Lady in dead

– Det hender jeg måker gjennom neon TV-serier hvor skuespillerne ikke er så ondskapsfulle mot hverandre og jeg slipper å tenke, sier Hanne Kristin Rohde. Foto: Iván Kverme
– Det hender jeg måker gjennom neon TV-serier hvor skuespillerne ikke er så ondskapsfulle mot hverandre og jeg slipper å tenke, sier Hanne Kristin Rohde. Foto: Iván Kverme

Den tidligere polititoppen har endret fokus fra rett og galt til to rette og en vrang.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi kan møtes i Dagligstuen på Continental. Hvis vi er der når de åpner, kan vi sikre oss det beste bordet innerst i hjørnet ved baren, sier Hanne Kristin Rohde til Finansavisen.

– Du mener det gamle stambordet til Wenche Foss?

– Nettopp. Nå er det mitt, sier Rohde.

Vi sikret oss byttet. Stambordet. Hanne Kristin Rohde føler seg hjemme bortgjemt i kroken, til tross for at hun kanskje har vært den mest synlige polititoppen noen sinne. Og den eneste vi kan komme på som ikke sier politiet med tykk L.

Koblet på sjelen

Hanne Kristin Rohde

Alder: 55

Sivilstatus: Gift, to sønner, tre bonussønner og en vakker feministkatt (Maine Coon) på 5,8 kilo ved navn Smule

Bakgrunn: Jurist, politiadvokat i fem år, profilert politileder i 20 år, foredragsholder og forfatter

Aktuell: Åpnet nettbutikk hvor hun er idémaker og rettighetshaver til designet Wilma Lind-jakken, basert på krimheltinne med samme navn. Ekspert i Åsted Norge og jobber med fjerde bok i krimserien om Wilma Lind

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp? Avvikling av pelsdyrnæringen! Politikerne forsikrer om at de tar dyrevern på alvor, lytter til samstemte veterinærfaglige råd og stemmer som før for opprettholdelse av næringen, mens ander land forstår og avvikler. Pinlig!

Hva er din dårligste investering? Alt jeg ikke tør si eller gjøre

Hva bør Norge bruke mindre penger på? Byråkrati

Hvilken bok vil du lese om igjen? «De usynlige» av Roy Jacobsen

Hvor går drømmereisen? Drømmereisen foregår hver dag, i sjelens lys, hver gang jeg får bekreftet at min spirituelle styrke er langt sterkere enn min fysiske

I juni 2014 ble politiet og rollen som politiinspektør og leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo Politidistrikt et avsluttet kapittel, etter 25 år i etaten.

– Da det nærmet seg at politimesterstillingen skulle lyses ut, fikk jeg mer og mer vondt i magen. Andre sa jeg burde søke, og jeg ble både smigret og overbevist. Det var en naturlig videreføring av den karrieren jeg hadde. Men så koblet jeg på sjelen og bestemte meg for ikke å la hodet eller andre mennesker styre avgjørelsen. Da fikk jeg det mye bedre, sier hun med smil som ikke hadde trengt noen form for retusjering hvis brukt i en tannpastareklame.

– Så ble jeg syk, og kanskje var det universet som hjalp meg til å ta et valg. Jeg vet ikke. Men det er mye mellom himmel og jord, og da snakker jeg ikke om religion, sier kvinnen som ikke er medlem av statskirken.

– Jeg vil ikke forholde meg til en eldgammel bok. Men jeg tror det er noe som er større enn oss. Vi lever både i en synlig og en usynlig verden, slik jeg ser det. Sjelen tilhører den usynlige, og kan hente utømmelig med visdom fra universet hvis vi vil. Det er fascinerende, sier hun og svøper strikkejakken tettere rundt kroppen.

– Og så tror du, som tidligere polititopp hvor alt handlet om håndfaste bevis og overveiende sannsynligheter, på Snåsamannen?

– Nei, jeg tror ikke på Snåsamannen. Jeg har opplevd ham, og det er noe helt annet. Der er jeg fast som fjell: Han har evner.

Les også: Verdens kjekkeste fange dater milliardær-arving

– Mange priser seg opp

Rohde får en myk, men likevel politimyndig stemme. Blikket er fast. Snåsamannen er ferdig snakka.

Det er ikke Rohde. Hun får betalt for å snakke. Mellom 80 og 100 foredrag holder hun hvert år. Noen på non profit-basis. Andre til en høyere pris.

– Det er mye snobberi i foredragsbransjen. Og mange priser seg opp. Det er ikke nødvendigvis likhetstegn mellom å være dyr og å være god, sier hun ubeskjedent og fortsetter:

– Jeg foretrekker å være passe dyr og innmari god.

Krimforfatter, foredragsholder og nå strikkejakkegründer. Hanne Kristin Rohde har ingen problemer med å få tiden til å gå. Og årslønnen er syvsifret. – Payback time, sier hun fornøyd. Foto: Iván Kverme
Krimforfatter, foredragsholder og nå strikkejakkegründer. Hanne Kristin Rohde har ingen problemer med å få tiden til å gå. Og årslønnen er syvsifret. – Payback time, sier hun fornøyd. Foto: Iván Kverme

Den siste setningen kunne ikke Rohde sagt i sine yngre dager. Fullstendig uten selvtillit, tross en Kardemommeby-oppvekst som enebarn på Nordberg i Oslo. Far var økonom og tallkunstner. Mor var hjemmeværende. Da Rohde også ville være nøkkelbarn, skjønte ikke moren hva som var poenget med det.

– Jeg har vært en pingle bestandig. Og oppdratt til at alt med fart, høyder og mørke var farlig. Og etter det la jeg til mine egne traumer. Jeg var redd for å ta ordet i forsamlinger. Var skoleflink fordi jeg pugget leksene og husket hvor i bøkene svarene sto. Jeg fikk granatsjokk da jeg begynte på videregående og senere på jussen. Da måtte jeg jo tenke mens jeg snakket, og enda til resonnere!

– Hvor kom interessen for juss fra?

– Jeg knakk lesekoden tidlig, og allerede som 10-11-åring leste jeg A-magasinets krimnoveller. En tidlig vårdag på terrassen hjemme, med pledd og kakao, leste jeg en novelle om en advokat som briljerte i retten. Slik ville jeg også bli, og dette romantiske bildet av advokatrollen slapp aldri taket. Men jusstudiet var fryktelig traurig. Jeg fullførte egentlig bare fordi jeg hadde begynt. Og da jeg var ferdig, skjønte jeg at forretningsjus i hvert fall ikke var noe for meg. Jeg var, og er fortsatt, opptatt av de nære ting. Da jeg begynte i politiet et par år senere, følte jeg meg hjemme. Det var nært nok.

Les også: Å stå opp tidlig gjør deg ikke mer produktiv

Bedre leder enn jurist

For å gjøre en 25 år lang politikarriere kort: Rohde var en bedre leder enn jurist. Da daværende politimester Willy Haugli oppfordret henne til å søke på et program som søkte etter ledertalenter, basehoppet hun mentalt vekk fra paragrafene og inn i lederskapet. Og har ikke angret et sekund.

– Jeg har gode antenner og merker raskt hvordan folk har det. Jeg tilpasser lederstilen til hver enkelt. Det verste som kan skje for en bedrift, er at noen blir forfremmet fordi det er deres tur. Ledelse er ikke forfremmelse, men et valg. Det er dessuten en floskel at folk er gode ledere fordi de er så glad i mennesker. Det er bare tull. Du må forstå mennesker for å kunne være en god leder.

(Saken fortsetter under)

Politiinspektør Hanne Kristin Rohde holder pressekonferanse om politiets arbeid i Sigrid Schjetne-saken i 2012. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Politiinspektør Hanne Kristin Rohde holder pressekonferanse om politiets arbeid i Sigrid Schjetne-saken i 2012. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Det tok likevel tid før hun forsto hvordan hun selv kunne bli en bedre leder.

– Da jeg var på ledermøter i politiet, unnskylde jeg meg med at jeg kanskje tok feil og fratok meg min egen autoritet. Det merket guttene raskt, og sendte kaffekanner og gjorde alt annet enn å lytte til meg. Jeg var utsatt for ubevisste hersketeknikker. Men utenfor møterommet var jeg en av gutta igjen, mimrer 55-åringen, som fant et grep som hjalp:

– Rødt er kraft! Jeg begynte med å ta på meg tynne, røde strømper som jeg skjulte inni støvlettene. Da sommeren kom, byttet jeg ut strømper med knall rød leppestift. Det var utenfor reglementet og jeg ble irettesatt – akkurat som planlagt. Å være litt uskikkelig ga meg mer indre styrke.

Les også: Avsløring: 60 barn i Norge drept siden 2000, ingen er straffet

Hard kritikkermedfart

Leppestiften ble senere byttet ut med rødt blondeundertøy.

– Jeg husker det forhåpningsfulle blikket jeg fikk av mannen min da jeg tok på meg det. Glem det! jeg skal bare i et møte på jobben, sa hun som også, iført rødt blondeundertøy, har stått i trappen på politihuset og redegjort for drap.

Rohde sitter enda rettere i ryggen nå, skyter frem brystet og slår ut med armene. Hun demonstrerer hvor viktig kroppsspråk er for å utrykke makt. Plutselig sitter hun i en typisk mannepositur med sprikende ben og bakoverlent torso. Hun drikker grønn te og småspiser på en linse. Det er godt vi sitter delvis skjult for de andre formiddagsgjestene i Dagligstuen.

– Tre minutter med powerposing er nok, tipser Rohde, som igjen retter på den røde strikkejakken med en tydelig WilmaLind.no-merkelapp sydd fast på ermet.

Wilma Lind er Rohdes krimheltinne. Hun er til forveksling lik Rohde selv, der hun i første bok er en ung jurist som har begynt i jobben som leder i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser. Det er blitt tre bøker i serien om Wilma Lind. Nummer fire er under arbeid. I disse dager venter Rohde manus tilbake med innspill fra redaktøren. Og hadde det vært opp til enkelte kritikere, ville ikke Wilma Lind en gang hatt et bokliv:

«Lind har en egen evne til å snakke i svadafylte, deklamatoriske overskrifter, og Rohde er ikke i besittelse av den språklige nyanserikdommen som skal til for å redde denne og hele spekteret av personkarakteristikker fra trivialitteraturens hengemyr», heter det fra forfatterkollega Pål Gerhard Olsen i Aftenposten. Rohde har også fått hard medfart av Sindre Hovdenakk i VG, der han karakteriserer bokens «oppstyltede og kunstig deklamatoriske dialoger».

Les også: Det alle trodde var en forkjølelse endte med døden: – Urettferdig at Are bare fikk 25 år

Kjerringa mot strømmen

Tom Egil Hverven i Klassekampen er på sin side uenig. Boken «Bare et barn» er ikke så dårlig. Snarere tvert i mot, sier han og beskriver enkelte av Wilmas dialoger med politimester Vik som «en stille sorg som ligner den man kan kjenne over at NRK Dagsrevyen og lignende tv-programmer i minkende grad tar sitt samfunnsansvar alvorlig».

Han viser også til at boken inneholder partier som viser hvordan indre tomhet og beslutningsvegring i norsk ledelseskultur kan lede til store forsømmelser.

– Hvordan reagererdu på slike tilbakemeldinger?

– Jeg oppfatter de mest grinete som støy. Jeg ønsker ikke å være arrogant, men jeg merker meg jo ofte hvem kritikken kommer fra. Samtidig vet jeg jo at jeg hele tiden må jobbe for å bli en bedre foredragsholder og en bedre forfatter. Fiffen i litteraturen mener kanskje at jeg har en dårlig penn, og det er mange skjønnlitterære bøker som er fantastisk bra skrevet og sikkert bedre enn mine.

Hanne Kristin Rohde på lanseringen av høstlisten til Kagge og Stenersens forlag i 2016. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Hanne Kristin Rohde på lanseringen av høstlisten til Kagge og Stenersens forlag i 2016. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Men mitt mål er ikke å konkurrere med dem. At noen der ute er raske til å snakke ned hvis du ikke passer inn i en støpeskje, er egentlig ikke mitt, men individets problem. Det blir lesernes utfordring å ikke la seg lure av kritikersystemet. Dessuten vil jeg ikke være i en støpeskje. Jeg vil være kjerringa mot strømmen som er ærlig og ikke bare sier «ingen kommentar», som skriver annerledes og som treffer et annet publikum. Og det må jeg vel si jeg har gjort.

– Er Wilma Lind-serien hevnromaner som utleverer hvordan politiet er på innsiden, med gubbevelde og hersketeknikker?

– Nei, bøkene er kjemisk fri for hevn. Derimot skriver jeg om det jeg brenner for. Og når jeg sier at jeg kan bli bedre på både foredrag og bokskriving, er det ikke fordi andre sier at jeg må bli bedre. Jeg gjør det for meg selv. Jeg skal kunne se meg i speilet og si «jenta mi, du har slåss for det du tror på i dag også. Ikke gi deg!». Hvis alle hadde synes at bøkene er så dårlige, ville jo ingen kjøpt oppfølgerne. Så hvorfor la seg påvirke av kritikerne? Forholdet mellom tekst og leser er like forskjellig som oss mennesker selv. Nå har jeg solgt nesten 200.000 bøker om Wilma Lind, og på mindre enn én uke har jeg solgt 150 oppskrifter på strikkejakken hennes. Hardt arbeid lønner seg.

Les også: Thereses mor øyner nytt håp om å få svar på hva som skjedde med datteren for 29 år siden

TV-etterforsker

Hanne Kristin Rohde åpnet nettbutikken sin tidligere denne måneden. Foreløpig inneholder den kun ett produkt: oppskriften på Wilma Lind-jakken.

– Jeg gikk en tur langs stranden i Nevlunghavn i fjor sommer og hørte på måkeskrik og bølgeskvulp. Da fikk jeg lyst til å finne på noe gøy med Wilma. Hun er jo så kul. Hun har både rød kåpe og rødt undertøy, og jeg fikk lyst til å lage en rød kåpe. Men jeg ante jo ikke hvordan jeg skulle gå frem. Så fikk jeg en idé om heller å lage en Wilma strikkejakke. Da søkte jeg på nettet og fant designeren Linda Marveng. Hun viste seg å være et funn. Hun designet strikkejakken i flettemønster etter mine ønsker. Den er i A-fasong og går nedenfor rumpa. Det passer oss som har passert femti, humrer Rohde og lokker med at jakken både passer til kjole og høye hæler, men også til shorts og gummistøvler.

– Kommer det flere varer i nettbutikken?

– Ja, det tror jeg. Men jeg får nøye meg med jakken så lenge. Den aller første Wilma Lind-jakken som er strikket, er rød til ære for alle kvinner som vil og tør å stå opp og i mot. Det er min symbolikk.

– Strikker du selv?

– Jeg kan strikke, men orker ikke. Jeg sitter foran datamaskinen hele dagen, så øynene trenger hvile.

(Saken fortsetter under)

Asbjørn Hansen (tv), Hanne Kristin Rohde og programleder Jens Christian Nørve fra "Åsted Norge" på TV2s høstlansering i fjor. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Asbjørn Hansen (tv), Hanne Kristin Rohde og programleder Jens Christian Nørve fra "Åsted Norge" på TV2s høstlansering i fjor. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Hvile blir det ikke mye av for Rohde for tiden. I tillegg til bokskriving, foredrag og nettbutikk, er hun også ekspert i «Åsted Norge» på TV2. Hver mandag kveld får hun informasjon om hvilke saker som skal tas opp, og kvelden etter er det oppmøte i studio. Alt foregår på direkten.

– Da får jeg litt av politifølelsen, men i stedet for å snakke med fagfolk, snakker jeg med den vanlige mannen og kvinnen i gaten. Det er gøy å formidle helt basic ting, som at det er ikke er lurt å slippe fremmede inn i stuen uten at det er avtalt på forhånd.

– Blir det mer tv?

– Jeg er blitt spurt om å bli med på mye. Som for eksempel kjendisversjonen av «Farmen». Men det er ikke noe for meg. Selv om familien min sikkert ville synes det var moro, så jeg ikke meg selv helt på en bondegård, sier kvinnen som ikke en gang tar av seg sminken om natten når hun sover på hotell, i tilfelle hotellet må evakueres.

Les også: Nobel-sjef trakk seg fra styret: Avis hevder 11. september var kontrollert rivning

Om å vende tilbake til Politiet

Vi ser levende for oss den tidligere polititoppen svevende over parketten i kjoler med strass, vakre smykker og teatralsk sminke, og spør om hun hadde takket ja til å være med i «Skal vi danse» dersom hun fikk muligheten.

– Jeg ble spurt for tre år siden, men da var det så tett opp til sykdommen. Jeg var utbrent og hadde fått diagnosen krystallsyke. Jeg var fortsatt svimmel og måtte takke nei. Og nå er det rett og slett ikke tid. Tenk hvis jeg hadde kommet langt? Da ville det blitt ukevis med opptak uten tid til å øve. Jeg har også kontrakter på foredrag et halvt år i forveien, så det er dessverre ikke gjennomførbart.

– Du har vel tid til å slappe litt av innimellom?

– Ja, og da snakker og koser jeg med pusinnen. Det er en Main Coon, verdens største tamkattrase, som har fått det passende navnet Smule fordi vekten hennes viser nesten seks kilo.

Rohde blir avbrutt av krimforfatteren Jørgen Jæger. Han kommer for å hilse på, slår av noen høflighetsfraser og avslutter med at de kanskje sees på krimfestivalen eller et annet sted.

– Han skriver spennende, men litt ekkel pageturner-krim. Hva synes du? spør vi etter at han har gått.

– Jeg må innrømme at jeg bare har rukket å lese en av bøkene hans. Jeg har nesten ikke tid til å lese annet enn mine egne bøker. Jeg skal svare deg når jeg blir pensjonist.

Hanne Kristin Rohde bor i barndomshjemmet på Nordberg. Mannen er advokat og fast forsvarer.

– Jeg ville ha forbryterne inn, han vil ha dem ut.

– Hva synes du om strafferammene i Norge?

– De begynner å bli bra, men spennet må jo benyttes av domstolene før vi kan si oss helt fornøyd.

– Kommer du noen gang til å gå tilbake til politiet, eller har du brent alle broer?

– Nei, jeg hadde drømmejobben der, og har drømmejobben nå også. Men hvis du spør de som var mine overordnede i politiet, er det sikkert noen som er glade for at jeg ikke kommer tilbake.

Rohde er tidligere kåret til landets tredje modigste kvinne av Tara, Årets Osloborger av Aftenposten, Årets navn i VG og Årets råeste kvinne over 40 av bladet Alt for damene.

Les også:

Barnedrapet som rystet Oslo

Scandinavian Star: Fordoblet forsikringen uka før dødsbrannen

Snart er en fjerdel av danske fiskekvoter på svenske hender

Lurer du på hvordan du blir kvitt forkjølelsen?

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden