Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Konsekvens: Saker blir henlagt og liggetiden i saker som blir etterforsket øker, fordi det ikke er kapasitet på påtalesiden. Slik er situasjonen i en rekke politidistrikt, bekrefter lederen for Politijuristene sentralt til ABC Nyheter.
– At det er færre ressurser på påtale og lavere bemanning er resultatet av en ønsket situasjon der politidistriktet har holdt stillinger ledige, sier politiadvokat Henning Klauseie, tillitsvalgt for juristene i Innlandet politidistrikt, til ABC Nyheter.
Han har varslet både justisministeren og politimesteren i Innlandet om situasjonen.
ABC Nyheter har i flere artikler skrevet om at straffesaken mot en 58 år gammel mann tiltalt for overgrep mot sin stedatter (14) først kom opp for retten 550 dager etter full tilståelse og håndfaste bevis i form av lydopptak til tross.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRiksadvokaten kalte liggetiden «uheldig», justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen «uverdig» og «uakseptabel» mens politimester Johan Brekke la seg langflat og beklaget. Brekke tiltrådte som politimester i januar 2016 da tre distrikt ble slått sammen til Innlandet som følge av politireformen.
Bakgrunn:
– Det er en kjensgjerning at det i 2015 var veldig dårlig bemanning på justissiden i politiet Innlandet. Det er noe av forklaringen til at vi har saker som er for gamle før de kommer i rettssystemet, forklarte Brekke til ABC Nyheter, og la til at distriktet hadde tatt grep for å få raskere saksgang etter avdekking av at flere grove overgrepssaker hadde blitt liggende.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi har bedre bemanning på påtale, forsikret han.
Men det stemmer ikke helt. Det ble politimesteren også orientert om i et brev fra politijuristene i Juristforbundet, som ABC Nyheter har fått:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Opptelling i 2016 viste at vi var seks-syv årsverk færre. Det advarte vi politimesteren om i brev 17. mars 2016. Sommeren 2016 ble det lyst ut stillinger. Så fikk vi beskjed om at de var trukket tilbake etter at søknadsfristen var gått ut, og vi hadde kvalifiserte søkere. Grunn: Økonomi, sier Henning Klauseie.
Selv om jurister er sluttet, er stillingene deres ikke besatt. De står såkalt vakante – ledige.
– I dag er vi 29 på påtale eksklusive ledere, sier Klauseie.
– Dere er færre i dag enn i 2015?
– Ja. Så selv om Stortinget i statsbudsjettet sa at bemanningen skulle økes, så er det motsatte tilfellet. Stillingene er holdt igjen av økonomiske grunner, sier Klauseie.
(Se svar fra politimester Johan Brekke nederst i saken)
7. februar i år var justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) på besøk i Innlandet politidistrikt på Hamar, og møtte blant annet Politijuristene. Tillitsvalgte Henning Klauseie tok da opp bemanningen med statsråden.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Jeg pekte på at de 4 stillingene som Innlandet fikk øremerket i budsjettet for et par år siden, for alle praktiske formål er bortsanert. Konsekvensen er ikke bra for borgerne. Mitt råd var at politisk ledelse måtte involvere seg også i kapasitetsforhold også på annet enn på tjenestemannsida. Statsråden virket overrasket over at det et slikt nedtrekk på kapasitet.» , skrev han i referat til medlemmene etterpå.
Artikkelen fortsetter under annonsenJohan Brekke sier han kjente til møtet:
– Hva temaer som ble tatt opp av fagforeningene er ukjent for meg, fremholder politimesteren.
Per-Willy Amundsen vil ikke svare ABC Nyheter på om han foretok seg noe, han henviser til Politidirektoratet. Men like etter ble fire juriststillinger og et vikariat lyst ut i Innlandet. Stillingene besettes i disse dager.
Klauseie sier det likevel vil ta tid før effekten av det inntrer, og etterslepet tas inn.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvis vi erstatter erfarne politijurister med folk uten erfaring, er det allment akseptert at det tar halvannet til to år før de er selvgående, sier han.
Les også: Krise i nærpolitiet: – Det er fryktelig stygt
– Dette er skjedd fordi politidistriktet skulle spare penger. Medlemmene våre får beskjed om å henlegge mindre alvorlige saker, men må henlegge enda flere, fordi det ikke er etterforsknings- og påtalekapasitet. Det som ikke henlegges, tar det lenger tid å få gjennom straffesakskjeden, sier Henning Klauseie.
Han kan ikke kommentere om det er årsaken til at det tok så lang tid før rettssaken mot stefaren som forgrep seg mot sin stedatter med diagnose, kom opp, som politimester Brekke så sterkt beklaget. Men sier:
– Putter man mindre ressurser inn i et spesialisert fagfelt, må man være forberedt på å ta konsekvensene av det, sier Klauseie og understreker:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Når politimester Brekke sier at han har tatt grep: Jeg så ingen grep i løpet av 2016 hva angikk kapasitet på påtale. Først nå er et sett stillinger lyst ut. Og de vil først bli effektive sent i 2017 og i 2018 når folk får erfaring. 2016 var et år med nedbemanning på påtale.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Politimester gikk av etter Monika-saken – har rett til millionlønn «på livstid»
Sverre Bromander er politiadvokat i Kripos og leder for Politijuristene sentralt. Han er ikke ukjent med trange kår og manko på påtalesiden i politiet.
– Det er ikke unikt for Innlandet at sparekniven brukes på påtalemyndigheten. Det er en måte å finansiere nærpolitireformen og tunge utgifter på, som nye biler og uniformsjakker – alt det andre som ikke får midlene det er behov for.
Etterforskning har i flere år vært en kjepphest for Riksadvokaten, og Tor-Aksel Busch har skrevet flere rundskriv til politidistriktene og Politidirektoratet om at dette skal prioriteres. Bromander har diskutert dette med Riksadvokaten og politidirektør Odd Reidar Humlegård, og sier det også er godt kjent for justispolitikerne. Men politimestrene er pålagt å bruke penger blant annet på dyre biler fremfor kompetanse, ifølge ham.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er et gjennomgående tema. Politidistriktene ble tildelt 50 nye stillinger i 2015. Vi regnet fort ut at regjeringen var rause med kostnader per stilling. Det var mulig å lønne dem høyt, slik at det ble attraktive jobber. I stedet ble de utstyrt med lav lønn da de omsider ble lyst ut. Et sted på veien forsvant pengene, og brukt på noe annet, sier Sverre Bromander.
Bromander sier konsekvensene er at saker ikke blir oppklart, eller de blir oppklart senere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De som skal dømmes, blir ikke dømt så fort de skal. De går fri lenger. De som er utsatt for overgrep, må leve lenger med uløst sak eller uavklart situasjon, som er utrolig belastende, sier Sverre Bromander.
Han understreker at samfunnet er tjent med at straffesaksgangen går raskt:
– Straff er best som ferskvare! Det gjelder for alle. De som skal dømmes, og kanskje i fengsel og rehabiliteres tilbake til samfunnet. Og ikke minst de som er fornærmet; utsatt for overgrep eller noe annet.
Artikkelen fortsetter under annonsenPolitijuristenes leder sier han ofte blir kontaktet av fortvilte medlemmer og tillitsvalgte om dette:
– Det er stor bekymring. Alle som jobber både med påtale og som etterforskere, vil oppklare flere saker, og vil ha folk dømt raskere. Og: Det er fullt mulig å oppklare flere saker raskere, slår han fast.
Sverre Bromander har sittet i påtaleanalyseutvalget. De la nylig la frem den 250 sider lange offentlige utredningen «En påtalemyndighet for fremtiden», som nettopp er sendt ut på høring.
Der foreslår utvalget 21 konkrete tiltak for å få en kvalitetsreform for påtalemyndighetene for å få en bedre strafferettspleie.
Politimester Johan Brekke forklarer i en epost at Innlandet politidistrikt årlig blir tildelt en budsjettramme som er hva distriktet kan bruke på lønn til alle typer stillinger, husleie og andre driftskostnader.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Som politimester er det mitt ansvar at vi ikke bruker mer penger enn rammen vi er tildelt. I 2016 hadde vi en stram økonomi, og ved årets slutt endte vi med et merforbruk på om lag 10 millioner kroner. Underveis i 2016 måtte politidistriktet iverksette tiltak slik at vi reduserte merforbruket mest mulig. Et av tiltakene politidistriktet valgte høsten 2016, var å stoppe ansettelser i alle type stillinger for resten av året, skriver Brekke, og utdyper:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Et annet tiltak var at vi innførte en felles vaktordning for alle juristene i Innlandet som har ført til at vi har klart å holde effektiviteten i straffesaksbehandlingen, og har kunnet levere bra resultater. Å redusere bemanningen er ingen ønsket situasjon for oss, for vi vet at reduksjon i bemanning får konsekvenser ved at belastningen blir større på de ansatte, og det blir færre til å utføre oppgavene våre. I år har vi et bedre utgangspunkt økonomisk, og vi har ansatt fire faste påtalejurister og en vikar.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Blir dere pålagt av for eksempel Politidirektoratet å finansiere nye uniformer og kjøretøy uten at det er gitt ekstrabevilgninger i rammebudsejettene til dette?
– Ved revidert nasjonalbudsjett i år har det kommet en tilleggsbevilling til politiet som skal brukes til kjøretøy, uniformer og annet materiell vi trenger i oppgaveløsningen vår, skriver politimester Brekke.
