Meny

DETTE ER SAKEN:

Riksadvokaten: – Meget uheldig

– UHELDIG: – Til tross for en tidlig erkjennelse fra siktedes side, har vært det vært atskillig ‘liggetid’ i saken, hvilket er meget uheldig, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i brev til far. Han sender det også til Gjøvik tingrett. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Her er en kronologisk oversikt over kampen foreldrene til en sårbar 14-åring utsatt for grove seksuelle overgrep har måttet kjempe mot politi, påtalemyndighet og Fylkesmann.

2. november 2015: Mor mistenker at samboer gjennom seks år forgriper seg på hennes da 14 år gamle datter, som har en diagnose som gjør at hun er i en svært sårbar situasjon. Hun deler sin bekymring med fortrolige, og gjemmer så en diktafon som aktiviseres av stemmer da hun forlater hjemmet for å dra på jobb, og han er alene med jenta.

Lydbåndet avdekker at mannen i 50-årene utsetter jenta for svært grove seksuelle overgrep. Mor orker ikke å høre båndet ferdig, og overlater det til barnevernet. Mor og datter fraktes i hemmelighet til voldtektsmottaket på Ullevål sykehus, der biologiske spor sikres.

LES SAKEN:  «Vår familie er i ferd med å bli ødelagt. Vi kommer ikke videre før vi har lagt dette bak oss»

4. november: Forholdet anmeldes, mannen bringes til avhør og i arrest. Han løslates like etter, ifølge daværende påtaleansvarlig i Innlandet Politidistrikt «fordi vilkårene for varetektsfengsling ikke er oppfylt». Vilkår er bevisforspillelse, gjentagelsesfare eller unndragelsesfare.

Mor rasker sammen eiendeler og flytter umiddelbart med barn. Jenta må transporteres fra midlertidig bopel flere mil unna til skole. I tiden etter oppsøker stefar henne der, og observeres i prat med henne av ansatte. Han forfølger også mor da hun henter deres felles barn i barnehage.

9. november: Bendik Støen Thoresen oppnevnes som den mindreårige jentas bistandsadvokat.

11. november: Fordi mor har en relasjon til siktet stefar, ber politiet om at det oppnevnes setteverge. Fylkesmannen i Oppland fatter vedtak om oppnevning. En kvinne i 70-årene uten noe kjennskap til jenta skal ivareta 14-åringens interesser under hele etterforskningen til rettssaken er ferdig behandlet i rettsapparatet. Grunn: Foreldrene anses som inhabile, heter det i vedtaket.

16. november: Jentas mor og far er skilt, men er gode venner og har delt omsorg for 14-åringen, hvis diagnose gjør henne mer forsvarsløs enn alderen tilsier. Far er bosatt i et annet fylke, og blir avhørt som vitne. Det avklares at han ikke har noen relasjon til siktet stefar.

Far har aldri hatt status som mistenkt. Etter at overgrepene avdekkes, besøker han daglig sin eks-kone og datter, som nå har behov for ekstra oppfølging. Datteren bor også delvis hos far og hans familie.

24. november: Etter nær tre uker erkjenner stefaren seksuelle overgrep i avhør etter å ha blitt konfrontert med lydbåndopptakene. Inntil da har han blånektet.

Far blir i strid med lovverket ikke gjort kjent med Fylkesmannens vedtak om at han er umyndiggjort, og ikke kan ivareta datterens interesser. Heller ikke Gjøvik Tingrett blir informert. Denne oppgaven tilligger ifølge Fylkesmannen politiet.

Vergemålet blir oppdaget ved en tilfeldighet nær ett og et halvt år etter at overgrepene ble avslørt. I tidsrommet får far marginalt med informasjon om utvikling i saken.

2016:

Mars 2016: Mor og barn flytter, og ny bistandsadvokat i dette fylket blir oppnevnt: Johannes Bakkevig. Dette blir ikke formidlet til den først oppnevnte bistandsadvokaten av politiet i Innlandet, Bendik Thoresen. Han fortsetter derfor å purre politiet om saksgangen.

19. juli: Etterforskningen er fullført etter nær ni måneder, ifølge påtalemyndighetene. Lydbånd og biologiske spor er analysert, tilståelse foreligger. Men så stopper prosessen opp; Innlandet politidistrikt legger saken vekk. Det er sommerferie og lav bemanning.

7. september: To dager etter at bistandsadvokat nr. 2, Johannes Bakkevig, purrer sakens første politietterforsker på et lokalt lensmannskontor i Innlandet Politidistrikt per telefon, sender politiet saken til Statsadvokaten i Hedmark og Oppland, slik at de kan ta ut tiltale. Det gjøres uken etter.

13. september: Politiet får saken i retur. Nå skal de normalt sende den til Gjøvik tingrett for såkalt berammelse, det vil si få fastsatt tid for når straffesaken kan settes opp der.Men igjen blir det stille. Ifølge påtaleansvarlig Marte Johansen, fordi de ønsker å etterforske noe annet som kan kaste lys over saken.

30. september: Advokat Bakkevig henvender seg til Innlandet på telefon.

22. november: Advokat Bakkevig henvender seg til sakens påtaleansvarlig, politiadvokat Marte Johansen på telefon.

2. desember: Mor anmelder sin tiltalte eks-samboer for vold og mishandling. Politiet etterforsker, men henlegger saken. Forholdene, som ifølge mor skal ha foregått i lang tid, er ikke med i tiltalen mot mannen i 50-årene.

Så tar politiet juleferie og det blir nytt år. Det er gått rundt 420 dager siden tiltalte ble anmeldt.

(Tidslinjen fortsetter under bildet)

FORELDRENE: Tiden etter at overgrepene ble avslørt har vært et mareritt for foreldrene. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter



2017:

31. januar. Far er opprørt fordi saksgangen trekker ut, tilståelse, lydbåndopptak og biologiske bevis til tross. Ifølge ham og mor bærer jenta preg av overgrepene, og agerer deretter. Han vil ha mannen i 50-årene stilt for retten og straffet. Han er far, men har ikke fått noe informasjon fra politi- eller påtalemyndighet siden overgrepet ble avdekket. Han bestemmer seg for å skrive til Riksadvokaten.

2. februar: Advokat Bakkevig kontakter statsadvokat Jo Christian Jordet I Hedmark og Oppland, som opplyser at han skal skrive til politiet.

11. februar: Far klager saken inn til Riksadvokaten, og ber om at det oppnevnes nytt statsadvokatembete. Han påpeker at det er gått 15 måneder siden overgrepet ble avdekket, og at Riksadvokaten tre år tidligere i brev til Justis- og beredskapsdepartementet har anmodet om at saksbehandlingen i slike saker ikke skal overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet.

«Vår familie er i ferd med å bli ødelagt. Vi kommer ikke videre før vi har lagt dette bak oss», skriver far.

15. februar: Fire dager senere får han svar fra statsadvokat Jo Christian Jordet i Hedmark og Oppland, som sier han etter avtale svarer på vegne av Riksadvokatembetet. Jordet redegjør for saksgangen overfor far, og understreker at selv om tilståelse forelå 24. november 2015, er det en rekke etterforskningsskritt som tar tid: Analyse av biologiske spor, analyse av databeslag og utskrift av tilrettelagt avhør med jenta.

Saken var ferdig etterforsket i juli 2016, før den trolig «ble liggende hos politiet til etter sommerferien», skriver Jordet, og tilføyer:

Statsadvokaten mottok saken fra politiet den 7. september, tok ut tiltale og returnerte den til politiet. Han forklarer videre at årsaken til at saken ikke ble berammet, ifølge politiet, er at de etter at tiltalen ble tatt ut «har måttet utføre etterforskning som ikke har relasjon til din datters sak, men som jeg av taushetsplikt ikke kan gå inn på. Dette er nå sluttført».

Men saken han sikter til er trolig voldsanmeldelsen mot tiltalte fra jentas mor. Den leverte hun i desember 2016, tre måneder etter at politiet fikk tiltalen i retur. Dette vil ikke påtaleansvarlig bekrefte.

Jordet avslutter med at politiet nå opplyser at de vil sende saken til tingretten på Gjøvik for berammelse. Kopi av brevet blir sendt til Riksadvokaten, og den som statsadvokat Jordet feilaktig tror er jentas bistandsadvokat, Bendik Støen Thoresen, bistandsadvokat nr. 1. Men ett år tidligere, mars 2016, hadde tingretten altså oppnevnt Johannes Bakkevig som jentas bistandsadvokat. Han får ikke brevet.

19. februar: Far skriver igjen til statsadvokat Jordet. Han legger ved skriv fra Oslo Universitetssykehus, som bekrefter at saksbehandlingstiden for analyse av biologiske spor er senket fra 100 dager i 2010 til 21 dager i 2014. Far skjønner heller ikke at det tar åtte måneder å skrive ut et avhør, eller få analysert en datamaskin. Riksadvokaten får kopi av brevet.

22. februar: Riksadvokaten velger nå også å svare far. Han har mottatt brevene fra både far og statsadvokat Jordet, og skriver at de ved gjennomgang av de elektroniske saksdokumentene i Hedmark og Oppland konstaterer at «det til tross for en tidlig erkjennelse fra siktedes side, har vært atskillig ‘liggetid’ i saken, hvilket er meget uheldig».

Brevet er signert riksadvokat Tor-Aksel Busch selv. Han kaller henvendelsen fra far berettiget, og lover å purre. Brevet sendes derfor også til Gjøvik tingrett, ifølge Busch «i håp om at det kan bidra til å påskynde selve berammelsen».

Busch gir på dannet juristspråk statsadvokatembetet mer eller mindre marsjordre om å følge dette opp, blant annet med inspeksjoner:

«Det er ingen tvil om at Riksadvokaten har stor oppmerksomhet mot politiets og påtalemyndighetens saksbehandlingstid. Deres negative erfaringer er til nytte i våre bestrebelser for å bedre forholdene», skriver han.

27. februar: Far korresponderer med bistandsadvokat Bakkevig, og ber om innsyn i alle dokumenter i saken. Han ser da at Bakkevig i løpet av de 13 månedene han har hatt saken, har purret skriftlig en gang, det er til statsadvokat Jordet 19. februar. Han engasjerer Mona Høiness, som oppnevnes av Gjøvik tingrett som jentas bistandsadvokat i straffesaken 1. mars.

Saken er nå berammet 29. og 30. mai.

31. mars: Etter at Høiness i flere uker har jobbet med saken og gjennomgått dokumentene sammen med foreldrene, blir hun brått enlediget – avskjediget - av samme Gjøvik tingrett. Grunn: Der har man ikke kjent til at det var en verge oppnevnt i saken, fremgår det av rettsdokumentene. Vergen som Fylkesmannen i vedtaket fra 11. november 2015 har oppnevnt har telefonisk formidlet at hun bestemmer at advokat Johannes Bakkevig skal være jentas bistandsadvokat. Beslutningen sendes også tidligere oppnevnt bistandsadvokat Bendik Støen Thoresen, som på denne måten får opplyst at han ikke lenger er bistandsadvokat.

Dette er første gang far får opplyst at han ikke er verge for sin egen datter. Det er første gang har hører navnet til den kvinnelige vergen i 70-årene.

4. april: Far skriver til dommerfullmektig Edvard Horn Welle-Strand i Gjøvik Tingrett, som administrerte saken der advokat Mona Høiness først ble oppnevnt, og senere avskjediget. Brevet går også til statsadvokaten og Riksadvokaten. Han får svar fra tingretten om at de forholder seg til at det er oppnevnt verge, og at det er vergen som bestemmer hvem som skal være bistandsadvokat for fornærmede – hans datter. Han får ikke svar på sitt spørsmål om hva vergen har foretatt seg i løpet av alle disse månedene. Tingretten skiver at de vil ikke foreta seg mer i saken.

10. april: Far klager nå på Fylkesmannens vedtak fra november 2015, som gjør at han ikke kan ivareta sin datters interesser under straffesaken. Ifølge vedtaket skal kvinnen i 70-årene ta alle avgjørelser på vegne av hans datter til saken er avgjort i rettsapparatet.

Far er i kontakt med saksbehandler flere ganger. Fylkesmannen opprettholder vedtaket.

20. april: Klagen sendes dernest Statens Sivilrettsforvaltning (SRF), som gir Fylkesmannens vedtak og saksbehandling det glatte lag. De opphever umiddelbart vedtaket om verge. Det bryter med vergemålsloven. SRF gjør også Fylkesmannen oppmerksom på at Fylkesmannen er pliktig til å dekke fars eventuelle sakskostnader for klagen.

En måned før straffesaken skal opp for retten får far og mor lov til å ivareta jentas interesser.

Advokat Mona Høiness har i mellomtiden påtatt seg annen sak. Foreldrene til den overgrepsutsatte jenta har valgt å fortsette med Johannes Bakkevig som bistandsadvokat.

Saken skal opp i Gjøvik Tingrett 29. og 30. mai 2017 med dommerfullmektig Edvard Horn Welle-Strand som rettens administrator. 

Da er det gått rundt 570 dager siden overgrepene ble anmeldt, 4. november 2015.

Tiltalebeslutningen er datert 13. september 2016.

LES SAKEN: «Vår familie er i ferd med å bli ødelagt. Vi kommer ikke videre før vi har lagt dette bak oss»

** ABC Nyheters tidslinje er representativ, men ikke uttømmende, og er basert på innsyn i en rekke saksdokumenter, brev, eposter og samtaler med påtalemyndighet, politiet, advokater, verge, eksterne dommere, Fylkesmannen og pårørende. Sistnevnte har gitt fullmakt til å oppheve taushetsplikten.

Populært