Meny

Dokumentar: Svikt i påtale-Norge

«Vår familie er i ferd med å bli ødelagt. Vi kommer ikke videre før vi har lagt dette bak oss»

MANNEN I GATA: –  De har ikke gitt oss innsyn, og det er saksbehandlingsfeil så det holder. Hvis vi gjør en feil i offentlige dokumenter, blir vi straffet. Betaler du veiavgiften fire dager for sent, får du straffegebyr. Men når myndighetene er halvannet år forsinket, får man ikke en unnskyldning en gang, sier far. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Deres datter (14) ble utsatt for grove seksuelle overgrep av stefar. 550 dager etter hans tilståelse starter rettssaken mandag, etter en saksbehandling Riksadvokaten kritiserer.

Dette er historien om en jente med diagnose som er misbrukt av en voksen mann, og foreldrenes kamp mot det offentlige Norge etter at Fylkesmannen feilaktig fratok dem retten til å ivareta den svært sårbare jentas interesser.

Det er historien om et politi som legger saken til side selv om de har fått håndfaste bevis servert på et sølvfat, og en påtalemyndighet der den ene hånden ikke vet hva den andre gjør.

– Vår datter er utsatt for alle foreldres mareritt: Flere alvorlige, seksuelle overgrep. Vi burde brukt hele vår tid på henne, ikke å slåss mot byråkratiet. Jeg har brukt alle min fritid på dette, sier jentas far til ABC Nyheter.

Foreldrene forteller hvorfor de velger å fortelle historien:

– Vi står frem med dette fordi foreldre i «Dark Room»- saken må være oppmerksomme på hva de kan oppleve fra politi, rettsvesen og fylkesmann – det offentlige.

Av hensyn til den mindreårige jenta har ABC Nyheter anonymisert navnene deres. Foreldrene er skilt, men gode venner, og har delt omsorg for henne.

PROSESSEN: Se tidslinjen og hele saksgangen her

Lydopptak av overgrep

Det startet i november 2015. Den 14 år gamle jenta har en diagnose som gjør at hun er mer forsvarsløs enn det barnet hun vitterlig er. Hun bodde mest hos mor og hennes samboer, en mann i 50-årene.

– Datteren vår hadde stor tillit til ham i hans farsrolle, og var nært knyttet til ham, forteller mor.

Etter hvert påpekte mange både i mor og fars familie at de synes forholdet utviklet seg rart. Var jenta hos faren, var det svært hyppig SMS-kontakt mellom henne og stefaren. Jenta skal ha fortalt en av tantene sine en gang at stefaren var sjalu dersom hun «så på andre menns tiss».

Les saken: Riksadvokaten: – Meget uheldig

Flere episoder gjorde at mistanken vokste. Mor vurderte å gå fra ham. Hun delte sin bekymring med fortrolige venner, og fikk låne en diktafon som ble aktivert av stemmer. Full av dårlig samvittighet for å mistenke ham feilaktig, gjemte hun diktafonen en novemberdag i 2015 før hun gikk på kveldsvakt.

Dagen etter sto hun tidlig opp.

– Jeg tenkte at det er skummelt dersom jeg hører noe som ikke er akseptabelt. Jeg koblet inn ørepropper, og begynte å høre mens datteren min lå og sov. Etter 15 minutter orket jeg ikke høre mer. Ting jeg ikke ville tro, skjedde.

Til voldtektsmottaket

Mor var livredd, men lot som ingenting da samboeren kom hjem, og dro til en person i barnevernet med opptaket. Der hørte den ansatte gjennom det på kveldstid, og slo alarm. Da stefar var ute av huset, ble mor og datter hentet og kjørt til voldtektsmottaket på Ullevål sykehus.

PREGET: – Hun er veldig trist og reservert. Holder seg for seg selv. Før var hun sosial og blid. Når blir hun veldig, veldig sint, og utagerer, forteller mor om datteren. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

– Jeg måtte si til datteren min at det var fastlegen som bare skulle sjekke noe.

Undersøkelsen bekreftet blant annet samleie. Det ble tatt bilder og biologiske spor sikret.

Politiet innbragte mannen i 50-årene dagen etter. Mor fikk beskjed om å pakke som om hun skulle på ferie for seg og barna, og ble så kjørt til et krisesenter i et annet fylke.

Stefar ble siktet, avhørt og så løslatt. Far reagerer sterkt på at mannen i 50-årene ikke ble varetektsfengslet. Den tidligere stefaren har ved siden av sitt yrke, oppdrag i kulturlivet.

Ifølge daværende påtaleansvarlig Johan Petter Bærland i Innlandet politidistrikt var ikke vilkårene for varetektsfengsling oppfylt. Disse er fare for bevisforspillelse, gjentagelsesfare eller unndragelsesfare.

Stefar oppsøkte jenta på skolen

Far er oppgitt. Han mener alle vilkårene var der.

– Han kunne ha snakket med andre han eventuelt var i ledtog med, det er bevisforspillelse. Gjentagelsesfaren er der, hos pedofile er den over 90 prosent. Og han kunne ha stukket av, altså unndragelsesfare, mener han.

KAMP: – Vi burde brukt hele vår tid på henne, ikke å slåss mot byråkratiet, sier foreldrene. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

Få dager etter at mor og barn hadde flyttet, oppsøkte stefar datteren på skolen.

– En lærer ringte til meg. Hun sa: «Vi har sett ham stå utenfor å prate med datteren din på bussholdeplassen på skolen.» Hva de snakket om, vet jeg ikke, forteller mor.

Han fulgte også etter mor da hun hente barn i barnehagen.

Mor og barn flyttet så til et sted mye lenger unna.

Fylkesmannen umyndiggjør far

I overgrepssaker er det vanlig at det oppnevnes såkalt setteverge dersom det er relasjon mellom mistenkte og foreldreverge. Derfor ba politiet Fylkesmannen oppnevne det her.

– Begrunnelsen er at den mindreårige har behov for en verge for å ivareta sine interesser så lenge saken er under etterforskning og behandling i rettsapparatet, fordi foreldrevergene anses som inhabile i straffesaken, og derfor ikke kan ivareta den mindreårige på det området, opplyser avdelingsdirektør Asbjørn Lund hos Fylkesmannen i Oppland.

De vurderte ikke bare mor, men også far, som inhabil. En kvinne i 70-årene ble oppnevnt som verge, og var til stede i de tilrettelagte avhørene sammen med den daværende bistandsadvokaten tingretten hadde oppnevnt.

Informasjonssvikt fra politiet

Men far ble aldri informert om vergemålet. Han ante  ikke at han  nærmest var umyndiggjort overfor sin egen datter. Han ble grunnet vergemålet holdt utenfor sakens utvikling. Først ett og et halvt år senere ble han klar over dette. Det var da vergen vraket den nye bistandsadvokaten han ønsket, fordi saken syntes å stå på stedet hvil i hans øyne.

Fylkesmannen skylder på politiet.

– Foreldreverger skal informeres om vergeoppnevningen etter at avhør er gjennomført. Tidspunktet for varsling må koordineres mellom politiet og Fylkesmannen. Fylkesmannen har en ordning med Innlandet politidistrikt om at politiet varsler foreldreverger om vergeoppnevningen da dette anses mest hensiktsmessig, forklarer avdelingsdirektør Asbjørn Lund.

Lund gir også politiet skylden for at ikke tingretten var informert. Politiet skal ifølge Lund legge ved vergeoppnevningen når saken oversendes tingretten.

Klager til Riksadvokaten

I januar 2017 var foreldrene fortvilet. Det hadde gått 425 dager siden overgrepene ble anmeldt, og den tidligere stefaren hadde tilstått like etter grunnet lydbåndopptakene. Det var tatt ut tiltale, men saken var ikke berammet. Den lå fortsatt hos politiet – uten at de visste hvorfor.

Jenta hadde forandret seg. Hun var blitt – og er - dårligere, ifølge mor.

– Hun er veldig trist og reservert. Holder seg for seg selv. seg. Før var hun sosial og blid. Når blir hun veldig, veldig sint, og utagerer. Hun nekter å ivareta sin personlige hygiene. Nekter å pusse tenner, sier mor.

– En psykolog sa til meg. De straffer seg selv. De mener det er deres egen feil. Selv voksne kvinner som har vært utsatt for overgrep, kan gjøre det. Vi aner heller ikke i hvor mange år dette kan ha foregått, sier far.

I januar i år skrev far brev til Riksadvokaten:

«Vår familie er i ferd med å bli ødelagt. Vi kommer ikke videre før vi har lagt dette bak oss».

Riksadvokat Tor-Aksel Busch engasjerte seg personlig etter å ha gått inn i saksdokumentene. Han kalte henvendelsen fra far berettiget. Han ville purre, skrev han i brev til far. Brevet ble også derfor sendt til Gjøvik tingrett, ifølge Busch «i håp om at det kan bidra til å påskynde selve berammelsen».

– UHELDIG: – Til tross for en tidlig erkjennelse fra siktedes side, har vært det vært atskillig ‘liggetid’ i saken, hvilket er meget uheldig, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i brev til far. Han sender det også til Gjøvik tingrett. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Da har statsadvokaten i Hedmark og Oppland, Jo Christian Jordet, forklart far at etterforskning tar tid, blant annet må databeslag analyseres.

Etter purring fra jentas bistandsadvokat Johannes Bakkevig til statsadvokaten, og det som nærmest er en marsjordre fra Riksadvokaten til statsadvokaten i Hedmark Og Opland om å få fart på saken, ble saken berammet. Mandag 29. mai starter den.

PROSESSEN: Se tidslinjen og hele saksgangen her

Fylkesmannen får refs

Far  krevde så Fylkesmannens vedtak om setteverge opphevet, han mente kvinnen i 70-årene ikke ivaretok hans datters interesser. Fylkesmannen nektet, men vedtaket ble opphevet da klagen ble behandlet av Statens Sivilrettsforvaltning. De ga Fylkesmannens saksbehandling det glatte lag, og slo fast at vedtaket var brudd på vergeloven.

Far sier:

– De har ikke gitt oss innsyn, og det er saksbehandlingsfeil så det holder. Hvis vi gjør en feil i offentlige dokumenter, blir vi straffet. Betaler du veiavgiften fire dager for sent, får du straffegebyr. Men når myndighetene er halvannet år forsinket, får man ikke en unnskyldning en gang.

Politiet: – Har tatt tid samlet sett

Politiadvokat Marte Johansen er påtaleansvarlig i Innlandet Politidistrikt, og aktor i saken. Hun overtok den 16. september 2016, etter at den hadde ligget påstått ferdig etterforsket hos politiet siden 19. juli. Før dette hadde påtaleleder Johan Petter Bærland saken.

– Jeg er også av den oppfatning at denne saken samlet sett har tatt langt tid. Det er beklagelig, det er en alvorlig sak. I perioder mener jeg det er gode grunner for at den er blitt liggende. Vi fikk tiltalen tilbake fra statsadvokaten 13. september, og ønsket å etterforske en annen sak jeg ikke kan si noe om ferdig før vi gikk i hovedforhandling med denne, sier politiadvokat Marte Johansen.

Hun vil ikke si hva denne saken er, utover at den hadde en viss relasjon til saken, men ikke samme fornærmede. Det er heller ikke inkludert i tiltalen.

– Jeg mente at denne saken kunne kaste lys over denne saken, det er også sånn at man normalt skal pådømme flere saker sammen, sier hun.

Mannen i 50-årene er tiltalt for flere overtredelser av straffeloven, blant annet å ha seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, og for å ha seksuell omgang med stebarn.

– Vi har ikke gjort databeslag med pornografisk innhold. Forholdene fremkommer av etterforskning på annen måte; lydbåndopptak og avhør av fornærmede og tiltalte, samt vitner.

Saken ble liggende hos politiet fra den var ferdig etterforsket i juli 2016 til september. På spørsmål om hun synes det er greit i forhold til det Riksadvokaten kaller «liggetid», svarer Johansen:

– Det er vanskelig å si hvorfor saken ble liggende i denne perioden. En del saker ligger i den perioden fordi vi har lavere bemanning på grunn av ferieavvikling.

Bistandsadvokaten: Betydelig merbelastning

ADVOKATEN: – Det at politiet har en så voldsom ressursmangel er en betydelig merbelastning for fornærmede, sier jentas bistandsadvokat Johannes Bakkevig.

Johannes Bakkevig ble i mars 2016 oppnevnt som bistandsadvokat for den daværende 14 år gamle jenta, og har siden vært i kontakt med, og purret på, Innlandet politidistrikt en rekke ganger.

Bakkevig legger ikke skjul på sakens alvorlige karakter. Han sier jenta som nå er 16 har spesielle behov:

– Hun har en særlig sårbarhet i sin person, og det visste tiltalte godt.

– Hva tenker du om prosessen – det har tatt 570 dager fra anmeldelse til saken nå skal opp mandag?

– Det at politiet har en så voldsom ressursmangel er en betydelig merbelastning for fornærmede. Det er nesten uforståelig at ressursmangelen er så stor i så alvorlige saker som dette.

Bakkevig har ikke møtt jenta etter å ha diskutert det med foreldrene.

– Her var det ikke noe hensikt at jeg møtte henne. Hun hadde vært eksponert for mange nye voksenpersoner i forbindelse med denne saken, sier Johannes Bakkevig.

I september 2016 hadde han møte med begge foreldrene sammen for første gang. Heller ikke han visste da at det var oppnevnt setteverge for foreldrene – selv om han hadde fått tilsendt de første saksdokumenter fra politiet et halvt år tidligere.

– Ingen kommentar

ABC Nyheter har vært i kontakt den tiltalte mannens forsvarer. Han ønsker ikke å kommentere saken. Det gjør heller ikke kvinnen i 70-årene som var oppnevnt som verge.

– Jeg har ingen kommentar. Jeg har ingen anledning til å snakke med barn, foresatte og heller ikke deg, sier vergen, og forklarer at hun sitter på en kafe i København og drikker vin da ABC Nyheter ringer.

Populært