Utvalg foreslår melde­plikt for barneovergripere

– Vi mener det bør utredes om de dømte barneovergriperne bør følges opp etter soning, for eksempel med meldeplikt om hvor de flytter, slik at politiet kan varsle nye kjærester med barn om hva vedkommende er dømt for, sier leder i Barnevoldsutvalget, Ann-Kristin Olsen (bildet). Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
– Vi mener det bør utredes om de dømte barneovergriperne bør følges opp etter soning, for eksempel med meldeplikt om hvor de flytter, slik at politiet kan varsle nye kjærester med barn om hva vedkommende er dømt for, sier leder i Barnevoldsutvalget, Ann-Kristin Olsen (bildet). Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Barnevoldsutvalget går inn for at det bør innføres meldeplikt for dømte personer som har begått overgrep mot barn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi mener det bør utredes om de dømte barneovergriperne bør følges opp etter soning, for eksempel med meldeplikt om hvor de flytter, slik at politiet kan varsle nye kjærester med barn om hva vedkommende er dømt for, sier leder i Barnevoldsutvalget, Ann-Kristin Olsen, til Aftenposten.

Utvalget ønsker også å endre reglene for journalinnsyn slik at foreldrene – i saker der de kan mistenkes for vold, overgrep eller omsorgssvikt – ikke har rett til å vite hva barnet sier til fagfolk i Barne – og ungdomspsykiatrien (BUP).

I sin saksgjennomgang så utvalget eksempler på at personer som var dømt for seksuelle overgrep mot barn, begikk nye seksuelle overgrep mot andre barn senere.

– Dette er en spesiell form for kriminalitet. Vi må, med kaldt og klart blikk, vurdere om hensynet til personvern etter sonet straff her må vike for å hindre at nye barn kan få livene sine ødelagt, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Olsen synes det er forstemmende at barna selv i så liten grad ble snakket med i sakene de gransket.

– Det gjaldt både barnevern og tilsynsmyndigheter. Og når de hadde samtaler med barna, ble det ofte gjort på en uegnet måte – for eksempel med foreldrene sittende i et rom ved siden av, sier hun.

I de fleste av sakene utvalget har gjennomgått, har det offentlige hatt nok av indika­sjoner på at noe var galt. Tjenestene burde derfor ha grepet inn tidligere. I mange saker har unnlatelsessyndene vært grove. Åpenbare tegn på at barna led overlast, har vært oversett.

Slik oppsummerer utvalget granskingen av de 20 alvorlige sakene. Svikt i enkelttjenesters arbeid har fått stor betydning for mange av sakenes utvikling og for barnets liv.