avtale til inntil 300 millioner kroner inngått med Tollvesenet.

– Palantir er et selskap som er verdensledende innenfor god dataanalyse. Vi skal bruke deres programvare til å analysere dataene fra de store varestrømmene som passerer grensen hver dag, sier Jan Erik Ressem, Tolletatens IT-direktør, til ABC Nyheter.

Palantir vil ikke svare

Det norsk-registrerte selskapets styreleder heter Alex Karp. Han er grunnlegger og sjef for det nord-amerikanske moderselskapet. Senioradvokat Carl Christian Marthinussen er eneste styremedlem, men han vil ikke kommentere Palantirs norske registrering.

«Jeg har sendt henvendelsen din videre. Du hører fra dem direkte», svarer han etter å ha insistert på å få spørsmålene sendt skriftlig.

Seks dager senere følger Marthinussen opp selv: «Har fått tilbakemelding fra selskapet om at de ikke ønsker å gi noen kommentar til din henvendelse».

Selskapet er omstridt. Ikke bare på grunn av programvaren som dansk politi omtaler som «et supervåpen» etter sin anskaffelse. De mener en slik behandling av big data skal bidra til å forutse kriminalitet og koble sammen ulike kriminelle nettverk raskere enn en tjenestemann.

Les også: Eksperter kan ikke utelukke at digitale offentlige tjenester gir datalekkasjer

Myten vil ha det til at selskapets programmer gjør det mulig å se alt du gjør. At selskapets navn er det samme som spåkulen de onde kreftene bruker i Ringenes herre for å se alt - fortid og fremtid - bidrar nok til fantasien (synestein for figurene Saruman og Sauron).

«Nøster opp sammenhenger»

Det norske Tollvesenet er mer moderate i sin beskrivelse av 300-millioners investeringen.

–Vi vil være enda mer målrettet og smartere for hva vi velger ut for kontroll, sier IT-direktør Jan Erik Ressem.

Tolletatens IT-direktør Jan Erik Ressem (tv.) har stor tro på Panatir. Her undertegner han kontrakten sammen med Eivind Kloster-Jensen, avdelingsdirektør i Tolletatens etterretningssenter. Foto: Tolletaten

– Vi skal bli bedre til å velge ut hvem og hva som skal stoppes for kontroll. I tillegg skal vi bygge digitale etterretningsløsninger som nøster opp sammenhenger i organiserte nettverk, sier han.

- Det utveksles vel allerede informasjon mellom landene om både personer og objekter?

- Det foregår, og det bruker vi i etterretningsløsningene våre. Vi har samarbeid med andre – Interpol, politiet og tollmyndighetene i forskjellige land. Vi regner også med at hvis vi blir flinkere i samfunnsbeskyttelsesrollen vår, så er det selvfølgelig mer preventivt, og gjør at det blir mindre organisert kriminalitet i Norge. Det er et av hovedformålene som vi jobber med, sier Ressem.

Les også: Bruker big data for å forstå immunforsvaret bedre

Før kontrakten ble underskrevet 29. juni i år hadde Tolletaten vært i kontakt med andre brukere av Palantirs løsning.

– Vi har hørt med både tollmyndigheter, etterretningstjenester og politimyndigheter i flere andre land, blant annet Storbritannia, Finland, Nederland og Danmark – og så har jeg ikke lyst til å gå inn på hvilken myndighet i hvilke land.

– Og så har vi hørt med politiet i Norge som ganske nylig har startet opp med Palantir.

40 millioner varer

Ressem nevner to områder hvor Tolletaten regner med at bearbeidingen av massive datamengder vil ha effekt. Det ene er informasjonen om hele 40 millioner varepartier som hvert år krysser grensene. Varestrømmen er regulert av et omfattende og komplekst regelverk. Kontrollen av denne varestrømmen ønsker norske tollere å automatisere i større grad for å bli mer effektive og treffsikre og dermed øke etterlevelsen av reglene.

– Vi ser for oss at vi et stykke på vei kan automatisere deler av kontrollen med at varer er korrekt registrert inn i Norge. Ut fra hvilken informasjon vi har om varer og ved å gjøre stikkprøvekontroller som avdekker feilklassifisering, kan vi peke ut kontrollobjekter mer effektivt. Det gjør at inntektsgrunnlaget for staten blir riktig, og samtidig sikrer vi likebehandling av aktørene i næringslivet, sier Jan Erik Ressem.

Les også: Kartlegger privat nettaktivitet – og får selge dataene

– Et annet område er når vi har informasjon om vogntog, hva som skal være i lasten og hvem som transporterer. Vi vil innhente mer informasjon om både sjåfør og selskapene som er involvert – både avsender og mottaker – slik at vi kan velge ut mer målrettet der hvor det er sannsynlig at det er noe ureglementert i lasten, sier han, og viser til at også dette er en omfattende jobb i dag.

Det passerer i snitt 2500 vogntog på Svinesund i døgnet.

Ikke 100 prosent sikkert mot hacking

I tillegg skal programvaren benyttes til kontroll av post og flypassasjerer.

– Vi planlegger å hente inn og systematisere informasjon om blant annet reiseruter, noe som gjør oss bedre i stand til å kontrollere enda mer målrettet.

IT-direktøren innrømmer at det finnes risiko ved håndteringen av enorme datamengder, og at informasjon ikke skal komme på avveie. Ressem sier at det er lagt vekt på dette både i anskaffelsen og det interne arbeidet i etaten:

– De virksomhetene rundt omkring i verden som bruker denne programvaren, har veldig høye krav til sikkerhet i sine systemer. Du kan jo også tenke deg at dataene er godt beskyttet hos FBI, etterretningstjenesten i mange land, tollvesen, politi og så videre.

– Men dette er ikke tilstrekkelig, og i en digital hverdag så er man aldri 100 prosent sikker. Vi jobber hardt for god beskyttelse av data utover det Palantirs programvare hjelper oss med, både teknisk i Tolletatens IT-infrastruktur og organisatorisk.